Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

==== Muligheter og begrensninger for bioenergi ====
[[Fil:Holzpelletieranlage Wels.jpg|mini|Produksjon og lagring av pelets av tremasse i Tyskland. {{byline|Stefan Kasmanhuber}}]]

Av den solenergien som slipper ned gjennom atmosfæren og ned til bakken er det bare en meget liten del som kan omgjøres til biomasse.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=1093–1095}} Bioenergi er for tiden (2012) den største fornybare energikilden, noe den sannsynligvis vil fortsette å være frem til 2050.{{sfn|Arvizu|2012|p=57–60}} Det tekniske potensialet er estimert til 8–{{nowrap|13 TW}} eller 270–{{nowrap|450 EJ/år}}.{{sfn|Goswami og Kreith|2016|p=21–23}}{{sfn|Smil|2017|p=215–221}} Energiressurser fra biomasse er meget komplekse og gjør beregninger for totalt teknisk potensial vanskelige. Noen mener at det tekniske potensialet er null, fordi det ikke er noe biomasse tilgjengelig for energiproduksjon (fordi landarealer enten må brukes til matproduksjon eller må være uberørt natur), mens de mest optimistiske anslagene sier at det maksimale teoretiske potensialet for hele jorden er rundt {{nowrap|1500 EJ}} per år.{{sfn|Arvizu|2012|p=46–48}}

Solcellepaneler og vindturbiner kan produsere 12–20 ganger mer energi enn den energien som ble brukt til å produsere dem. Avlinger for biodrivstoff gir derimot mye mindre energi tilbake. Etanol basert på dyrkning av mais fordrer gjerne bruk av fossile energikilder så vel som elektrisitet, med en energigevinst på knapt det dobbelte av det som brukes til dyrking og produksjon. Biodiesel baser på soyabønner gir 2,5 til 5,6 ganger mer tilbake enn den energi som ble brukt. Det har også blitt produsert [[raps]]frø til biodiesel med et netto energitap.{{sfn|Smil|2017|p=158–164}}

Selv om det teoretisk er stort potensial for biomasseproduksjon, blant annet med hurtigvoksende trær eller andre vekster på ubrukte arealer, så må vanning, gjødsling og giftsprøyting kontrolleres nøye. Store plantasjer for biomasseproduksjon vil kunne redusere biodiversitet, føre til jorderosjon og kunne forsterke, heller enn redusere, klimaendringer.{{sfn|Smil|2017|p=215–221}} Andre utfordringer er press på land- og skogressurser og dermed stigende matvarepriser globalt. Fordeler og ulemper er vanskelige å vurdere, fordi økte priser på biomasse også kan gi muligheter for utviklingsland som kan eksportere slike ressurser. I tillegg kan land uten fossile energikilder tilgjengelig redusere sine importutgifter.{{sfn|Arvizu|2012|p=50–52}}

Ved forbrenning av biomasse, biogass og biodrivstoff oppstår en del miljøskadelige utslipp. Stoffer som svovel- (SO<sub>x</sub>) og nitrogenoksider (NO<sub>x</sub>), nitrogen- og svoveloksider og [[svevestøv]] oppstår. Verdens helseorganisasjon anslår at 7 millioner mennesker dør for tidlig hvert år på grunn av luftforurensning. Særlig bruk av ved, møkk og avfall i primitive ildsteder for matlaging i fattige land er et stort problem.<ref name="who.int">{{Kilde www|url=https://www.who.int/mediacentre/news/releases/2014/air-pollution/en/|tittel=WHO - 7 million premature deaths annually linked to air pollution}}</ref>