Redigerer Friedrich von Schelling (avsnitt)

=== Revitalisering ===
Først fra 1930-tallet vekker ''Frihetsskriftet'' bredere interesse. [[Martin Heidegger]] sier om boken på under hundre sider: «Det er Schellings største bragd, og […] samtidig et av de dypeste i tysk og dermed i vestlig filosofi».<ref>Martin Heidegger, ''Schellings Abhandlung über das Wesen der menschlichen Freiheit'', Niemeyer, 1971, s. 2.</ref> [[Hans Urs von Balthasar]] betegnet skriftet som «den tyske idealismens mest titaniske verk».<ref>Hans U. von Balthasar, ''Prometheus, Studien zur Geschichte des deutschen Idealismus'' (Kerle: Heidelberg, 1947), s. 240.</ref> [[Paul Tillich]] skriver: «[…] det jeg lærte fra Schelling ble bestemmende for min egen filosofiske og teologiske utvikling».<ref>Paul Tillich, ''A History of Christian Thought'', Simon and Schuster, 1972, s. 438.</ref> [[Sergej Bulgakov|Sergej N. Bulgakov,]][[Nikolaj Berdjajev]], [[Manfred Frank]], [[Karl Jaspers]], [[Ernst Bloch]], [[Franz Rosenzweig]], [[Karl Barth]] og [[Gabriel Marcel]] har også støttet seg på teksten, og i senere tid [[Jürgen Habermas]], [[Slavoj Žižek]] og [[Jean-Luc Nancy]].<ref>Boken er foreløpig det eneste av Schellings arbeider oversatt til norsk: Friedrich W.J. Schelling, ''Om menneskets frihet'', overs., forord, noter B. Hansen, Ø. Skar, innl. J.-E. Ebbestad Hansen, H. Aschehoug & Co, 2013.</ref>

Med det berømte seminaret i Bad Ragaz 1954, fikk oppmerksomheten rundt Schellings filosofi en betydelig revitalisering. Etablerte forskere, som Jaspers, [[Manfred Schröter]], [[Horst Fuhrmans]], [[Ernst Benz]], [[Hermann Zeltner]] og [[Walter Schulz]], bidro med studier som understøttet Schellings unike historiske og filosofiske betydning. Også den unge Habermas, som i likhet med Tillich doktorerte på Schelling, ga vektige innlegg.<ref>''Verhandlungen der Schelling-Tagung in Bad Ragaz (Schweiz) vom 22. bis 25 September 1954'', i ''Studia philosophica'', Bd. 14, Basel, 1954.</ref> Interessen for Schelling vendte seg nå også mot hans senere arbeider. Jaspers fremstiller ham således som en forløper for eksistensialismen.<ref>Karl Jaspers, ''Schelling: Größe und Verhängnis'', Piper, 1955.</ref> Schulz mener at Schelling hadde fullbyrdet tysk idealisme med sin sene filosofi, og var den som hadde løst de filosofiske problemene som Hegel hadde etterlatt.<ref>Walter Schulz, ''Die Vollendung des Deutschen Idealismus in der Spätphilosophie Schellings'', Kohlhammer, 1955.</ref>

''Die Weltalter''-prosjektet har også vekket stor interesse. Eksempelvis Habermas legger vekt på det første utkastet, som brukes som grunnlag for en kritikk av [[Karl Marx]] og den marxistiske tradisjonens avvisning av metafysikken.<ref>Jürgen Habermas, ''Das Absolute und die Geschichte. Von der Zwiespältigkeit in Schellings Denken'', diss., Bouvier, 1954.</ref> Žižek har senere vært spesielt opptatt av det andre utkastet som han mener er «et av materialismens banebrytende verk»<ref>Slavoj Žižek, ''The indivisible remainder: An essay on Schelling and related matters'', Verso, 1996, s. 7.</ref> og foregriper arbeidene til Marx og psykoanalytikeren [[Jacques Lacan]]!<ref name=":0">Slavoj Žižek, ''The parallax view'', Cambridge, 2009.</ref>