Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

== Forventede fremtidige endringer i biologiske systemer ==
Betydelige forstyrrelser i økosystemer er anslått til å øke med fremtidige klimaendringer. Eksempler på forstyrrelser er [[brann]], [[tørke]], [[skadedyr]]angrep, invasjon av nye [[art]]er, [[storm]]er og [[korallbleking]]. Stress forårsaket av klimaendringer kommer i tillegg til andre påkjenninger på økologiske systemer, som for eksempel arealbruksendringer, degradering av landjord, [[jordbruk]] og [[forurensning]]. Dette forventes å gi betydelig skade på, eller fullstendig tap av flere unike [[økosystem]]er, samt [[utryddelse]] av kritisk truede arter.<ref>Van Riper, Charles. (2014) [https://purl.fdlp.gov/GPO/gpo50857 Projecting Climate Effects on Birds and Reptiles of the Southwestern United States.] Reston, Va.: [[Innenriksdepartementet (USA)|U.S. Department of the Interior]], [[U.S. Geological Survey]].</ref>

=== Observerte effekter på biologiske systemer ===
[[Fil:A_vast_array_of_physical_and_biological_systems_across_the_Earth_are_being_affected_by_human-induced_global_warming_(low-res).png|alt=refer to caption|miniatyr|460x460pk| Et bredt spekter av fysiske og biologiske systemer over hele Jorden blir påvirket av menneskeskapt global oppvarming.<ref>{{cite web | date=desember 2008 | author=Rosenzweig, C. | title=Science Briefs: Warming Climate is Changing Life on Global Scale | publisher=Website of the US National Aeronautics and Space Administration, Goddard Institute for Space Studies | url=http://www.giss.nasa.gov/research/briefs/rosenzweig_02/ }} {{Wayback|url=http://www.giss.nasa.gov/research/briefs/rosenzweig_02/ |date=20170108044511 }}</ref> {{Byline|[[NASA]]|type = Kartskisse av}}]]

Klimaendringer de siste tiårene (2014) har forårsaket endringer i biologiske systemer på alle verdens kontinenter og i havene.<ref name=FCB40>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 40.]]</ref> Det foreligger tusenvis av vitenskapelige studier fra 1980-årene og opp til i dag (2014) som underbygger dette.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 38.]]</ref> Påvirkninger fra nyere klimarelaterte ekstremer, som for eksempel [[varmebølge]]r, [[tørke]], [[flom]], [[syklon]]er og [[skogbrann]], avdekker en betydelig sårbarhet som enkelte økosystemer har i møte med dagens klimaendringer (veldig høy konfidens). Konsekvensene av slike klimarelaterte ekstremer inkluderer endring av økosystemer.<ref name=FCB40/>

Mange dyr og planter som lever på landjorden og i ferskvann har endret sin geografiske utbredelse og sesongvise aktivitet, samt at antallet er endret. Dette er en respons på klimaendringene de siste årtier (høy konfidens). Mange steder i verden er det observert økt dødelighet for trær, som også er relatert til klimaendringer. En annen endring er forstyrrelser av økosystemer som enten øker i styrke eller antall, på grunn av for eksempel tørke, sterk vind, branner og sykdomsutbrudd. Slike hendelser er observert mange steder i verden og er i noen tilfeller forklart som konsekvens av klimaendringer (middels konfidens).<ref name=FCB44>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 44.]]</ref>

Eksempler på observerbare endringer i Europa for biologiske systemer på landjorden er tidligere løvsprett og modning av frukt for trær i tempererte og boreale skoger (høy konfidens), etablering av stadig flere fremmede plantearter (middels konfidens), at trekkfugler ankommer tidligere på våren enn i 1970-årene (middels konfidens), at skoggrensen trekker høyere opp (lav konfidens) og at større arealer som er utsatt for skogbranner i [[Portugal]] og [[Hellas]] (høy konfidens).<ref name=FCB44/>

Noen eksempler på endringer i økosystemer til havs er utbredelse av [[dyreplankton]] lenger nord, fisk og sjøfugler i nordøstlige deler av [[Atlanterhavet|Atlanteren]] (høy konfidens), at fisk endrer utbredelse mot nord og mot dypere vann (middels konfidens), endret fenologi for [[plankton]] (sesongvariasjoner) i nordøstlige deler av Atlanteren (middels konfidens) og spredning av varmekjære arter i Middelhavet (middels konfidens). Mange av disse endringene blir også påvirket av andre faktorer enn klima, men for alle er det vurdert at klimaendringer spiller en stor rolle.<ref name=FCB44/>

