Redigerer Jupiter (avsnitt)

=== Romsonder ===
{{Utdypende artikkel|Utforskningen av Jupiter}}
Siden 1973 har en rekke automatiserte romsonder besøkt Jupiter. ''[[Pioneer 10]]'' var den første som gikk tilstrekkelig nær Jupiter til å avsløre egenskaper og fenomener ved solsystemets største planet.<ref name="Pioneer 10" /><ref name="GRC" />

Flyvninger til andre planeter innenfor solsystemet krever [[energi]] som er beskrevet som netto endring i hastigheten til en romsonde, eller ''delta v'' (Δv).<ref name="delta v" group="lower-alpha" /> Å komme inn i en [[Hohmann-bane]] fra jorden til Jupiter krever en Δv på 6,3&nbsp;km/s,<ref name="Fortescue2003" group="L" /> noe som er sammenlignbart med den Δv på 9,7&nbsp;km/s som kreves for å nå en lav jordbane.<ref name="Hirata2006" group="L"/> [[Gravitasjonsslynge|Gravitasjonshjelp]] gjennom en planetarisk forbiflyvning kan reduserer energibehovet, men fører samtidig til en lengre varighet på flyvningen.<ref name="delta-v" />

==== Forbiflyvninger ====
{| class="wikitable" style="float:right; margin-right:0; margin-left:1em;"
|+ Forbiflyvninger
|-
!Romsonde
!Nærmeste<br />avstand
!Avstand<br />(km)
|-
|''[[Pioneer 10]]''
|3. desember 1973
|style="text-align: right;"|{{formatnum:130000}}
|-
|''[[Pioneer 11]]''
|4. desember 1974
|style="text-align: right;"|{{formatnum:34000}}
|-
|''[[Voyager 1]]''
|5. mars 1979
|style="text-align: right;"|{{formatnum:349000}}
|-
|''[[Voyager 2]]''
|9. juli 1979
|style="text-align: right;"|{{formatnum:570000}}
|-
|rowspan="2"|''[[Ulysses (romsonde)|Ulysses]]''
|8. februar 1992<ref name="Chan2004" group="L"/>
|style="text-align: right;"|{{formatnum:408894}}
|-
|4. februar 2004<ref name="Chan2004" group="L"/>
|style="text-align: right;"|{{formatnum:120000000}}
|-
|''[[Cassini-Huygens|Cassini]]''
|30. desember 2000
|style="text-align: right;"|{{formatnum:10000000}}
|-
|''[[New Horizons]]''
|28. februar 2007
|style="text-align: right;"|{{formatnum:2304535}}
|}

[[Fil:Jupiter gany.jpg|thumb|''Voyager 1'' tok dette bildet av planeten Jupiter 24. januar 1979, mens den fremdeles var mer enn 40&nbsp;millioner&nbsp;km unna.]]

Siden 1973 har flere romsonder utført forbiflyvningsmanøvre innenfor observasjonsvidde for Jupiter. ''[[Pioneer-programmet|Pioneer]]''-sondene tok de første nærbildene av atmosfæren og flere av månene. De oppdaget at strålingsfeltene nær planeten var mye sterkere enn antatt, men begge romsondene overlevde oppholdet i dette miljøet. Banene til disse romsondene ble brukt til å finjustere anslagene for massen til det jovianske systemet. Okkultasjoner av radiosignalene fra planeten resulterte i bedre målinger av Jupiters diameter og graden av utflating ved polene.<ref name="Burgess1982" group="L" /><ref name="cosmology 101" />

Seks år senere forbedret ''[[Voyager-programmet|Voyager]]''-programmet vår forståelse av de galileiske månene. De oppdaget [[Jupiters ringer]] og bekreftet at den store røde flekken var antisyklonsk. Bildene viste at den røde flekken hadde endret nyanser fra oransje til mørk brun siden ''Pioneer''-oppdraget. Det ble oppdaget en torus av ioniserte atomer langs Ios bane, og man fant vulkaner på månens overflate, noen av de i ferd med å få utbrudd. Bak planeten observerte sonden lyn i nattsidens atmosfære.<ref name="voyager" /><ref name="Burgess1982" group="L" />

Solsonden ''[[Ulysses (romsonde)|Ulysses]]'' foretok i februar 1992 en forbiflyvningsmanøver for å oppnå en polar bane rundt solen. Under passeringen studerte sonden [[Jupiters magnetosfære]]. ''Ulysses'' manglet kameraer, og det ble ikke tatt bilder. Neste forbiflyvning fant sted 4. februar 2004, men på mye større avstand.<ref name="Chan2004" group="L"/>

I år 2000 fløy ''Cassini''-sonden forbi Jupiter på vei mot [[Saturn]] og ga noen av de bildene med høyest oppløsning som noen gang er tatt av planeten. 19. desember 2000 tok sonden et bilde av månen [[Himalia (måne)|Himalia]], men oppløsningen var for lav til at overflateformasjonene kom frem.<ref name="Hansen2004" group="L"/>

''[[New Horizons]]''-sonden fløy forbi Jupiter på vei mot [[Pluto]] for å benytte seg av Jupiters gravitasjon. Den nærmeste passeringen fant sted 28. februar 2007.<ref name="New Horizons" /> Sondens kameraer målte plasma fra vulkanene på Io og studerte alle de fire galileiske månene i detalj i tillegg til langdistanseobservasjoner av de ytre månene Himalia og [[Elara (måne)|Elara]].<ref name="nasa.gov" /> Fotograferingen av det jovianske systemet begynte 4. september 2006.<ref name="fotografering" /><ref name="Alexander" />

