Redigerer Hattingen (avsnitt)

== Severdigheter ==
=== Ruinen Isenburg ===
'''Beliggenhet:'''
[[Fil:Isenburg Hattingen - Burgfried von der Oberburg aus.jpg|thumb|Ruinen Isenburg]]
[[Fil:Isenburg Hattingen - Haus Custodis.jpg|thumb|"Haus Custodis" på Ruinen Isenburg]]
Ruinen ''Isenburg'' ligger på bakken ''Isenberg'' ovenfor elven ''Ruhr'' i bydelen ''Winzer Mark''. I det 12. og 13. århundret var bakken ''Isenberg'' både strategisk og geografisk et ideelt sted. Den lå mellom hovedstaden i erkebispedømmet ''[[Köln]]'' og hovedstaden i hertugdømmet ''Westfalen [[Soest]]'', akkurat på ''Hellweg Hilinciweg'' (liten vei vest for borgen) og ved et vadested over elven ''Ruhr''.
Navnet ''Isenburg'' vitner om jern og jernproduksjon, det nedertyske ordet ''Isen''. Borgen var også det administrative sentrum i ''Grafschaft Isenberg''.

;Bygningen
På tidspunktet av byggingen var det romerske anlegget en uvanlig stor borg.
Borgen strakk seg over toppen av bakken ''Isenberg'' og besto av to deler, de såkalte ''Oberburg'' og ''Unterburg''. Hver del var omtrent 120 m lang. I begynnelsen av det 20. århundret ble store deler av ''Unterburg'' ødelagt ifølge av et steinbrudd øst for borgen.
Innenfor ''Unterburg'' fantes det to ovner for jernsmelting (tysk ''Rennfeuerofen'') og tilhørende verksted. I ''Unterburg'' var et boligtårn, noen hus og en smie. Den eneste adgangen var en port ved elvenside som førte inn til ''Unterburg''. Hovedporten var inngangen fra ''Unterburg'' til ''Oberburg''. Derfra førte en tredje port til borgens have. I hovedbygningen fantes det stuene til familien og kapellet.

I den sørlige delen av borgen var et tårn (tysk ''Bergfried''). Fordi borgen var mest truet her, var tårnet beskyttet av en omkringliggende mur og en grøft. Med en bredde på omtrent 20 meter var det et av de største tårnene av sitt slag.

;Historie
I et dokument fra året 1200 er borgen ''Isenburg'' første gang nevnt som ''Castrum Ysenberg''. Fra 1217 kalte Friedrich von Altena seg ''«Graf Friedrich von Isenberg».'' 07. november 1225 drepte han onkelen sin, erkebiskopen Engelbert I. von Köln. Deretter bannlyste Kaiser Friedrich og paven ekskommuniserte ham. Troppene til den nye erkebiskopen av [[Köln]], Heinrich von Molenark beleiret deretter borgen og jevnet den til jorden. 14. november 1226, ett år etter forbrytelsen, ble Graf Friedrich von Isenberg offentlig henrettet i Köln. 
For å hindre et nytt bygg av ''Isenburg'' bygde ''Graf Adolf I. von der Mark'' i perioden 1227 til 1230 en annen borg i nærheten, ''Burg Blankenstein i Hattingen''.Før trodde man at han benyttet steinene fra ''Isenburg''. Men idag er det fastslått at materialet i borgen ''Burg Blankenstein'' ikke kommer fra borgen ''Isenburg.''

1858 bygde ''Max Joseph Custodis'' huset ''Haus Custodis'' på ruinen. Huset tjente kunstneren og arkitekten ''Custodis'' som sommerhus. 
1969-1989 ble noen deler av ''Isenbur''g utgravet av omtrent 500 elever fra ''Gymnasium Waldstrasse, Hattingen'', den såkalte ''"Buddel-AG"'' under veiledning av studiendirektør ''Dr. Heinrich Eversberg''.