Oppvarming har forårsaket, og vil fortsette å forårsake, endringer i antall, geografisk distribusjon, migrasjonsmønstre og tid for sesongsykluser for marine arter (veldig høy konfidens). Dette vil skje parallelt med reduksjon av populasjonsstørrelser (middels konfidens). Dette har resultert i, og vil fortsette å resultere i, endring av interaksjoner mellom arter, slik som konkurranse og dynamikken mellom [[predator]]er og [[byttedyr]] (høy konfidens). En rekke marine organismer er dessuten sårbare, ut fra deres ulike evne til å leve innenfor et bestemt temperaturintervall.<ref name=FCB47>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 47.]]</ref>

=== Forventede fremtidige konsekvenser for biologiske systemer ===
==== Økosystemer på landjorden og i ferskvann ====
[[Fil:Klein Namutomi Waterhole, Namibia.jpg|mini|Klimaendring vil etterhvert bli en stor trussel mot [[Biologisk mangfold|biodiversitet]], i tillegg til andre faktorer som arealbruksendringer. Afrikas fugle- og dyreliv er spesielt utsatt, og det er estimert opptil {{nowrap|50 %}} reduksjon av mange arter innen 2100. Bildet viser Klein Namutomi Waterhole i [[Namibia]].<ref>{{Kilde www | forfatter= Chelsea Harvey | url= https://www.scientificamerican.com/article/climate-change-is-becoming-a-top-threat-to-biodiversity/ | tittel= Climate Change Is Becoming a Top Threat to Biodiversity | besøksdato= 28. mai 2018 | utgiver= Scientificamerican| arkiv_url= | dato = 28. mars 2018 }}</ref>]]

Klimaendringer forventes å bli en stor stressfaktor på økosystemer i ferskvann og i havet i andre halvdel av det 21. århundre. Påvirkningen forventes å bli spesielt stor for scenarier med medium (RCP6.0) eller stort (RCP8.5) utslipp av klimagasser (høy konfidens). Frem til 2040 vil imidlertid menneskelig påvirkning som arealbruksendringer, forurensning og vannressursforvaltning ha størst påvirkning på økosystemer på landjorden (middels konfidens) og i ferskvann (høy konfidens).<ref name=FCB67>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 67.]]</ref>

Noen modellstudier har påvist stor risiko for skogbranner i deler av verden for en oppvarming under {{nowrap|4 °C}}. En slik oppvarming innebærer en betydelig økning for risiko for utryddelse av arter på landjorden og i ferskvann, selv om det er lav enighet om antallet arter som er i fare. Økt ødeleggelse av [[korallrev]] forventes med betydelig innvirkning på slike økosystemer (høy konfidens). Vurdering av potensielle økologiske virkninger ved en oppvarming over {{nowrap|4 °C}} innebærer høy risiko for omfattende tap av biodiversitet med samtidig tap av økosystemtjenester (høy konfidens).<ref name=FCB63>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 63.]]</ref>

Mange [[art]]er vil ikke ha mulighet for å forflytte seg til områder med passende [[klima]] ved middels eller store klimaendringer (RCP4.5, 6.0 og 8.5) i løpet av det 21. århundre (middels konfidens). Endringer i henhold til [[scenario]] med små klimaendringer (RCP2.6) vil gi mindre problemer. Arter som ikke har evne til å tilpasse seg et nytt klima tilstrekkelig fort vil enten reduseres i antall, eller dø ut i visse utbredelsesområder eller i alle. Økt dødelighet for trær og reduserte skogsområder er forventet å skje i mange regioner i løpet av det 21. århundre. Dette på grunn av økt temperatur og tørke (middels konfidens). Redusert utbredelse av skog gir risiko for mindre karbonlagring, samt redusert [[biologisk mangfold]], nedgang i produksjon av trevirke, dårligere vannkvalitet, svekket livskvalitet og mindre økonomisk aktivitet. Forskjellige tiltak for å hjelpe arter å emigrere, reduserer skogbranner og oversvømmelser kan redusere, men ikke eliminere disse risikoene.<ref name=FCB67/>

[[Fil:Лиственницы..jpg|mini|Russisk nordområder med [[tundra]]. Det er forventet å skje endringer av blant annet  artssammensetningen, vegetasjonsdekket og utbredelsen av denne typen natur på grunn av tining av [[permafrost]] forårsaket av varmere klima.<ref name=FCB6768/>]]

Det forventes stor økning av risikoen for utryddelse av arter på landjorden og i ferskvann på grunn av klimaendringer frem mot og etter 2100. Dette fordi klimaendringer skjer samtidig med andre stressfaktorer som endringer i [[habitat]]er, overutnyttelse, [[forurensning]] og [[Invaderende art|invaderende nye arter]] (høy konfidens). Denne risikoen øker i alle scenariene for klimagassutslipp, ut fra styrken og hastigheten på klimaendringene. Det er gjort mange modellberegninger for utryddelse av arter i fremtiden, men det er lav enighet om blant annet omfang av arter som står i fare, hvor det skjer og utviklingen i tid.<ref name=FCB67/>

