Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

== Rettsoppgjør og hevn ==
Rettsoppgjøret regnes som historiens første med politikere ansvarlige for folkemord.<ref name=":8" />

=== Osmansk krigsrett ===
[[File:Tomarza ArmKathedrale.png|thumb|left|upright=0.6|Den armenske kirken og kloster i Tomarza, 1908. Noen ruiner står igjen.<ref name="Balakian" />]]
[[Enver Pasja]] og [[Mehmed Talat]] («Talaat Pasja») rømte til Berlin etter Det osmanske rikets nederlag i første verdenskrig og de alliertes okkupasjon av Istanbul  for å unnslippe rettsforfølgelse, og levde der inkognito. En tyrkisk domstol i Konstantinopel dømte dem begge in absentia til døden for krigsforbrytelser.<ref name=":4" /> [[Ahmed Djemal]] («Djemal Pasja») ble også dømt til døden og rømte også til Tyskland. Djemal ga ut sine memoarer på tysk og innrømmet der at {{formatnum:600000}} armenere døde, men la skylden på Enver og Talat Pasja samtidig som han forsvarte deportasjonene som nødvendige.<ref name="Gruner" />{{rp|side=11}}

«[[Ungtyrkerne]]» (som offisielt kalte seg Komiteen for Enhet og Fremskritt) hadde hatt makten i Det osmanske rike i 10 år. Sultan [[Mehmed VI|Mehmet VI]], med støtte i en bred opinion, ga dem skylden for ødeleggelsen av riket ved å ha presset det inn i første verdenskrig. Sultanen beordret lederne stilt for en krigsrett, som trådte i funksjon 23. november 1918. Rettsoppgjøret skjedde delvis etter press fra Storbritannia og andre land mens Konstantinopel var okkupert av de allierte.<ref name="Dixon">Dixon, J. M. (2010). Defending the nation? Maintaining Turkey's narrative of the Armenian genocide. ''South European Society and Politics'', 15(3), 467-485.</ref> Sultanen benyttet også anledningen til å kvitte seg med og diskreditere sine politiske fiender blant ungtyrkerne.<ref name="Zarakol" />

I januar 1919 fikk sultan Mehmet VI en rapport som pekte ut 130 mistenkte, de fleste av dem høytstående embetsmenn. De armenskrelaterte hendelsene ble brukt under rettssakene for å dømme ledelsen.

Krigsretten dømte alle ledere som ble funnet skyldige til forvisning, og deres formuer ble inndratt til «''teceddüt firkasi''» (statskassen). Mehmed Talat Pasja og Enver Pasja hadde forlatt Det osmanske rike før 1919, siden de visste at sultan Mehmed VI ikke ville akseptere noen annen straff enn dødsstraff for de to. «De tre Pasjaene» ble funnet skyldige [[in absentia]]. Alle bortsett fra «de tre Pasjaene» ble overført til fengsler i Bekiraga og så flyttet til Malta, hvor de senere ble stilt for en internasjonal domstol. Mange av dokumentene som ble skrevet under disse rettssakene ble brukt igjen under de senere internasjonale rettssakene.

=== Internasjonal rett ===
[[File:“The Assassination of a Race” - The Independent, October 18, 1915.gif|thumb|«Mordet på en rase», faksimile av ''[[The Independent (New York)|The Independent]]'', forsiden 18. oktober 1915.]]
24. mai 1915 varslet [[Trippelententen]] Det osmanske rike at «med tanke på de ...  kriminelle handlinger begått av Det osmanske rike mot menneskeheten og sivilisasjonen ... vil de allierte regjeringene offentlig ... holde alle medlemmer av den osmanske regjeringen personlig ansvarlige og de av deres agenter som er innblandet i slike massakre.»

Etter [[Mudros-våpenhvilen]] i januar 1919 ble det holdt en innledende fredskonferanse i Paris. Der ble det opprettet en «Kommisjon for ansvar og sanksjoner» under ledelse av USA. Som resultat av kommisjonens arbeid ble det tilføyd flere artikler til [[Freden i Sèvres|Sèvres-traktaten]]. Traktaten anerkjente den første armenske republikken og la grunnlaget for å stevne for retten de som med «barbariske og ulovlige krigsmidler begikk handlinger mot krigens lover og menneskelige prinsipper». Traktatens artikkel 230 krever at Det osmanske rike «skal utlevere til de allierte makter de som overgir seg, der hvor den sistnevnte kan holde dem ansvarlige for massakrene som er utført under krigen på territorier som tilhørte Det osmanske rike 1. august 1914». Den daværende regjeringen i Det osmanske rike, ledet av sultan Mehmet VI og Damat Adil Ferit Pasja, ble stevnet for retten.

