Redigerer Hetland (kommune) (avsnitt)

=== Strømforsyning ===

Utbygging av et fordelingsnett for elektrisk kraft ble startet i Hetland våren 1914. Denne første fasen omfattet området fra Forus til Tasta samt Hundvåg.  Sammen med nabokommunen Håland ble det inngått en avtale med Stavanger elektrisitetsverk om levering av kraft. Nettet ble dimensjonert for å levere strøm til lys og til motordrift. «Noget forbruk til kokning og varme regnet man ikke med, idet det ansås som vanskelig å kunne komme ned i så lave strømpriser at elektrisiteten kunde konkurrere med andre brenselsmidler til disse formål.»<ref name=HHB72>[[#HHB|Hetland kommune: ''Hetland herad 1837-1937'']], s.72ff </ref> 

Randaberg bygget sitt eget kraftverk omkring 1913, ved å utnytte fallet fra [[Hålandsvatnet]] til sjøen, en høydeforskjell på omlag seks meter.<ref name=HHA346>[[#HHA|O. Indrehus, T. Revheim, O. Rossavik: ''Træk fra Hetlands historie...'']], s.346 </ref>    

Overføring av kraft over Gandsfjorden til Riska ville være for kostbart. Da Høyland kommune i 1917 startet utbygging av eget elektrisitetsverk, ble det inngått en avtale om levering av strøm også til Riska fra dette kraftverket.  I november 1920 kunne en ta det nye nettet i bruk på Riska.  

I 1932 gikk Hetland inn i [[Maudal kraftverk]], mot å skyte inn kr. {{formatnum:350000}}, tilsvarende 25 % av andelskapitalen. Da [[Lyse-konsernet|Lyse Kraft]] ble opprettet i 1947, var Maudal kraftlag og Stavanger Elektrisitetsverk de største andelshaverne. Sammen med 27 andre kommuner i Sør-Rogaland ble Hetland medeier i Lyse.<ref name=BYHC383>[[#BYHC|A. Haaland: ''Stavanger bys historie III'']], s.383 </ref>