Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

====Stans i deportasjonene====
Internasjonalt press på den ungarske regjeringen og kuppforsøket 2. juli førte til at Horthy stanset deportasjonene 8. juli og den siste toglasten ankom Auschwitz 11. juli. Meldingen om slutt på deportasjonene nådde London 18. juli der den ble offentliggjort.<ref name="Levy" /><ref name="Orbach" /> Uten assistanse fra ungarske myndigheter hadde SS liten mulighet til å fortsette deportasjonene etter juli 1944.<ref name="Wetzler, A. 2007">Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). ''Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol''. Berghahn Books.</ref> Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 70</ref>

I et møte med regjeringen 26. juni krevde Horthy at deportasjonene måtte stanse, og at Endre og Baky måtte fjernes fra sine embeder. Endre og Baky ble 30. juni fratatt ansvaret for jødesaker, men fortsatte som statssekretærer i innenriksdepartementet. Deportasjonene fortsatte uhindret noen dager til. Tidlig i juli gjorde Baky i samarbeid med Jaross og Endre et mislykket forsøk på å arrestere Horthy og å få innsatt [[Ferenc Szálasi]]. Målet med det planlagte kuppet var å få slutt på regjeringens vingling slik at utryddelsene av jødene kunne fullføres. I Budapest var mange fra gendarmeriet samlet 2. juli til en seremoni og Baky planla å bruke disse styrkene (som var under hans kommando) til å gjennomføre kuppet og til å internere jødene i Budapest fra 10. juli. Horthy fikk kjennskap til planene, avlyste seremonien, sendte gendarmene tilbake til forlegningene og hentet lojale styrker til Budapest.{{sfn|Braham|2000|p=162-163}}
[[Fil:Ferenczy László.jpg|miniatyr|László Ferenczy, oberstløytnant i det ungarske [[gendarmeri]] og kjent som «Ungarns Eichmann», organiserte interneringen og uttransport av jødene. Han rapporterte fortløpende og detaljert om fremdriften. Han ble dømt og hengt i 1946.]]

Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske [[legasjon]]er. Diplomater fra nøytrale land kunne derfor kommunisere fritt med omverdenen. Overgrepene ble bredt omtalt blant annet i svensk presse der det fremgikk klart at det ikke var enkeltstående hendelser, men systematiske ledd i et stort prosjekt. Deportasjonene førte til omfattende internasjonale protester, og statsoverhodet Miklós Horthy ble utsatt for påtrykk for å gripe inn. Brev og telegram kom fra mange hold. [[Pave Pius XII]] sendte et telegram 25. juni der han ba om stans i deportasjonene (noe som var mulig etter at de allierte inntok Roma i juni), USAs president [[Franklin D. Roosevelt]] sendte et skarpt formulert ultimatum 26. juni og kong [[Gustaf V av Sverige]] den 30. juni.{{sfn|Vagi|2013|p=134}} Sveits, Sverige og Vatikanet medvirket (dels på oppfordring fra USA og Storbritannia) til å legge press på Horthy, og [[BBC]] kringkastet kraftige advarsler 5., 6. og 11. juli. Den britiske holocaustforskeren [[Martin Gilbert]] mente at disse advarslene var utslagsgivende for stans i deportasjonene.<ref name="Levy" /><ref name="Orbach" />

[[Raul Hilberg]] mente det var utslagsgivende at ungarsk etterretning fanget opp meldinger om at britiske og amerikanske styrker ville bombe Budapest, og da ville jernbaneanlegg og de deler av statsapparatet som var involvert i deportasjonene bli bombemål. Meldingene inneholdt riktig gateadresse for disse. Slik presisjonsbombing var de allierte ikke i stand til, men ifølge Hilberg var trusselen nok til å skremme de ungarske myndighetene. Martin Gilbert tror at meldingene ble lekket til ungarske myndigheter med vilje. De alliertes antatte evne til presisjonsbombing av Budapest ble oppfattet som troverdig etter flere bombetokt mot Ungarn fra april til tidlig juli. Budapest ble 2. juli utsatt for et omfattende amerikansk bombeangrep som traff jernbaneanlegg, oljeraffineri og flyfabrikker; 700 bombefly av typene [[B-17]] og [[B-24]] deltok i angrepet. De alliertes raske fremgang på slagmarken (på Østfronten og landgangen i Normandie) medvirket til beslutningen om å stanse deportasjonene.<ref name="Levy" /><ref name="Orbach" />{{sfn|Braham|2000|p=163}}<ref name="Erez" />{{sfn|Braham|2004|p=178}}

Overfor Horthy insisterte Veesenmayer på at deportasjonene måtte fortsette, ifølge Veesenmayer fordi flere hundre tusen jøder i hovedstaden representerte en sikkerhetsrisiko. Veesenmayer forsøkte 8. juli å overbevise Sztójay om å fortsette deportasjonene.{{sfn|Braham|2000|p=164}} Veesenmayer og Winkelmann gjorde det klart for Horthy at innblanding i deportasjonene ikke ville bli tolerert av den tyske regjeringen, og at jødene var et eksklusivt tysk ansvar.{{Sfn|Fleming|1984|p=162}} Ribbentrop sendte 16. juli, via Veesenmayer, et ultimatum fra Hitler til Horthy at det ikke måtte bli flere forsinkelser i deportasjonene. Horthy ga ikke etter for truslene.{{Sfn|Breitman|1992|p=189}}

Eichmann var frustrert over Horthys inngrep, og forsøkte i smug å deportere 1500 personer fra Budapest 12. juli. Horthy ble tipset om deportasjonen, og fikk kalt tilbake toget som var på vei nordover. Eichmann var rasende over den ungarske innblandingen og lyktes, blant annet med hjelp av Baky, en uke senere å få sendt en toglast til Auschwitz. Med hjelp fra ungarske kollaboratører utmanøvrerte SS ungarske tjenestemenn, og deporterte 1500 personer fra Sárvár interneringsleir 24. juli. Etter dette fortsatte tautrekkingen om deportasjonene skulle gjenopptas, og blant jødene i Budapest gikk ryktene.{{sfn|Braham|2000|p=165-166}}

Unge jødiske menn innrullert i arbeidstjeneste våren og sommeren 1944 hadde større mulighet til å overleve krigen selv om de var ved fronten og ble tatt fange av sovjetiske styrker.<ref name="Levene, M. 2013"/>