Krigsretten i Istanbul dømte i 1919 mange av de ansvarlige for folkemordet til døden in absentia, etter at de hadde unnsluppet i 1918. Det antas at de fleste dokumentene som kunne brukes som bevis, ble ødelagt av de anklagede før de rømte. Admiral Calthorpe, den britiske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]], beskrev ødeleggelsen av dokumenter: «Rett før våpenhvilen gikk tjenestemenn til arkivet om natten og ryddet bort mesteparten av dokumentene». Aydemir, S.S. skriver i sin bok «Makedonyadan Ortaasyaya Enver Pasa»: {{Sitat|Før flukten til toppene i Komiteen for Enhet og Fremskritt stoppet Talat Pasja ved et av husene til en av hans venner som lå ved vannbredden i Arnavudköy og la fra seg en mappe med dokumenter. Det ble sagt at dokumentene ble brent i kjelleren. Og faktisk ... dokumentene og andre papirer etter Komiteen for Enhet og Fremskritt er ikke å finne noe sted.|}}

Krigsrettens dom i Istanbul, 1919, lyder som følger:
{{Sitat|I betraktning av de ovennevnte forbrytelser erklærer Krigsretten enstemmig at de som i første hånd er skyldige i disse forbrytelsene, de flyktende Talat Pasja, tidligere [[storvesir]], og Enver Efendi, tidligere krigsminister, skal strykes fra den keiserlige hærs ruller; og at Cemal Efendi, tidligere marineminister også skal strykes fra rullene, og Dr. Nazim Efendi, tidligere undervisningsminister, som medlemmer av Hovedkomiteen for Enhet og Fremskritt, og som moralsk ansvarlige for dette partiet; ... Krigsretten idømmer, i overensstemmelse med de nevnte bestemmelser i loven, dødsdommer for Talat, Enver, Cemal og Dr. Nazim.|}}

