Redigerer Indoeuropeere (avsnitt)

=== Germanere og germansk ===
[[Fil:Germanic dialects ca. AD 1.png|thumb|right|En framstilling av den omtrentlige spedning og fordelingen av de primære germanske dialektgruppene i Europa år 1 e.Kr.:

{{legend|Blue|[[Nordiske språk|Nordgermanske språk]]}}
{{legend|Red|[[Nordsjøgermansk]], eller ''ingvæonisk''<ref>Nielsen, Ole (25. september 2012): [http://sprogvildkab.blogspot.no/2012/09/ingvonisk.html «Ingvæonisk»], ''Sprogvildskap''</ref> }}
{{legend|Orange|[[Weser-Rhinen-germansk]], eller nederfrankisk}}
{{legend|Yellow|[[Elben-germansk]], eller irminonisk}}
{{legend|Green|[[Østgermanske språk|Østgermansk]]}}]]
[[Germanere|Germanske folk]] er en indoeuropeisk [[Etnisitet|etnisk]]-språklig gruppe av nordeuropeisk opprinnelse, identifisert ved at de snakker [[Germansk språk|germanske språk]] som skilte seg ut fra [[urgermansk]] fra begynnelsen av den førromersk jernalder.<ref>Waldman, Carl; Mason, Catherine (2006): ''Encyclopedia of European Peoples''. Infobase Publishing, ISBN 1-4381-2918-1, s. 296.</ref><ref>[http://www.historyworld.net/wrldhis/PlainTextHistories.asp?historyid=ac67 «History of The Germanic Peoples»], ''History World''</ref>

Begrepet «germaner» har sin opprinnelse i klassisk tid da grupper av stammer ble referert til som «germanske» av romerske skribenter. For dem var begrepet ikke nødvendigvis basert på språk, men heller en referanse grupperinger og stammeallianser som ble betraktet som mindre siviliserte enn keltiske [[gallere]] i regionen til hva som er dagens Frankrike. Stammer som ble referert til som germanere levde i denne perioden generelt nord og øst for gallerne.<ref>Wolfram, Herwig (1997): [https://books.google.no/books?id=tOnQDfRU-poC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=%22Germanic+Peoples%22&source=bl&ots=EppomyY6Ip&sig=Lc1aZlHUHzbQ-gbFInUHq5ZALcU&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiBu6Sls7fQAhWIWSwKHY7mD-wQ6AEITDAM#v=onepage&q=%22Germanic%20Peoples%22&f=false ''The Roman Empire and Its Germanic Peoples''], University of California Press, s. 12</ref>

I moderne tid er begrepet tidvis benyttet for å referere til etniske grupper som snakker et germansk språk og som hevder å nedstamme og ha kulturelle forbindelser til oldtidens germanske folk.<ref>Waldman, Carl; Catherine, Catherine (2006): ''Encyclopedia of European Peoples'', Infobase Publishing, ISBN 1-4381-2918-1, s. xii</ref> I denne konteksten er de moderne germanske folkene [[nordmenn]], [[svensker]], [[dansker]], [[Island|islendere]], [[tyskere]], [[østerrikere]], [[engelskmenn]], [[nederlendere]], [[afrikandere]], [[flamlendere]], [[frisere]], og andre.<ref>Minahan, James (2000): [https://books.google.no/books?id=NwvoM-ZFoAgC ''One Europe, many nations: a historical dictionary of European national groups''], Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-30984-1, s. 769</ref><ref>Pavlovic, Zoran (2007): [https://books.google.no/books?id=7rovXFnqXYMC ''Europe''], Infobase Publishing, ISBN 1-4381-0455-3, s. 53</ref><ref>[http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Germans "Germans"], 2013, ''Columbia Electronic Encyclopedia'', Columbia University Press.</ref>

Germanske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien som i dag snakkes av en stor andel av befolkningen vestlige Europa, Nord-Amerika og Australasia. Den felles opprinnelsen til alle språk i denne gren er urgermansk (også omtalt som fellesgermanisk) som ble snakket omtrentlig i midten av første millennium f.Kr. i jernalderens Europa. Urgermansk, sammen med alle dens forgreninger, er karakterisert av en rekke særegne språklige trekk, mest kjent er [[lydforskyvning]] kjent som [[Grimms lov]]. Tidlige varianter av germansk skjedde da germanske stammer bevegde seg sørover fra nordlige Europa på 100-tallet f.Kr. for å besette seg i nordlige og sentrale Europa.

De mest utbredde av de germanske språkene er engelsk og tysk med omtrentlig 300–400 millioner som har engelsk som morsmål,<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=eng «Ethnologue on English»], ''Ethnologue.com''</ref><ref>Curtis, Andy (2006): ''Color, Race, and English Language Teaching: Shades of Meaning'', s. 192.</ref> og over 100 millioner som har tysk som morsmål.<ref>SIL Ethnologue (2006): 95 millioner som snakker [[standardtysk]]; 105 millioner inkludert midtre og øvre tyske dialekter; 120 millioner inkludert [[nedertysk]] og [[jiddisch]].</ref> De tilhører begge den [[Vestgermanske språk|vestgermanske]] språkfamilie. Den vestgermanske gruppen omfatter også andre betydelige språk, som nederlandsk med 23 millioner,<ref>[https://wayback.archive-it.org/all/20081219053002/http://www.ucl.ac.uk/prosp-students/prospectus/pdf/arts/ugp09_arts_dutch.pdf Dutch] (PDF), University College London</ref> nedertysk med omtrentlig 5 millioner i Tyskland<ref>[http://www.noz.de/deutschland-welt/kultur/artikel/10731/gechattet-wird-auch-auf-plattdeutsch «Gechattet wird auf Plattdeusch»], ''Noz.de''.</ref> og 1,7 millioner i Nederland,<ref>[http://taal.phileon.nl/nedersaksisch.php «Nedersaksisch»] {{Wayback|url=http://taal.phileon.nl/nedersaksisch.php |date=20170213155318 }}, ''Taal.phileon.nl''.</ref> og [[afrikaans]] med over 6 millioner.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=afr «Ethnologue on Afrikaans»], ''Ethnologue.com''.</ref> De nordgermanske språkene består av norsk, dansk, svensk, islandsk, og [[færøysk]], som kombinert utgjør rundt 20 millioner.<ref>Holmberg, Anders; Platzack, Christer (2005): «The Scandinavian languages» i: ''The Comparative Syntax Handbook'', red. Guglielmo Cinque & Richard S. Kayne. Oxford and New York: Oxford University Press. [http://www.dur.ac.uk/anders.holmberg/resources/The%20Scandinavian%20Languages.pdf Utdrag ved Durham University]   {{Wayback|url=http://www.dur.ac.uk/anders.holmberg/resources/The%20Scandinavian%20Languages.pdf |date=20071203191740 }} (PDF)</ref> Det er også en østgermansk gren, som omfatter språk som [[Gotisk (språk)|gotisk]], [[Burgundere|burgundisk]] og [[vandalsk]], men disse har vært utdødd i minst to århundrer. [[SIL International]]s katalog ''[[Ethnologue]]'' lister 48 forskjellige og levende germanske språk, hvor den vestlige grenen har 42 og den nordlige grenen har 6.<ref>[https://www.ethnologue.com/subgroups/germanic Germanic], ''Ethnologue''</ref> Det totale antallet germanske språk er ukjent, da del av dem, særlig de østgermanske, forsvant ikke lenge etter [[folkevandringstiden]].