'''Historien i tall:'''
* 1193 byggestart ved ''Adolf von Altena''
* 1200 familiedagen på ''Isenburg'', ble dokumentert
* 1217 ''Friedrich von Altena'' kaller seg ''Graf Friedrich von Isenberg''
* 1220 begynnelsen av adelskrigen med erkebiskopen ''Engelbert I. von Köln''
* 1225 forsøkt arrestasjon av erkebiskopen ender med hans død
* 1225 bannlysinga av ''Graf Friedrich von Isenberg'', eiendommene hans distribueres
* 1226 ødeleggelse av ''Isenburg'' ved ''Heinrich von Molenark''
* 1243 endelig sammenbrudd av herskapet I''senberg''

'''I nyere tid:'''
* 1855 ''Max Joseph Custodis'' kjøpte ruinen og bygde et landhus
* 1969 begynnelsen av utgraving
* 1985 ødeleggelse av huset ''Haus Custodis'' ved brannstiftelse
* 1989 slutten av utgraving
* siden 1989 arbeides med bevaring og vedlikehold
* 1996 åpning av utstillingene i huset ''Haus Custodis''

;Idag

Idag er ruinen et offentlig [[minnesmerke]]. Det finnes en vei til ruinen fra parkeringsplassen som ligger nedenfor. Spaserturen opp til ruinen tar omtrent 30 minutter.

Foreningen for bevaring av ''Isenburg'' steller borgruinen. Foreningen driver også museet i huset ''Haus Custodis''. Hvor det finnes resultater av forskning og utgraving av ruinen ''Isenburg''<ref>{{kilde www| uirl=https://www.burg-isenberg.de| tittel=Burg Isenberg| utgiver=Verein zur Erhaltung der Isenburg e.V.}}| besøksdato=2023-06-03| språk=de}}</ref> Museet på borgen er åpent i helgene. Andre funn er utstilt i ''Bügeleisenhaus'' i gamlebyen ''Hattingen''. Ruinen ''Isenburg'' og huset ''Haus Custodis'' eies av kommunen Hattingen.

=== Borgen Blankenstein ===
[[Fil:Burg Blankenstein, Hattingen-2450.jpg|thumb|Burg Blankenstein]]
'''Beliggenhet:'''

Øst for ruinen ''Isenburg'' ligger borgen ''Blankenstein'' på en bakke på venstre side av elven [[Ruhr]]. Ved foten av borgen ligger bydelen ''Hattingen Blankenstein''. Historien om borgen og bydelen er nær knyttet til hverandre.

;Bygningen

Borgen har en hesteskoformet grunnplan, omtr. 90 x 70 meter og er omgitt av rester av en ringmur. Disse og det nesten firkantete tårnet er de eldste bevarte delene av borgen. Det omtrent 9 × 9 meter brede og 30 meter høye tårnet kalles ''Bergfried'' på tysk. Veggene i første etasje er fra 13. århundre og er mellom 2,50 og 3,40 meter tykke. De øverste etasjene av tårnet ble bygget senere. Den nåværende inngangen til tårnet ligger i omtrent 9 meter høyde. Herfra fører en 0,65 meter bred gang/trapp til tårnets øverste etasje.

Sør for tårnet finnes det en rundbuet port flankert av et rundtårn. Ved siden av rundtårnet står et rektangulært bygg. Nord for det firkantete tårnet finnes det en bygning på to etasjersom i dag fungerer som en restaurant.
Ellers er det bare grunnmuren og rester av veggene som er bevart. For eksempel, ruiner av et vertshus som ble bygget på 1800-tallet. Denne tidligere bygningen ble ofte kalt kapell, men den var aldri en kirkelig bygning.

;Historie
Etter ødeleggelsen av borgen ''Isenburg'', begynte grev ''Adolf I von der Mark'' i 1227 med å bygge borgen på en knaus som ligger 70 meter over elven ''Ruhr'', den såkalte „''blanken stene''“. Borgen som ble bygget av „''Ruhrsandstein''” var en av de fire viktigste festningene i grevskapet ''Mark''.
Fordi borgen var blitt utidsmessig for militære formål bestemte den siste ''Drost, Johann Georg von Syberg'' nedrivingen i 1662. Bare det firkantete tårnet overlevde ødeleggelsen.
I 1860 kjøpte smeden og jernvarehandleren ''Gustav vom Stein'' ruinen og åpnet en fabrikk for å glatte garn og tau (tysk ''Lüstierfabrik''). 1864 begynte man å bruke borgen for gastronomien ved å bygge opp riddersalen. Ytterligere restaurantbygninger ble oppreist. 
I 1922 ble borgen solgt til kommunen ''Bochum'', pris: en (1) Mark. Kommunen ville opprinnelig åpne et vandrerhjem, men hadde ikke råd til det. I 1958 tok kommunen ''Bochum'' initiativet for nedrivingen av noen tomme bygninger. 
Siden 1971 er det firekantete tårnet gangbar igjen.

;Tidslinje
* 1227 byggestart under greve ''Adolf I. von der Mark''
* 1249-1277 greve ''Engelbert I. Von der Mark'' utvidet borgen
* 1398-1448 i regjeringstiden til grev ''Adolf III. von der Mark'' ble borgen fullført
* 1461 hertug Johann I. von Kleve, sønn av greve ''Adolf III''., pantsatte borgen til ''Drost Kracht Stecke''
* 1614 den første gang i borgens historie ble borgen Blankenstein okkupert av spanske tropper
* 1647 den siste ''Drost Johann Georg von Syberg'' flyttet til ''Haus Kemnade''. Nedgangen av borgen begynte
* 1662 på ordre av kurfyrst ''Friedrich Wilhelm'' begjynte nedriving av borgen

;I nyere tid
* 1771 familiene ''Wolfshagen'' og ''Kortwich'' kjøpte borgruinen 
* 1800 familien ''Wolfshagen'' bygde et bolighus av restene av borgen
* 1848 solgte ''Kortwich'' andelen sin til handelsmannen ''Forstmann''
* 1860 ''Gustav vom Stein'' kjøpte borgen og brukte den som fabrikk
* 1864 begynnelsen av den gastronomiske bruken av borgen
* 1922 salg av borgen til kommunen ''Bochum''
* 1949 borgen ble leidet til ektefellene ''Rauterkus''. Renovering av forfalne bygninger og bruk som utstillings-, arbeids- og oppholdsrom
* 1958/1959 kommunen ''Bochum'' bestemmer å rive ned en del av borgen
* 1980 en restaurant åpnes etter omfattende renovering

;Idag
Idag er bare porten og tårnet bevart av festningen som ble bygget på 1200-tallet. Tårnet er tilgjengelig, og fra toppen har man utsikt over Ruhrdalen. Det finnes en restaurant i borgen.

=== Haus Kemnade ===
;Beliggenhet
''Haus Kemnade'' ligger i bydelen ''Blankenstein''.
Før 1486 lå bygningen på nordsiden av elven ''Ruhr'' i lokalområdet ''Stiepel''. Etter en flom i 1486 skiftet elven kurs i nordlig retning, slik at ''Haus Kemnade'' nå ligger på den sørlige siden av elven ''Ruhr''. I lang tid var ''Haus Kemnade'' bare tilgjengelig via en ferje. I 1928 ble den nåværende brua bygget (tysk navn ”Kemnader Bruecke”).
Til tross for at bygningen ligger i byen ''Hattingen'' har kommunen ''Bochum Haus Kemnade'' i sin eie siden 1921. I ''Haus Kemnade'' finnes det flere museer og en restaurant.

;Bygningen

''Haus Kemnade'' er en todelt bygning i renessans og barokk stil som består av en herregårdskompleks og en gård, ofte kalt ''Vorburg''. Bygningene er omgitt av en vollgrav. Anlegget er 125 meter langt og mellom 50 og 80 meter bredt. Bygningene er laget av „Ruhrsandstein”. Anlegget er trapesformet og omgitt av en voll beplantet med kastanjetrær. Vollen ble bygget for å beskytte mot flom av elven ''Ruhr''.

Hovedinngangen er ei rundbuet bru av stein. Brua fører til en rundbuet portal, som er flankert av to firkantede tårn. Gjennom en indre port med smijerngitter rekker man gårdsplassen til herregården.

Hovedhuset er en to-etasjes bygning med sidefløyer. Den er flankert av et rundt trappetårn og et firkantet tårn med tre etasjer. Det sørøstlige hjørnet av anlegget er et rundt tårn på herregården. Det anses for den eldste bevarte delen av bygningen.

På østsiden av herregården finnes det en yppig ornamentert inngang som var den tidligere hovedinngangen til anlegget. Over noen av vinduene finnes det innskrifter av eierne fra 1589 til begynnelsen av det 18. århundret.

;Historie

Historien om ''Haus Kemnade'' er nært knyttet til bydelen ''Bochum Stiepel'', hvorfra den lenge ble administrert. I løpet av 17. århundret bygget familien von Syberg ''Haus Kemnade'' på ruinene av det første huset som var nedbrent i 1589. Omkring 1780 ble huset utvidet med murgrensen, vollgrav og voll. Dette skapte inntrykket at ''Haus Kemnade'' var en borg med vollgrav. Men tegn på militær bruk kan ikke oppdages. Denne funksjonen hadde alltid borgen ''Blankenstein.''

Friedrich von Syberg, den siste mannlige etterkommer i denne familien døde i 1847. Hans søster Philippine arvet eiendommen. I 1848 giftet hun seg med Wilhelm Friedrich von Berswordt-Wallrabe, og mannen hennes fikk hele eiendommen. Etter bryllupet bodde ekteparet i ''Haus Weitmar'' i byen [[Bochum]], og tok med seg alle møblene og arkiver fra ''Haus Kemnade'' til det nye bostedet sitt. ''Haus Weitmar'' ble ødelagt ved et bombeangrep 13. main 1943, og derfor gikk alle historiske dokumenter og inventar tapt.

I 1921 solgte ''Ludwig von Berswordt Wallrabe Haus Kemnade'' samt tomten til kommunen ''Bochum''.

Da kommunen Bochum i 1998 ville selge bygningene til fabrikanten Reinhold Zimmermann («Zimbo»), forhindret en folkeaksjon disse planene. Den nåværende støtteforenigen ''Haus Kemnade'' og musikkinstrumentsamlingen ''Grumbt'' sprang ut av initiativet.

;Tidslinje
* Det er ukjent når Haus Kemnade ble bygget fordi det mangler skriftlige bevis 
* 1393 – 1410 eieren var ''Wennemar von Dücker''
* 1410 – 1414 eieren var ''Dietrich von Romberg''
* 1414 – 1647 eieren var familien ''von der Recke''
* 1647 – 1848 eieren var familien ''von Syberg''
* 1848 – 1921 eieren var familien ''von Berswordt-Wallrabe''
* 1921 kommunen ''Bochum'' kjøpte ''Haus Kemnade''

;Idag
Idag huser ''Haus Kemnade'' flere museer og samlinger.
Som en filial av museum ''Bochum'' finnes det i herregården omtrent {{formatnum:1800}} instrumenter fra samlingen av musikkinstrumenter ''Grumbt'' og den østasiatiske samlingen ''Ehrich''. Dessuten organiserer kunstforenigen ''Bochum'' skiftende utstillinger om ulike emner. 

I den tidligere stallen driver Sparebanken ''Sparkasse Bochum'' den monetærhistoriske samlingen ''Schatzkammer Kemnade''. I hovedhuset finnes det en restaurant.

Siden januar 2007 gjennomfører kommunen Hattingen borgerlige vielser i slottkapellet

=== Sagnet fra Horkenstein ===
[[Fil:Horkenstein Hattingen 02.jpg|thumb|"Horkenstein"]]
Det var en gang to jotner som het Hork og Is. De satt hver på sin egen haugen. Mellom dem rant en elv som het Ruhr. Jotnene kranglet hver dag. Kjedeligheten ble stadig større. Det var fruktelig. Av og til var de så sint på hverandre, at de kastet med små kiselsteiner på seg. En gang kastet Hork så dårlig at en stein havnet midt i Hattingen. Der ligger steinen fremdeles.

;Forhistorie
* Idag ligger Horkensteinen i nærheten av gamlebyenved krysset av Martin-Luther-Strasse og August-Bebel-Strasse. Opprinnelig lå den ved et annet sted. Grunnen for at den nå ligger i midtbyen er at den skal være mer synlig for offentligheten.
* Horkensteinen ble også gransket. Det ble funnet små skåler og tenner. Steinen har også en renne, som det antagelig blod rant gjennom. Derfor tyder noen denne rennen som tegn på en offerstein, men det finnes ingen bevis for dette.
* Man antar at navnet Hork kommer fra det gammelnordiske ord ''hørgr''. Det betyr en frittstående helligdom.
* I tiden av innføringen av kristendommen ble jotnene betraktet som djevler. Det ble fortalt at de kastet steiner på menneskene siden de egret seg over deres fromhet.
* Horkenstein er den nesteldste kulturminne i Hattingen.