===Operasjon Nemesis===
[[Den revolusjonære armenske føderasjon]] (armensk: Հայ Յեղափոխական Դաշնակցութիւն, ՀՅԴ) iverksatte i 1920-1922 «Operasjon Nemesis» (armensk: Նեմեսիս» գործողութիւն) som var en hevnaksjon mot de sentrale lederne bak folkemordet. Operasjonen hadde base utenfor [[Boston]], USA, og ble finansiert av armensk-amerikanere.  Opp mot 20 personer ble drept av attentatmenn fra operasjonen.<ref name="Spectator" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=http://www.latimes.com/books/jacketcopy/la-ca-jc-eric-bogosian-20150510-story.html|tittel=Eric Bogosian's 'Operation Nemesis' chases Turkish perpetrators|besøksdato=2018-06-02|forfattere=|dato=8. mai 2015|fornavn=Michael|etternavn=Bobelian|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=}}</ref><ref>MacCurdy, M. M. (2017). ''Sacred Justice: The Voices and Legacy of the Armenian Operation Nemesis''. Routledge.</ref><ref>Guroian, V. (1992). Derogy, Jacques," Resistance and Revenge: The Armenian Assassination of Turkish Leaders Responsible for the 1915 Massacres and Deportations"(Book Review). ''A Journal of Church and State'', 34(4), 877.</ref> Den revolusjonære armenske føderasjon var en av de radikale gruppene stiftet på slutten av 1800-tallet for å bekjempe osmanenes undertrykking av armenerne. Gruppen forsøkte blant annet å drepe sultanen i 1905. Syv ledende menn ble oppsporet og drept av Nemesis.<ref name=":4" />
* [[Mehmed Talat|Talaat Pasja]], ble drept av [[Soghomon Tehlirjan]] i Berlin, [[15. mars]] [[1921]].<ref name="Bass">Gary Jonathan Bass: ''Stay the Hand of Vengeance: The Politics of War Crimes Tribunals''. Princeton University Press, 2001.</ref> Tehlirjan ble løslatt av tysk rett juni 1921 på grunnlag av den traumatisering han hadde gjennomgått etter at hele familie var utryddet. Johannes Lepsius med flere vitnet til fordel for Tehlirjan.<ref name="Gruner" />{{rp|side=9-10}} For å sikre oppmerksomhet om folkemordet gjennom en rettssak i Berlin, lot Tehlirjan seg arrestere ved å bli stående ved liket av Talat (ifølge [[Eric Bogosian]] forsøkte Tehlirjan å stikke av<ref name="Spectator">{{Kilde avis|tittel=The long shadow of genocide: Armenia’s vengeance years |avis=The Spectator|url=https://www.spectator.co.uk/2015/06/the-long-shadow-of-genocide-armenias-vengeance-years/|besøksdato=2018-06-02|dato=2015-06-27|språk=en-US}}</ref>). «They Simply Had to Let Him Go» var New York Times overskrift om frifinnelsen.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=‘Operation Nemesis,’ by Eric Bogosian|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2015/04/19/books/review/19bkr-kanon.t.html|besøksdato=2018-05-30|dato=2015-04-16|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> «Rettferdig hevn» («Vengeance Justified») var ''[[Los Angeles Times]]'' overskrift. Straffesaken mot Tehlirjan fokuserte på folkemordet og Talaats medvirkning, og ga bred oppmerksomhet om armenernes sak akkurat som planlagt av operasjon Nemesis.<ref name=":6" /> For å ikke avsløre operasjonen og teamet han medvirket i, hevdet Tehlirjan at han var alene og traff Talaat tilfeldig på gaten. Eric Bogosian tror at den britiske etterretningsoffiseren [[Aubrey Herbert]] tipset armenerne om hvor Talaat befant seg. Tehlirjan skiftet navn og slo seg ned i Serbia. Etter 1945 var tyrkiske agenter på sporet av ham.<ref name="Spectator" />
* [[Behboud Khan Javanshir]], drept av [[Misak Torlakjan]] [[18. juli]] 1921 i ved inngangen til [[Pera Palas]] hotell, [[Konstantinopel]].<ref name="Bogosian" /> Byen var på den tiden okkuperte av seierherrene fra første verdenskrig og gjerningsmannen ble stilt for en britisk domstol og frifunnet med samme begrunnelse som Tehlirjan i Berlin.<ref name="Spectator" />
* [[Jemal Azmi]] («Azmi Bey»), drept i Berlin<ref name="Gruner" />{{rp|side=11}} av [[Arsjavir Sjirakjan]] og [[Aram Jerganjan]] [[17. april]] [[1922]]. De ble ikke arrestert.
* [[Behaeddin Shakir]], drept i Berlin<ref name="Gruner" /> av Uhland, Arsjavir Sjirakjan og Aram Jerganjan 17. april 1922. De ble ikke arrestert.
* [[Ahmed Djemal|Djemal Pasja]], i [[Tbilisi]] av [[Stepan Dzaghikjan]], [[Bedros Der Boghosian]] og [[Ardasjes Kevorkjan]] [[21. juli]] 1922. Dzaghikjan ble arrestert sammen med flere hundre andre. [[Drastamat Kanajan]] («general Dro»), en armensk general, sørget for å få de fleste løslatt, mens Dzaghikjan trolig forsvant i [[Gulag]].<ref name="Bogosian">Bogosian, E. (2015). ''Operation Nemesis: The assassination plot that avenged the Armenian genocide.'' Hachette UK.</ref> 
* [[Enver Pasja]], drept i august 1922 (eller 1923) da han ledet tadsjikiske opprørere i kamp mot [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker.<ref>McNabb, D. E. (2016). ''Oil and the Creation of Iraq: Policy Failures and the 1914-1918 War in Mesopotamia''. Routledge.</ref> Ifølge Cheterian ble Enver Pasja drept av Hagop Melkumian, en armensk leder for bolsjevikstyrker i Sentral-Asia.<ref>Cheterian, V. (2015). ''Open Wounds: Armenians, Turks and a Century of Genocide''. Oxford University Press, USA.</ref>