Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

====Planlegging====
Kriteriet for arrestasjonene 26. oktober var «J»-stempel i legitimasjonspapirene («fulljøder» eller «halvjøder» som samtidig var medlem av det mosaiske trossamfunn eller gift med jøde), og arrestasjonene ble planlagt etter de registreringene av norske jøder som politiet og NS hadde gjort. Quislings regjering vedtok 24. oktober en utvidelse av straffeloven, slik at internering hadde lovhjemmel som et «sikringstiltak». En slik lovhjemmel var nødvendig for at norsk politi skulle gjennomføre aksjonene.<ref name="ReferenceH">[[#refDahl1992|Dahl (1992)]] s. 371-372.</ref> Ifølge [[Wilhelm Wagner]] kom ordren om internering og deportasjon av de norske jødene fra Berlin. Ordren gikk til Sipos leder i Norge, [[Heinrich Fehlis]], og det ble holdt flere møter hos Fehlis om saken. Det var Wagner som ga muntlig ordre til norsk politi via politisjef [[Karl Marthinsen]].<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]], s.58.</ref> Bortsett fra drapet på Halden-toget foreligger ingen dokumenter som belyser hvorfor aksjonen ble gjennomført akkurat i slutten av oktober.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s.18</ref>

Marthinsen var som sjef for [[statspolitiet]] (Stapo) sentral i aksjonen. Wagner hevdet etter krigen at han hadde fått ordren fra Fehlis og sjefen for Gestapo i Norge, [[Hellmuth Reinhard]], som i sin tur hadde fått ordren fra enten [[Wilhelm Rediess]] eller [[Reinhard Heydrich]].<ref name="Søbye 2003"/> Ifølge Ottosen hadde Heydrich og Eichmann satt de norske jødene på vent blant annet fordi transport med tog gjennom Sverige var vanskelig å få til og fordi det var svært få jøder i Norge. Ottosen mener initativet kom fra den «ærgjerrige» Reinhard på bakgrunn av Hitler-regimets overordnete planer for jødene i Europa.<ref>[[#refOttosen1995|Ottosen (1995)]] s. 303f</ref> En av utfordringene var å få tak i skip til transporten. Borøchstein skriver at det var Reinhard som med stor innsats og ved personlige kontakter fikk plass om bord på «Monte Rosa» og «Donau».<ref>[[#refBorochstein|Borøchstein (2000)]] s. 165.</ref>
[[Fil:Hirdmannen Organ for Rikshirden 28 november 1942 Jødeånden må bekjempes Stabschef Lutze Nasjonal Samling NS solkors suncross Norwegian Nazi antisemitic WWII newspaper magazine (Holocaust exhibition HL-senteret Oslo Norway 2021) A.jpg|thumb|[[Hirden]]s avis ''[[Hirdmannen]]'' var sterkt antisemittisk. Den 28. november 1942, like etter landsomfattende massearrestasjoner av norske jøder, var hovedoppslaget «Jødeånden må bekjempes over alt!»]]

