Redigerer Klasehodepine (avsnitt)

=== «Selvmordshodepine» og andre navn på lidelsen ===
På folkemunne er klasehodepine også kjent som ''selvmordshodepine'',<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> fordi smerten kan bli så uutholdelig at mange får ønsker om å avslutte livet sitt på grunn av den eller også forulykker på grunn av sanse- og bevissthetstapet som oppstår under anfall.<ref name="Cleveland Clinic (2014)"/><ref name="Mathisen (2016)"/><ref name="Andersson, Persson & Kjellgren (2017)"/><ref name="Lee ''et al. (2019)"/> Klaseanfall er angivelig verre enn både [[nyrestein]] og [[fødsel]].<ref name="Alstadhaug & Ofte (2015)"/> I en [[internett]]basert amerikansk studie oppga 55 % av {{nowrap|1 134}} deltakere at de hadde tenkt på selvmord, og 2 % hadde forsøkt å ta sitt eget liv.<ref name="Alstadhaug & Ofte (2015)"/> En studie publisert i 2021 viser at demoralisering kan være det sikreste tegnet på betydelig selvmordsrisiko.<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> Studien viser også at klasehodepine-rammede har en betydelig forhøyet risiko for selvmord, sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av friske mennesker.<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> Likeledes viser studien at risikoen er høyere enn tidligere antatt.<ref name="Koo, Bayoumi, Albanna ''et al.'' (2021)"/> En lang rekke pasienter har også begått selvmord, for å slippe fra smertene.<ref name="Fletcher (2015)"/> Faktisk er risikoen for selvmord blant personer med klasehodepine mer enn 20 ganger så høy som hos gjennomsnittet i befolkningen.<ref name="Hattle (2017)"/> Den økte risikoen for selvmord presiseres også i en ny (24. april 2019) multisenterstudie publisert i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet [[Cephalalgia (tidsskrift)|Cephalalgia]].<ref name="Lee ''et al. (2019)"/>

En nylig publisert (2020) britisk undersøkelse viser at, 64 % av pasientene som lider av klasehodepine har selvmordstanker.<ref name="Buture ''et al.'' (2020)"/> «''Britiske klinikere erkjenner forsinkelser i diagnostisering, feildiagnostisering og feilbehandling av klasehodepine.<ref name="Laguipo (2020)"/> Dette viser også en tidligere studie fra 2014.<ref name="Voiticovschi-Iosob, Allena, De Cillis ''et al.'' (2014)"/> Ansvaret for å foreskrive forårsaker pågående spenninger mellom primær- og sekundæromsorgen. Det er nødvendig med klare henvisnings- og behandlingsveier for primær hodepine for å forbedre pasientens resultater og helsekostnader.''» Dette hevder professor Lisa Dikomitis ved Keele University, sammen med nevrologer ved Hull York Medical School, King's College London og Ghent University, Belgia.<ref name="Buture ''et al.'' (2020)"/> Og det er ingen grunn til å tro at dette er særlig annerledes i verken Norge eller resten av Skandinavia.

En nyere studie blant 203 leger med erfaring i hodepine fra 48 ulike nasjoner viser:<ref name="Trejo-Gabriel-Galan, Aicua-Rapún, Cubo-Delgado & Velasco-Bernal (2018)"/>
* at 1 % av alle selvmord skyldes primære hodepiner, og at selvmordsforsøk er 10 ganger så vanlig blant folk med primære hodepiner.
* at {{nowrap|70–80 %}} av hodepinene som fører til selvmord eller forsøk på selvmord er enten klasehodepine eller migrene.
* at individuelt blant disse pasientene, så har personer med klasehodepine større risiko enn personer med migrene. Psykiatrisk historikk øker risikoen.
* at mer enn halvparten av legene tror at mer effektiv behandling vil føre til færre selvmord.

Noen kaller også lidelsen ''alarmklokkehodepine'' eller ''vekkerklokkehodepine'', fordi anfallene opptrer så regelmessig «at man kan stille kokka etter dem» (spesielt om natten).<ref name="Beck (2013)"/> Andre navn på sykdommen er ''rød migrene'' og ''histaminhodepine''. Det første fordi man tidligere trodde det var en variant av migrene, det andre fordi [[histamin]]er kan utløse anfall.<ref name="NHF (2018b)"/>