Redigerer
Karbondioksid
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Andre bruksområder === Karbondioksid var opp til 1950-årene, vanlig i brukt som [[bedøvelse]] for mennesker, spesielt i USA,<ref>A. A. LaVerne: ''Rapid coma technique of carbon dioxide inhalation therapy.'' In: ''Diseases of the nervous system'', 14.5 (1953), S. 141.</ref> og ble den gangen vurdert som svært tilfredsstillende. Etter dette er mer effektive [[anestetikum]] innført. Imidlertid brukes fortsatt en metode med bedøving med karbondioksid før [[slakting]] av dyr.<ref>B. Nowak, T.V. Mueffling, J. Hartung: ''Effect of different carbon dioxide concentrations and exposure times in stunning of slaughter pigs: Impact on animal welfare and meat quality.'' In: ''Meat Science.'' 75, 2007, S. 290–298, [[doi:10.1016/j.meatsci.2006.07.014]].</ref> [[Gris]]er blir ført ned i grupper via en heis i en grop med en atmosfære som inneholder minst 80 % karbondioksid, hvor de mister bevisstheten. Denne prosedyren er kontroversielt og intensiv innsats gjøres for å forbedre metodene ut fra et [[dyrevern]]perspektiv.<ref>Roswitha Nitzsche: ''Verbesserung des Tierschutzes bei der Schweineschlachtung durch Neugestaltung des Zutriebs zur und in die CO<sub>2</sub>-Betäubungsanlage, Abschlussbericht, BLE – Forschungsvorhaben 05UM012/W'', o. J. (2008), Max Rubner – Institut, Institut für Sicherheit und Qualität bei Fleisch, Arbeitsbereich Technologie, Kulmbach [http://download.ble.de/05UM012_W.pdf Online PDF], 1,3 MB. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref><ref name="TSB2012">ohne Verfasser: ''Systemimmanente Probleme beim Schlachten.'' Stand 21. August 2012, Deutscher Tierschutzbund e. V., Bonn 2012 [http://www.tierschutzbund.de/fileadmin/user_upload/Downloads/Hintergrundinformationen/Landwirtschaft/Systemimmanente_Probleme_beim_Schlachten.pdf Online PDF] {{Wayback|url=http://www.tierschutzbund.de/fileadmin/user_upload/Downloads/Hintergrundinformationen/Landwirtschaft/Systemimmanente_Probleme_beim_Schlachten.pdf |date=20160406095235 }}, 78 kB. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref><ref name="TVT_2007">Tierärztliche Vereinigung für Tierschutz (Hrsg.): ''Tierschutzgerechtes Schlachten von Rindern, Schweinen, Schafen und Ziegen. Merkblatt Nr. 89'', 2007, Eigenverlag, Bramsche [http://www.tierschutz-tvt.de/merkblaetter.html#c98 Online]. Abgerufen am 22. Dezember 2013.</ref> Fisk blir lamslått ved å innføre gassformig karbondioksid eller ved å tilsette kullsyre i vannet.<ref>Lindsay G. Ross und Barbara Ross (Hrsg.): ''Anaesthetic and Sedative Techniques for Aquatic Animals. Third Edition,'' 2008, Blackwell Publishing, Oxford, ISBN 978-1-4051-4938-9, Kap. 9: ''Anaesthesia of Fish: II. Inhalation Anaesthesia Using Gases'', S. 127–135.</ref> Metoden med å bedøve slaktedyr med karbondioksid er underlagt ulike restriksjoner i forskjellige land, for eksempel bestemmelser for hvilke dyr som tillates bedøvd på denne måten. Karbondioksid blir anvendt som avføringsmiddel i form av stikkpiller. Ved utvikling av natriumdihydrogenfosfat og natriumbikarbonat under oppløsning av stikkpillen blir karbondioksid frigjort og ekspanderer i tarmen, noe som i sin tur utløser avføringsrefleksen.<ref>T. Frieling: ''Diagnostik bei anorektalen Erkrankungen.'' In: ''Praxis'' 96.7 (2007): S. 243–247.</ref> Karbondioksid virker som et [[gjødsel]], og brukes som det i [[drivhus]]. Grunnen til dette er mangelen på karbondioksid forårsaket av plantenes fotosyntese som forbruker CO<sub>2</sub>. Ved utilstrekkelig påfylling av frisk luft, spesielt om vinteren når ventilasjonen er lukket kan dette bli et problem. Karbondioksidet blir enten innført direkte som en ren gass eller som et forbrenningsprodukt av propan eller naturgass. Dette resulterer i en kobling av gjødsling og oppvarming. Den mulige økning av utbytte avhenger av omfanget av mangel på karbondioksid og i hvilken grad planter er utsatt for lys.<ref>S. C. Wong: ''Elevated atmospheric partial pressure of CO<sub>2</sub> and plant growth.'' In: ''Oecologia.'' 44, 1979, S. 68–74, [[doi:10.1007/BF00346400]].</ref> Karbondioksid blir anvendt i akvarier som et gjødsel for vannplanter. Ved tilførsel av organisk materiale øker karbondioksidinnholdet i vannet ved åndedrett på bekostning av oksygeninnholdet.<ref>{{kilde www |url=http://de.mongabay.com/fish/07.html |tittel=Pflanzenpflege in Aquarien |utgiver=Mongabay.com |besøksdato=2013-12-22 |arkiv-dato=2013-12-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131222085610/http://de.mongabay.com/fish/07.html |url-status=yes }}</ref> CO<sub>2</sub> anvendes for å fange blodsugende [[insekt]]er og [[smittebærer]]e. Disse bruker karbondioksid som forekommer i pusten til verten til å orientere seg etter. Det blir frigjort fra [[tørris]], fra gassflasker eller fra forbrenning av propan eller [[butan]]. Dette lokker insekter i nærheten til å bli dratt inn i et eget innsug.<ref>Y. T. Qiu, J. Spitzen, R. S. Smallegange, B. G. J. Knols: ''Monitor systems for adult insect pests and disease vectors.'' In: W. Takken & B.G.J. Knols (Hrsg.) ''Ecology and control of vector-borne diseases'', volume 1: ''Emerging pests and vector-borne diseases in Europe.'' Wageningen Academic Publishers, ISBN 978-90-8686-053-1, S. 329–353.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon