Redigerer Gresk religion i antikken (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Gresk religion har antagelig sin opprinnelse i perioden med [[Indoeuropeerne|indoeuropeisk]] innvandring / invasjon på 2000-tallet f.Kr. i Hellas. Dette folket kom i kontakt eller konflikt med to eksisterende folk og kulturer i Hellas som hadde eksistert siden [[neolittisk tid]]: [[Egeisk kultur|Egeere]] og [[Minoisk kultur|minoere]]. Ut av møtet mellom de tre kulturene oppsto en sammenblandet gresk kultur, som er karakterisert som mykensk-minoisk kultur og blomstret i tidsrommet fra 1600 f.Kr. til 1400 f.Kr.<ref>{{kilde www|utgiver=The Columbia Electronic Encyclopedia |tittel=Greek religion: Origin |url=http://www.infoplease.com/ce6/society/A0858490.html |språk=engelsk}}</ref>

Hovedstrømning i gresk religion synes å ha utviklet seg fra tidlige [[Mykensk kultur|mykensk religion]] i den mykenske sivilisasjonen i bronsealderens Hellas. Mykenerne, i henhold til arkeologiske oppdagelser, synes å oppfattet Poseidon som deres øverste gud. Det kan også ha videreutviklet og tatt til seg religioner fra tidligere trosforestillinger og utøvelser som i den minoiske religionen. I tillegg var det også en ytre, østlig påvirkning som preget utformingen på deler av den greske religion, både fra [[Levanten]] og fra [[Midtøsten]]. Også flere greske myter har sin parallell i østlige Middelhavet.<ref>[http://phoenicia.org/greek.html The Oriental influences seen in the Gods and Goddesses worshipped in Greece]; se også [http://www.hup.harvard.edu/catalog/BURORI.html The Orientalizing Revolution]</ref>

=== Den klassiske antikken ===
Grekernes hedenske religion ble utfordret av kritikere i det greske samfunnet. Flere kjente filosofer kritiserte troen på gudene. De tidligste av disse var [[Xenofanes]] som tuktet menneskelige laster og lyter hos gudene foruten også gudenes menneskelige vesen og beskrivelser. Begrepet [[mytologi]], fra gresk ''mytholgia'', ble gitt av [[Platon]] rundt år 400 f.Kr., for å skille mellom oppdiktede fortellinger om guddommelige handlinger og faktiske beskrivelser av hendelser.<ref>Cotterell, Arthur: ''The Encyclopedia of Mythology''. 1996. ISBN 1-85967-164-0. Side 10</ref> Platon trodde ikke på polyteistiske guder, men insisterte på at det var en øverste Gud som han kalte «Den gode form», og som han mente var [[universet]]s utstråling av det perfekte. Platons disippel, [[Aristotles]], var også uenig i troen på flerguderi ettersom han ikke kunne finne nok [[Empiri|empiriske]] bevis for det. Han var en [[Pandeisme|pandeist]] og trodde på en guddom eller kraft som han karakteriserte som «Den store beveger» og som hadde satt skapelsen i gang, men som ikke var forbundet til eller interessert i universet.

De innbyrdes stridene som fulgte den klassiske perioden i Hellas fra rundt 500 f.Kr. førte til at gudenes autoritet ble utfordret, og det oppsto ulike behov mellom bysamfunnene og folket på landet, blant bønder og gjetere, som opprettholdt trosforestillinger som var mindre intellektuell og åpnet for [[mysteriereligion]]er som de [[eleusinske mysterier]], Dionysos' mysterier og [[orfisme]], en form for tidlig gresk [[gnostisisme]]. En motreaksjon var at Apollon fikk økt innflytelse og overførte flere av dydene til eldre guder som rettferdighet, harmoni, gode gjerninger og måtehold, noe som er bevitnet i verkene til tragiske poeter som [[Aiskhylos]], [[Sofokles]] og [[Evripides]], som også stilte spørsmål ved de eldre, tradisjonelle gudene.<ref>Greek religion: [http://www.infoplease.com/ce6/society/A0858492.html Later Developments]</ref>

=== Romerriket ===
[[Fil:Ares Argentina Montemartini.jpg|thumb|Hode av Ares, eller den romersk krigsguden Mars. Senere romersk kopi av opprinnelig gresk original fra 400-tallet f.Kr.]]
Da [[Romerriket]] erobret Hellas i år [[146 f.Kr.]] tok romerne til seg mye av gresk religion og gjorde den til sin egen sammen med mange andre aspekter av gresk kultur som litteratur, skulptur og arkitektoniske stiler, ikke minst ved at mange grekere fikk posisjoner som lærere i [[Roma]] og andre romerske byer. De greske gudene ble utlignet og gjort like med oldtidens romerske guddommer: Zevs med [[Jupiter (gud)|Jupiter]], Hera med [[Juno]], Poseidon med [[Neptun (gud)|Neptun]], Afrodite med [[Venus]], Ares med [[Mars (gud)|Mars]], Artemis med [[Diana]], Atene med [[Minerva]], Hermes med [[Merkur (gud)|Merkur]] og videre. Noen av gudene som Apollon og Dionysos (Bacchus) hadde allerede blitt tilpasset ved at romerne ble påvirket via greske samfunn i Italia. Det var mange andre guddommer som eksisterte i romersk religion før påvirkningen av gresk religion som ikke var assosiert med en gresk guddom, blant annet [[Janus (mytologi)|Janus]] (guden med to ansikter) og [[Quirinus]] (en tidlig krigsgud som senere gikk opp myten om [[Romulus og Remus|Romulus]]).