Redigerer Fylkeskommune (avsnitt)

=== Den «nye» fylkeskommunen, 1977–2010 ===
[[Fil:Akershus fylkeskommune foto brage aronsen.jpg|thumb|Akershus Fylkeskommunes kontorer.{{Byline|Brage Aronsen.}}]]
Etter at den «nye» fylkeskommune var etablert, skjedde det en videre oppbygging utover 1980-årene. Fylkeskommunens viktigste oppgaver var nå ''tjenesteproduksjon'' innen videregående skole, sykehus og samferdsel (ruteplanlegging og forvaltningen av offentlige transportordninger). Fylkeskommunen fikk også en større rolle innen ''regional planlegging'' og utvikling. Viktige verktøy i dette var ''fylkesplanen'' som ble opprettet i 1973 og den planstaben som var etablert fra midten av 1960-årene.<ref>Selstad, s. 58</ref> Videre fikk fylkeskommunene ansvar for sykehjem i 1977 (overført til kommunene i 1988), barnevern i 1981og familievern i 1998.<ref>NOU 2005:6, s. 27</ref> Tannhelsetjenesten ble et fylkeskommunalt ansvar fra 1984.<ref>''Lov om tannhelsetjenesten'', 3. juni 1983. Fylkestannleger ble opprettet for landdistriktene allerede ved ''Lov om folketannrøkt'' i 1947, for byene fra 1964. Ulik praksis i fylkene. (Mykland og Masdalen, s. 182–183)</ref> På kulturfeltet ble det opprettet fylkesbibliotek fra 1986.<ref>''Lov om folkebibliotek'', 20. des. 1985 (ikrafttredelse fra 1986)</ref>, og fylkeskommunen fikk delegert ansvar innen kulturminnevernet i 1990.<ref>NOU 2000:22, s. 435</ref> I 1986 skjedde en endring i de statlige overføringene til fylkeskommunene, fra sektortilskudd til rammetilskudd. Det førte til at fylkeskommunene fikk større frihet til selv å disponere midlene.<ref>Selstad, s. 65</ref>

Siden midten av 1990-årene har det politiske mellomnivået i forvaltningen vært gjenstand for kontinuerlig politisk diskusjon.<ref>Se Nilsen 2005</ref> Det har blitt nedsatt flere offentlige utvalg som berører organiseringen av fylkeskommunene, slik som ''Oppgavefordelingsutvalget'', ''Maktutredningen'', ''Effektutvalget'' og ''Distriktskommisjonen''. ''Oppgavefordelingsutvalget'' (Wilhelmsen-utvalget) kom med sin innstilling i 2000.<ref>NOU 2000:22 ''Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. St. meld. nr. 31 2000–01 Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling''</ref> Et resultat av dette var blant annet at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført til staten i 2002, og barne- og familievernet ble statlig i 2004.<ref>NOU 2005:06, s. 27</ref>

Det var på det regionale nivået reformbehovet ble vurdert som størst. ''Oppgavefordelingsutvalget'' fikk derfor i sitt mandat til oppgave å vurdere antallet forvaltningsnivåer, antallet og størrelsen på fylker, samt arbeidsoppgaver ved en eventuell endring av fylkesinndelingen. Flere ulike modeller var aktuelle, fra å avvikle fylkeskommunen til en sammenslåing av fylker til store regioner som kunne danne et sterkt selvstendig regionalt nivå. Flere fylker inngikk også i ulike prøveordninger i denne perioden.<ref>Vestfold, Buskerud og Telemark startet et samarbeid med tanke på en framtidig felles region: BTV-samarbeidet. Man opprettet blant annet et regionråd med politikere fra de tre fylkene. Møre og Romsdal hadde en prøveordning med enhetsfylke, det vil si en sammenslåing av fylkeskommune og fylkesmann.</ref> Oppgavefordelingsutvalgets tilråding var imidlertid et fortsatt folkevalgt regionalt nivå, men med færre fylker/regioner enn tidligere (10–15 ble anbefalt).