I løpet av det 21. århundre vil scenarier for medium og høye utslipp av klimagasser (RCP4.5, 6.0 og 8.5) gi stor risiko for brå og irreversible endringer på regional skala for sammensetning, struktur og funksjoner for økosystemer på landjorden, i ferskvann og i våtmarksområder (middels konfidens). Eksempler på omfattende konsekvenser av klimaendringer er boreale tundrasystemer i [[arktisk klima|arktiske områder]] (middels konfidens) og i [[Amazonasregnskogen|regnskogen i Amazonas]] (lav konfidens). Det forventes at fortsatte klimaendringer vil forandre artssammensetningen, vegetasjonsdekket, drenering og utbredelsen av tundrafrost i det boreale tundrasystemet. Dette vil i sin tur føre til mindre [[albedo]] og avgi klimagasser (middels konfidens), som vil være umulige å avdempe med noen form for tiltak (høy konfidens). For skogen i Amazonas vil økt og omfattende tørke sammen med arealbruksendringer og skogbranner føre til at mye av den transformeres over til annen type vegetasjon. Det forventes at ny vegetasjon som er mindre følsom for tørke og brann vil danne nye økosystemer, noe som gir risiko for tap av biodiversitet og redusert opptak av karbondioksid fra atmosfæren (lav konfidens). Store reduksjoner av nedhugging av [[regnskog]]en og tiltak mot skogbrann vil redusere risikoen for brå endringer i Amazonas, samt begrense disse, som i seg selv utgjør negative innvirkninger (middels konfidens).<ref name=FCB6768>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 67–68.]]</ref>

==== Kystnære økosystemer ====
[[Fil:Sundarbans.jpg|mini|[[Sundarbans]] er et [[sump]]- og [[delta]]landskap ved munningen av [[Gangeselven]] i [[Bengalbukten]], kjent for å ha et svært variert biologisk mangfold. Stigende havnivå og andre naturødeleggelser er forventet å skade {{nowrap|75 %}} av området innen utgangen av det 21. århundret.<ref>[http://whc.unesco.org/documents/publi_climatechange.pdf Case Studies of Climate Change], UNESCO, 2007</ref>{{byline|NASA Earth Observatory}}]]

Den prognoserte [[havnivåstigning]]en frem til 2100 og etter vil bety at lavereliggende områder og kystnære økosystemer i større grad blir utsatt for oversvømmelser og erosjon (veldig høy konfidens). I tillegg vil press fra [[befolkningsvekst]], økonomisk utvikling og [[urbanisering]] føre til merkbart mer stress for kystnære økosystemer (høy konfidens). Kostnadene for å tilpasse områdene til disse endringene vil noen steder være veldig høye. For noen lavereliggende utviklingsland vil ødeleggelser og kostnader for tilpasninger utgjøre mange prosent av deres brutto nasjonalprodukt.<ref name=FCB6768/>

==== Marine økosystemer ====
[[Fil:Underwater World.jpg|mini|[[Korallrev]] er noen av verdens mest produktive økosystemer, med svært stor artsrikdom. Mange steder står disse i fare for ødeleggelser på grunn av havforsuring, noe som med scenarier med medium eller store fremtidige klimagassutslipp vil bli et økende problem.]]

Den forventede oppvarmingen vil flere steder føre til invasjon av nye arter fra varmere farvann. Samtidig vil det oppstå utryddelse lokalt i tropiske og delvis lukkede farvann (middels konfidens).<ref name=FCB6768/>

Den stadig økende utbredelsen av soner med lite [[oksygen]]innhold og oksygenfrie «døde soner» forventes ytterligere å begrense habitatene for fisk og andre organismer som er avhengig av O<sub>2</sub> (middels konfidens). Fremtidens netto [[primærproduksjon]] i åpent hav er forventet å bli omfordelt og innen 2100 bli redusert globalt i alle scenariene (RCP2.6, 4.5, 6.0 og 8.5) for utslipp av klimagasser.<ref name=FCB6768/>

I scenariene for medium og høye klimagassutslipp (RCP4.5, 6.0 og 8.5) vil havforsuring bety en stor risiko for marine økosystemer, spesielt polare systemer og korallrev. Konsekvensene er relatert til fysiologi, oppførsel og populasjonsdynamikk for individuelle arter, helt fra enkle skapninger som planteplankton til dyr (medium til høy konfidens). Bløtdyr med kalkskall, pigghuder og koraller er mer følsomme enn krepsdyr (høy konfidens) og fisk (lav konfidens), med potensielt skadelige konsekvenser for fiskebestander. Havforsuring virker sammen med andre globale endringer (for eksempel oppvarming og reduserende oksygennivåer) og med lokale forandringer (for eksempel forurensning og [[eutrofiering]]) (høy konfidens). Samtidige pådrivere som oppvarming og havforsuring, kan føre til interaktive, komplekse og forsterkede virkninger for arter og økosystemer.<ref name=FCB6768/>

