Redigerer Gammeljapansk (avsnitt)

=== Partikler (''joshi'') ===
==== ''Kaku joshi'' ({{lang|ja-Hani|格助詞}}) ====
''Kaku joshi'' er partikler, som viser [[kasus]] for substantiv.<ref>Frellesvig, Bjarke. [http://phonetics.cornell.edu/japanese_historical_linguistics/3.3%20Particles.pdf «Old Japanese Particles»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (på engelsk). ''Japanese Historical Linguistics''. Besøkt 25. mai 2008</ref>
* [[Ablativ]]: Ablativpartikler var ''yo<sub>1</sub>ri''<!-- ywori -->, ''yo<sub>1</sub>''<!-- ywo -->, ''yuri'' og ''yu''. Substantivet ''kara'' begynte å bli brukt som ablativpartikkel.
* [[Akkusativ]]: ''wo'' (endrer seg etter temapartikkel ''ha''<!-- pa --> til ''wo-ba'')
* [[Allativ]]: Substantive t''he<sub>1</sub>''<!-- pye --> («Side, retning») begynte å bli brukt som allativpartikel.
* [[Dativ]]: ''ni''
* [[Genitiv]]: Hovedsakelig ble ''ga'' og ''no<sub>2</sub>'' brukt for genitiv. De er stort sett like, allikevel ble ved personalpronomen kun ''ga'' (f.eks. ''wa-ga'', «min»; ''na-ga'', «din»; ''si-ga'', «sin», ''ta-ga'', «hvis») anvendt, og ved påpekende pronomen kun ''no<sub>2</sub>'' (''ko<sub>2</sub>-no<sub>2</sub>'', «dettes»; ''so<sub>2</sub>-no<sub>2</sub>'', «dennes»). I bisetninger ble begge brukt for å markere subjektet. Genitivpartiklen ''tu'' begynte å bli unvanlig i gammeljapansk, iom. at den hovedsakelig dukket opp før stedsangivelser.<br />Allerede foreldede genitivpartikler var ''ro<sub>1</sub>''<!-- rwo -->, ''ro<sub>2</sub>''<!-- ro -->, ''na'' og ''da'', som på sin side var en foreldet variant av ''na''. Den fantes f.eks. i de følgene uttrykkene: ''kamu-ro<sub>1</sub>-ki'' («Åndsvesen [genitiv] mannlig»), ''kamu-ro<sub>1</sub>-mi'' («Åndsvesen [Genitiv] kvinnelig»), ''[[Orochi|o<sub>1</sub>-ro<sub>2</sub>-ti]]'' («stort [genitiv] vild, mektig vesen»), ''ma-na-ko<sub>1</sub>'' («Øye [Genitiv] ?sten; øyeple»), ''ke-da-mono'' («Hennes [genitiv] vesen»).
* [[Komitativ]]: ''to<sub>2</sub>''
* [[Nominativ]]: Nominativpartiklen ''i'' var allerede foreldet under gammeljapanskens tid, og senere totalt forkastet.

==== ''Kakari joshi'' ({{lang|ja-Hani|係助詞}}) ====
* [[grammatisk tema|Tema]]: ''ha''<!-- pa --> ble brukt for å annonsere, og ''mo'' ble brukt for trykk.
* Bekreftelse: ''namo'' (''namu''), ''so'' (''zo''), ''koso''
* 'Hv-spørsmål: 'ka''
* Ja/Nei-spørsmål: ''ya''

==== ''Fuku joshi'' ({{lang|ja-Hani|副助詞}}) ====
''Fuku joshi'' danner [[adverbial]]er.
* ''bakari'': «cirka, omtrent» (fra ''hakar-''<!-- pakar- -->, «messen; planen»)
* ''dani'': «minst»
* ''made (ni)'': «fremtil»
* ''nomi<sub>2</sub>''<!-- nomwi -->: «bare, allene, frittstående, helhetlig, fullstendig»
* ''sahe''<!-- sape -->: «også, ytterligere, sågar, i det minste» (jf. moderne ''sae'')
* ''si'': «også, sågar»
* ''simo'': «sågar»
* ''sura'': «sågar, minst»

==== ''Setsuzoku joshi'' ({{lang|ja-Hani|接続助詞}}) ====
''Setsuzoku joshi'' følger finitte verbformer for å danne bisetninger.
* ''gane'': «slik at»
* ''gani'': «som om»
* ''mono wo'': «til tross for»
* ''mono kara (ni)'', ''mono yuwe (ni)'': «mens»
* ''ni'': «som, fordi»
* ''to'':
** Innrømmelse («Selv om, til tross for»), som regel fulgt av ''mo'' → ''tomo''
** «dermed, for å»
* ''wo'': «i og med, fordi»
* ''yuwe (ni)'': fordi (etter substantiv også «på grunn av»)

==== ''Shūjoshi'' ({{lang|ja-Hani|終助詞}}) ====
''Shūjoshi'' er partikler som dukker opp på slutten av setninger.
* ''gane'': [[Optativ]]
* ''kamo'': Interrogativ; eksklamasjon
* ''moga'': [[Desiderativ]]
* ''miyu'': «det virker som». ''Miyu'' stammer fra sluttformen av ''miye-'', passivform av verbet ''mi-'' («se»).
* ''na'': Verbet («ikke»); eksklamasjon
* ''so'', ''koso'', ''ka'', ''ya'':

==== ''Kantō joshi'' ({{lang|ja-Hani|間投助詞}}) ====
''Kantō joshi'' danner [[interjeksjon]]er.
* ''ro'': fantes bare veldig sjelden i den sentrale dialekten, men hyppigere i den østlige.
* ''we, wo, ya, yo''
Suffiksene for Meireikei kommer antakeligvis fra interjeksjonene ''yo'' (sentral dialekt) og ''ro'' (østlig dialekt).