Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

=== Folkelivsskildringer og vandrerromaner ===
Romanen ''[[Sværmere]]'' fra 1904 representerer en overgangsfase i forfatterskapet. I boka introduseres et økende element av bred folkelivsskildring i Hamsuns bøker. Dette står i kontrast til de subjektive, individualistiske hovedpersonene i 1890-tallsbøkene. Folkelivsinnslaget, humoren og de karakteristiske, folkekjære «Nordlandsroman»-trekkene utvikles videre i flere senere romaner: ''Benoni'' og ''Rosa'', ''[[August-trilogien]]''.

I ''Sværmere'' blir Hamsuns sedvanlige outsider satt inn i en bredere sosial ramme. «Den ytre virkelighet får en dominerende plass, og Hamsun dokumenterer en merkelig detaljkjennskap til det praktiske liv»<ref name="RNN" />. Oppkomlingen Rolandsen er en sjarmør og lykkeprins som gjennom en oppfinnelse vinner «prinsessa», [[nessekonge]]ns datter. Nessekongen ''Mack på Rosengaard'' presenteres som bror av den ''Mack på Sirilund'' vi kjenner fra ''Pan'', ''Benoni'' og ''Rosa''.
[[Fil:Knut Hamsun, by Anders Beer Wilse.jpg|thumb|right|Knut Hamsun fotografert av [[Anders Beer Wilse]], 1914]]

Hamsuns karakteristiske, ensomme vandrerskikkelse dukker opp igjen i trilogien ''[[Under Høststjernen]]'' (1906), ''[[En Vandrer spiller med Sordin]]'' (1909) og ''[[Den siste Glæde]]'' (1912). Vandreren kommer opprinnelig fra Nordland og heter ''Knud Pedersen'', og det er da nærliggende å oppfatte ham som en åndelig slektning av autor. I likhet med hovedpersonen i trilogien, kan man anta at også Hamsun selv på den tid var preget av høstlige stemninger. I løpet av de årene trilogien fant sin form, passerte Hamsun 50 år. Handlingen kretser rundt kapteinsgården Øvrebø, hvor Knud, en dikter på flukt fra bymiljøet og fra seg selv, får gårdsarbeid. Han forelsker seg i kaptein Falkenbergs kone Lovise, kommer i andre bind tilbake og erkjenner at kjærligheten har mistet sin ildfullhet, og blir etter hvert (i tredje bind) vitne til at ekteskapet på Øvrebø bryter sammen. Stemningen er preget av den «Aandens Afblomstringsalder» som Hamsun hadde skildret i et foredrag i 1900.<ref name="RNN" /> Parallelt med trilogien publiserte Hamsun også romaner fra andre miljø.

Dobbeltromanen ''Benoni'' og ''Rosa'' (begge bind utkom i 1908), skildrer det nordnorske handelsstedet ''Sirilund'' anno ca. 1870-75.<ref name="NMK75" /> Handelsmannen ''Mack'', som etter alt å dømme har [[Erasmus Zahl]] som modell, hersker som nessekonge/væreier, sosialt og økonomisk langt over sine omgivelser. Romanene skildrer Benoni Hartvigsens kjærlighetsforhold til Rosa, hans økonomiske eventyr og sosiale klatring.

Hamsun viderefører kombinasjonen av vandrermotiv og nordnorsk folkelivsskildring i [[August-trilogien|trilogien om August]]s møte med den lille bygda Polden: ''[[Landstrykere]]'' (1927), ''[[August (roman)|August]]'' (1930) og ''[[Men Livet lever]]'' (1933). Historien kan karakteriseres som en frodig [[pikareskroman]] preget av sosial satire og samfunnskritikk<ref name="HLIB" />. Hovedpersonen August er landstryker, skrønemaker og sjarmør. Han kan minne noe om Ibsens [[Peer Gynt]]<ref name="VLH" /> Han opererer som entreprenør og setter i gang store prosjekter. Forfatteren har tydeligvis hatt et ambivalent forhold til denne August; i utgangspunktet ser det ut til at August er tenkt som et skremmebilde, og «inkarnasjonen av troen på at alt nytt er godt»<ref name="HLIB" /> Flere litteraturhistorikere mener imidlertid at «dikteren har seiret over moralisten», og at han «er svak for Augusts sjarm og fantasi».<ref name="RNN" /><ref name="HLIB" /> August-trilogien tematiserer blant annet hjemstavn og rotløshet, og det moderne, industrialiserte samfunnets inntog i Nord-Norge.

I Hamsuns siste roman ''[[Ringen sluttet]]'' (1936) er hovedpersonen en ny variant av vandreren. Her er han nullstilt og har vendt tilbake til enkle forhold og et liv uten ambisjoner.