Marthinsen fikk ordren lørdag 24. oktober, og arrestasjonene skulle gjennomføres mandag 26. oktober. Riisnæs bestyrte både Justisdepartementet og Politidepartementet, ettersom politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] var bortreist (han var ved østfronten), og Riisnæs la frem et lovforslag for Quisling lørdag kveld. Ifølge [[Hans Fredrik Dahl]] er det ukjent om drapet på [[Arne Hvam]] på [[Halden]]-toget utløste ordren fra ''[[Reichssicherheitshauptamt]]''.<ref name="ReferenceH"/> Forberedelsene begynte sent på kvelden 23. oktober, da åtte tjenestemenn i statspolitiet begynte å utarbeide lister over jøder.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s.83.</ref> Listene ble satt opp med utgangspunkt i spørreskjema for jøder samlet inn våren 1942. Mange av de jødene som hadde skiftet bopel i mellomtiden, ble sporet opp ved hjelp av [[folkeregisteret]].<ref>[[#refSobye1998|Søbye (1998)]] s.12</ref> Marthinsen noterte 17. november: 
{{sitat|Det var alt for knapp tid til forarbeid av en så omfattende aksjon. Jeg burde ha hatt like mange uker som jeg nå hadde døgn til disposisjon. Følgen av denne knappe tid er blant annet: At en del jødefamilier kom for sent inn til Oslo (…) og at jeg derfor nå må internere disse i [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtvedt]] for ubestemt tid, og at jeg ikke fikk anholdt på langt nær alle familier fordi disse hadde skiftet bopel, var bortreist, var på arbeid, osv.|Karl Marthinsen (17. november 1942)<ref>[[#refWestlie2012|Westlie (2012)]] s. 43.</ref>}}
[[Fil:Jødenes krig (HL-senteret, 2016-10-06).jpg|mini|upright|[[Halldis Neegaard Østbye]]s ''Jødenes krig'' ble utgitt i 1941. I forordet skriver Østbye at «uten å forstå jødeproblemet vil man ikke forstå årsaken til og hensikten med den krig som de to store finansdemokratier England og Frankrike erklærte Tyskland 3. september 1939. ''Jødeproblemet er nøklen til verdenshistorien''». ]]

Meldeplikten innført 17. november ble utvidet til «kvartjøder»,<ref>[[#refDahl1992|Dahl (1992)]] s. 376.</ref> noe som var mer omfattende enn tyskernes egne bestemmelser.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 161</ref> Ifølge Wagner ble det holdt møte hos Fehlis om deportasjonen, der det ble sagt at jødene skulle sendes til Stettin, og videre at Hellmuth Reinhard sendte ham (Wagner) til «marinekommandoplass» i Oslo for å ordne transport for jødene.<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 59-61.</ref> Historiker Frode Sæland skriver i boken ''Herman Beckers krig'' at Wagner ga Marthinsen ordre 24. november: Alle jøder med «J» i passet skulle ut av landet, og det var stillet skipsleilighet til disposisjon med avgang fra Oslo torsdag 26. november kl. 15.00.<ref>Sæland, Frode: ''Herman Beckers krig''. Oslo: Aschehoug, 2009, s. 175. ISBN 9788203291517</ref> Det er ifølge Mendelsohn uklart om den konkrete ordren om å sette i gang deportasjonene 26. november kom fra Berlin, for eksempel finnes det ikke noe skriftlig dokumentasjon på noen ordre fra RSHA. [[Adolf Eichmann]] hevdet i forhør at han ikke kjente til at det var satt i gang uttransportering fra Norge. Samme kveld (24. november) Marthinsen fikk beskjed om at uttransporteringen skulle skje 26. november, holdt han møte med sine medarbeidere (blant annet [[Ragnvald Kranz]] og [[Sverre Johan Dürbeck]]<ref>[[#refHarper2012|Harper (2012)]] s. 35.</ref>) samt Wilhelm Wagner for å planlegge aksjonen.<ref name="ReferenceI">[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s.111.</ref> Ottosen mente det ikke var tvil om at det kom overraskende på Eichmann at en transport norske jøder var på vei, og at initiativ og planlegging skjedde i Oslo.<ref>[[#refOttosen1995|Ottosen (1995]] s. 305</ref> På tysk side var Wagner og Reinhard sentrale i ledelsen av deportasjonen 26. november. Teleksen fra Berlin om deportasjonen med «Gotenland» i februar 1943 var signert Eichmann.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s.215.</ref>

Etter den første store deportasjonen 26. november 1942 uttalte noen vitner etter krigen at [[Norges Røde Kors]] ved [[Fridtjof Heyerdahl]] sendte en appell til [[Nikolaus von Falkenhorst|general Falkenhorst]], sjef for ''Wehrmacht'' i Norge, om å stanse utsendingene og slippe jødene fri.<ref name="Bergfald 1967">[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 91.</ref> Heyerdahl kunne ikke bekrefte vitneutsagnene, men Heyerdahl hadde kontakt med ''Reichskommisariat'' om saken og formidlet et tilbud fra svensk Røde Kors om å ta hånd om fangene.<ref name="ReferenceI"/>