Redigerer Korstog (avsnitt)

== Korstogene og jødene ==
På korsfarertiden var det en rekke massakrer på jødene, noen i Det hellige land, andre i Europa. Dette skjedde først i Tyskland og Ungarn, og senere også i Frankrike og England. I Det hellige land og Syria ble mange jøder massakrert sammen med muslimene når byer ble inntatt. Pavene forsøkte å motvirke dette blant annet med en rekke [[pavelig bulle|bulle]]r. Den første kom rundt 1120 fra [[pave Callistus II]], og tok sikte på å beskytte jøder som hadde lidd under [[det første korstog]], og som endte med at mer enn fem tusen jøder ble drept i Europa. Bullens navn, ''[[Sicut Judaeis]]'', ble først brukt av [[Gregor I den store|pave Gregor I]] (590-604) i et brev rettet til biskopen av [[Napoli]]. Også da hadde paven understreket jødenes rett til å «nyte sin lovgitte frihet».

Bullen ''Sicut Judaeis'' ble fulgt opp med tilsvarende formaninger av mange paver: [[Alexander III (pave)|Alexander III]], [[pave Celestin III|Cølestin III]] (1191–1198), [[Pave Innocens III|Innocens III]] (1199),<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.fordham.edu/halsall/source/inn3-jews.html
 |tittel = Innocent III: Letter on the Jews 1199
 |besøksdato = 2006-11-27
 |verk = Internet Medieval Source Book
 |utgiver = Fordham University
|dato = 1996
 |forfatter = Halsall, Paul
 }}</ref> [[Pave Honorius III|Honorius III]] (1216), [[pave Gregor IX]] (1235), [[pave Innocens IV]] (1246), [[pave Alexander IV|Alexander IV]] (1255), [[pave Urban IV]] (1262), [[pave Gregor X]] (1272 og 1274), [[pave Nikolas III]], [[pave Martin IV]] (1281), [[pave Honorius IV]] (1285–1287), [[pave Nikolas IV]] (1288–1292), [[pave Klemens VI]] (1348), [[pave Urban V]] (1365), [[pave Bonifatius IX]] (1389), [[pave Martin V]] (1422) og [[pave Nikolas V]] (1447).<ref>The Apostolic See and the Jews, Documents: 492-1404; Simonsohn, Shlomo, p.68,143,?,211,242,245-246,249,254,260,265,396,430,507; [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=438&letter=P Jewish Encyclopedia on the Popes].</ref>

Bullen forbød under trussel om [[ekskommunikasjon]] de kristne blant annet å tvinge jøder til konversjon, eller å skade dem, eller frata dem deres eiendom, eller forstyrre deres feiring av egne festdager, eller å krenke deres gravsteder.

At denne kirkelige lovgivningen ikke stanset alle slike overgrep mot jøder viser at kirkens makt var begrenset.

Samtidig hadde også kirken selv innført bestemmelser som innskrenket jøders frihet. To av bestemmelsene fra [[Det fjerde laterankonsil]] i 1215 handlet om dette. Canon 68 fastla at jøder og [[sarasenere]] (det vil si muslimer) skulle kle seg slik at de kunne skjelnes fra kristne. I can. 69 het det at jøder  ikke måtte gå utendørs i de fire siste dagene frem til [[Påskedag]], og de måtte ikke gis offentlige embeter som gjorde dem til kristnes foresatte på noen måte.