==== Endringer på regionalt nivå ====
Risikoene forårsaket av klimaendringer vil variere avhengig av tid og region og være bestemt av en rekke faktorer. Her følger en kort oversikt over verdensdelene:<ref name=FCB75>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 75.]]</ref>

* Afrika – mange økosystemer er påvirket av klimaendringer og fremtidige endringer er forventet å bli merkbare (høy konfidens). Flere arter påvirkes, og økosystemer endres, på grunn av endret klima og høyere CO<sub>2</sub>-konsentrasjon, selv om også arealbruksendringer og andre faktorer spiller inn. Havforsuring vil påvirke økosystemer i havet og spesielt korallrev (middels konfidens).<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 1202.]]</ref>

[[Fil:Frühling blühender Kirschenbaum.jpg|mini|Den tidligere blomstringen for løvtrær om våren er en indikator på konsekvenser av klimaendringer. {{Byline|Benjamin Gimmel}}]]

* Europa – klimaendringer vil med stor sannsynlighet føre til endringer for habitater og artsutbredelse og noen arter vil forsvinne lokalt (høy konfidens). Arter vil endre utbredelse over kontinentet, spesielt vil habitater for alpine planter reduseres (høy konfidens). Kystnære [[våtmark]]sområder vil forsvinne eller forskyves. Introduksjon og spredning av fremmede arter fra regioner utenfor Europa vil sannsynligvis øke (middels konfidens).<ref name=FCB75/>
* Asia – i mange deler av Asia vil områder med [[permafrost]] reduseres, det vil bli endring i utbredelse av planter, vekstrater og årstidssykluser. Kystnære og marine systemer som [[mangrove]]r, [[Stand|sandstrender]], [[saltsump]]er og korallrev vil være under økt press både på grunn av klimaendringer og andre faktorer. I den arktiske delen av Asia vil kombinasjonen av havnivåstigning og endring av permafrost, samt lengre isfrie deler av året, føre til økt kysterosjon.<ref name=FCB76>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 76.]]</ref>
* [[Australasia]] – det forventes vesentlige endringer i kystnære økosystemer og biologisk mangfold (høy konfidens).<ref name=FCB76/> Økende havnivå og hyppigere tilfeller av kraftig regnfall forventes å gi økt erosjon og dermed skade mange lavereliggende økosystemer. Flere arter som bare finnes i området vil få begrenset utbredelse, noen vil også forsvinne lokalt eller bli totalt utryddet.<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 77.]]</ref>
* Nord-Amerika – økosystemer er under økt press på grunn av høyere temperaturer, økt CO<sub>2</sub>-konsentrasjon og havnivåstigning, samt ekstreme værhendelser (veldig høy konfidens). I mange tilfeller forverres påvirkningen fra klimaendringer av menneskelig påvirkning som arealbruksendringer, invasjon av fremmede arter og forurensning (høy konfidens).<ref>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 78.]]</ref> Hyppigheten av skogbranner i vestlige deler av USA og Alaska forventes å øke, noe som vil gi store regionale endringer for disse økosystemene.<ref name=WUEX22>[[#WUEX|Wuebbles, Donald m.fl.: Executive summary fra ''Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I'' side 22.]]</ref>
* Sentral- og Sør-Amerika – endring av naturlige økosystemer medvirket av klimaendringer er hovedårsak til tap av biodiversitet og økosystemer (høy konfidens). Klimaendringer forventes å øke takten av artsutryddelse (middels konfidens). Kystnære og marine systemer, havnivåstigning og menneskelig påvirkning øker risikoen for lavere biodiversitet for og utryddelse av fiskearter, koraller og mangrover (høy konfidens).<ref name=FCB80>[[#FCB|Field, Christopher B. m.fl.: ''Impacts, Adaptation, and Vulnerability.'' side 80.]]</ref>
* Polare regioner – klimaendringer og andre påvirkninger utsetter disse områdene for risiko (høy konfidens): Spesielt vil isbjørn bli påvirket av redusert utbredelse av is, redusert vinteris og istykkelse. Både i Arktisk og Antarktis vil noen marine arter endre utbredelse på grunn av skiftende sjø- og isforhold (middels konfidens). Klimaendringer vil øke sårbarheten for økosystemer på landjorden på grunn av invasjon av fremmede arter (høy konfidens).<ref name=FCB80/>