==== Banesonden Galileo ====
[[Banesonde]]n ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' var den første av to sonder som har gått i [[bane]] rundt Jupiter. Den gikk inn i bane rundt planeten 7. desember 1995, roterte rundt planeten i over syv år og gjennomførte flere forbiflyvninger av alle de galileiske månene og [[Amalthea (måne)|Amalthea]]. Sonden fanget også opp nedslaget til [[komet]]en [[Shoemaker-Levy 9]] da den nærmet seg Jupiter i 1994. Den informasjonen man fikk om det jovianske systemet fra ''Galileo'' var omfattende. Likevel var dens kapasitet begrenset etter en mislykket utrulling av en høyt-oppnåelig radiosenderantenne.<ref name="galileo" />

Det ble sluppet en atmosfærisk sonde fra romsonden i juli 1995, som gikk inn i planetens atmosfære 7. desember. Den steg nedover i fallskjerm gjennom 150&nbsp;km av atmosfæren og samlet inn data i 57,6&nbsp;minutter før den ble knust av trykket (ved rundt 22 ganger det normale trykket på jorden og 153&nbsp;°C).<ref name="Magalhães" /> Sannsynligvis smeltet og fordampet den.

Banesonden ''Galileo'' opplevde en raskere versjon av samme skjebne da den ble styrtet inn i planeten 21. september 2003 med en hastighet på 50&nbsp;km/s. Dette ble gjort for å unngå at den skulle krasje med og forurense Europa &ndash; en måne som muligens [[Europa (måne)#Liv|huser liv]].<ref name="galileo" />

Data from ''Galileo'' avslørte at hydrogen utgjør opp til 90% av Jupiters atmosfære.<ref name="HTUW" /> Sonden målte temperaturen til mer enn 300&nbsp;°C og vindhastighetene til mer enn 644&nbsp;km/t før sonden forsvant.<ref name="HTUW">{{cite AV media | title=How the Universe Works 3 | volume=Jupiter: Destroyer or Savior? |year=2014 | publisher=Discovery Channel}}</ref>

==== Juno ====
Romsonden ''[[Juno (romsonde)|Juno]]'' ble skutt opp av [[NASA]] fra [[Cape Canaveral Air Force Station]] i [[Florida]] den 5. august 2011 og ankom Jupiter 5. juli 2016.<ref name="Godeill" /> Romsonden går i bane rundt polene ([[polarbane]]) for å studere planetens [[magnetfelt]]. Den 27. august 2016 fullførte sonden sitt første omløp og returnerte de første bildene av Jupiters nordpol.<ref>{{cite web |first=Niall |last=Firth |date=5. september 2016 |url=https://www.newscientist.com/article/2104558-nasas-juno-probe-snaps-first-images-of-jupiters-north-pole/ |title=NASA's Juno probe snaps first images of Jupiter's north pole |work=New Scientist}}</ref>

Juno har påvist en diffus kjerne og utforsker vanninnholdet i [[atmosfære]]n. Den studerer også Jupiters vinder, som kan nå hastigheter opp mot 618&nbsp;km/t. Den 7. september 2023 hadde sonden foretatt 54 omløp rundt planeten. Sonden vil være aktiv frem til september 2025.

====Jupiter Icy Moon Explorer====
Sonden ''[[Jupiter Icy Moon Explorer]]'' ble skutt opp 14. april 2023 og vil være fremme i juli 2031. Den skal i hovedsak utforske månene Ganymedes og Callisto

====Europa Clipper====
Sonden [[Europa Clipper]] er planlagt skutt opp 10. oktober 2024, og vil være fremme 11. april 2030. Sonden skal studere Europa gjennom en serie forbiflyvninger i bane rundt Jupiter. På Europa skal den utforske mulige islagte flytende hav.<ref>{{Cite web |title=Europa Multiple Flyby Mission |url=http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Target&Target=Jupiter&MCode=EuropaFlyby |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20150710110302/http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Target&Target=Jupiter&MCode=EuropaFlyby |archive-date=10. juli 2015 |website=Solar System Exploration |publisher=NASA}}</ref>

====Avbrutte oppdrag====
[[EJSM/Laplace|''Europa Jupiter System Mission'']] (EJSM) var et foreslått fellesprosjekt mellom NASA og [[Den europeiske romfartsorganisasjon|ESA]] for utforskning av Jupiter og månene. I februar 2009 ga ESA og NASA dette oppdraget prioritet foran ''[[Titan Saturn System Mission]]''.<ref name="Talevi2009" /><ref name="Rincon2009" />

EJSM var ment å bestå av den NASA-ledede banesonden ''Jupiter Europa Orbiter'' og den ESA-ledede banesonden ''Jupiter Ganymedes Orbiter''.<ref name="banesonder" />

Oppskytningen var ment å finne sted i 2020. ESAs bidrag konkurrerte økonomisk med andre ESA-prosjekter. Problemer med finansieringen forsinket fremdriften inntil prosjektet ble kansellert.<ref name="Volonte2007" /> 

NASAs ''JIMO'' (''Jupiter Icy Moons Orbiter'') ble kansellert i 2005.<ref name="Berger2005" /> En europeisk ''Jovian Europa Orbiter'' ble også studert.<ref name="Atzei" />