Redigerer Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 (avsnitt)

== Til Tromsø ==
{{Se også|Slaget om Narvik}}
[[Fil:HMS Diana (H49).jpg|miniatyr|Otto Ruge og overkommandoen reiste med den britiske jageren HMS «Diana» fra Molde til Tromsø.]]

Underveis til Tromsø ble det diskutert om de skulle gå i land i [[Mosjøen]] (eventuelt [[Mo i Rana]]) eller reise helt til Tromsø. Koht gikk inn for Mosjøen (blant annet på grunn av jernbaneforbindelse til Trondheim), mens Nygaardsvold, kong Haakon og Dormer holdt på Tromsø. Kapteinen på «Glasgow» hadde ordre om å bringe dem til et sikkert sted og tvilte på om Mosjøen var trygt nok. Landsetting i Mosjøen forutsatte at Trondheim snart ble gjenerobret. Fem av regjeringens medlemmer stemte for Mosjøen og seks for Tromsø. «Glasgow» ble eskortert av to [[jager]]e, og skipet gikk i en lang bue ut i havet og mot nord før kursen ble lagt mot sør og Tromsø.<ref name=":8" /> «Glasgow» kom til [[Malangen]] sent på kvelden 1. mai og der ble de fleste fraktet til Tromsø.<ref name=":6" />{{Sfn|Haga|2000|s=207}}

Koht, Ljungberg og Dormer reiste videre med «Glasgow» til Storbritannia<ref name=":6" /> Koht og Ljungberg var i London og Paris der de blant andre møtte politikerne [[Neville Chamberlain]], [[Edward Frederick Lindley Wood|Lord Halifax]], [[Édouard Daladier]] og [[Paul Reynaud]]. Koht og Ljungberg var i London på tiden for [[Norway Debate]] og regjeringskrisen. Ljungberg møtte Churchill alene, mens Koht ble tatt i mot av [[Georg VI av Storbritannia|kong Georg]].<ref name=":6" /> Koht og Ljungberg kom tilbake fra London 18. mai. Hambro kom 28. mai fra Stockholm (via Rovaniemi, [[Petsjenga|Petsamo]] og Kirkenes) til Tromsø og deltok deretter i regjeringens møter.<ref name=Fred1/>

[[Gulltransporten|Deler av den norske gullbeholdningen]] ble fraktet fra Molde til Tromsø 9. mai og Storbritannia 24. mai. På denne tiden pågikk fortsatt [[slaget om Narvik|kampene om Narvik]]. Ruge forlot Molde natt til 2. mai med en britisk jager og kom til Tromsø 3. mai; Ruge avslo tilbud om evakuering til Storbritannia. Deler av overkommandoens stab ble med nordover.<ref name=":6" />

I april ble britiske styrker landsatt i Harstad, senere gikk franske styrker i land i [[Bjerkvik]]. I slutten av mai ble det opparbeidet en flyplass i [[Bardufoss]]. Allierte styrker ble evakuert fra Namsos 4. mai. Tyske styrker rykket nordover i Trøndelag i mai og videre inn sør i Nordland: [[Hemnesberget]] ble inntatt 10. mai og [[Mo i Rana]] 17. mai.<ref name=Tamelander/> Narvik by ble gjenerobret av norske og franske styrker 28. mai.

[[Troms]] var ikke berørt av kampene lenger sør og var frem til kapitulasjonen fortsatt fritt område. [[Carl Gustav Fleischer|General Carl Gustav Fleischer]] og [[Hans Gabrielsen|fylkesmann Hans Gabrielsen]] i [[Finnmark]] hadde på egen hånd etablert en sivil administrasjon for Nord-Norge fordi de var avskåret fra regjeringen og overkommandoen i Sør-Norge.<ref name=":6" />

=== 2.mai–7.juni: Opphold i Tromsø og omegn ===
[[Fil:Bispegaarden.jpg|miniatyr|Bispegården i Tromsø huset i mai 1940 regjeringens kontorer]]

Erfaringene fra Elverum, Nybergsund og Molde gjorde at kongen og ministrene ikke oppholdt seg i Tromsø, i stedet skjulte de seg i [[Målselvdalen]], [[Lyngen]], [[Balsfjord]] og [[Storsteinnes]]. Kongen og kronprinsen oppholdt seg på fylkeslege Bertram Dybwad-Holmboes private hytte «Trangen» i [[Balsfjord]] kommune 9 kilometer nord for [[Øverbygd]] fra 2. mai til 7. juni. Kongen hadde i utgangspunktet ingen militær vakt ved hytta, men bevæpnede frivillige fra Øverbygd og Balsfjord holdt vakt på veien rundt. Transporten fra Tromsø gikk med båt til [[Storsteinnes]] og videre med bil. Det ble under oppholdet gitt inntrykk av kongen oppholdt seg i Målselv. Ruge traff der kongen første gang siden krigen begynte, og overkommandoen etablerte seg på Nordmo i Øverbygd.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/kronprinsen-markerer-hemmeligheten-i-balsfjord-1.12395431|tittel=Kronprinsen markerer hemmeligheten i Balsfjord|besøksdato=2022-10-05|dato=2015-06-05|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":6" /><ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1947|tittel=Kongen i bilder: H.7. 75 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052648153}}</ref> I lia bak kongens hytte bygget soldater et tilfluktsrom av stein.<ref name="Dagsavisen">''Dagsavisen'', 6. juni 2015, s.26–30.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/kongehytta-i-balsfjord-1.7854101|tittel=Kongehytta i Balsfjord|besøksdato=2023-10-22|dato=2011-10-28|fornavn=Knut Reidar|etternavn=Andresen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Nygaardsvold og Støsted bodde i Øverbygd i Målselvdalen noen kilometer unna kongen. Hindahl og Sven Nielsen kom senere også til Målselvdalen. Torp, Frihagen og Wold bodde på Tennes, Ystgaard i Balsfjord og Lie på Kvesmenes i Lyngen (der også en del utenlandske diplomater innkvartert). Den spredde innkvarteringen gjorde det vanskelig å kommunisere med annet enn telefon (reisetiden var flere timer mellom hvert sted og vårløsingen gjorde veiene upålitelige) og telefonnettet var usikkert ved at samtalene ble blandet sammen. Statsråd ble først holdt hos kongen i Balsfjord (reisen fra Tromsø tok nesten en dag) senere på [[Storsteinnes]] meieri (8. mai) når veien dit var farbar, mens regjeringsmøtene ble holdt i Tromsø.<ref name=":8" /><ref name=":11" /><ref name="alliert" />

Omkring 16. mai flyttet statsrådene med følge til Tromsø hvor de satte opp departementenes administrasjon i Bispegården. Ved statsråd 18. mai ble [[Forsvarets Overkommando]] opprettet med Ruge som midlertidig [[forsvarssjef]] og detaljene om utformingen av Nortraship ferdige. Tiden i Tromsø ble brukt på en rekke sivile saker innenfor de forskjellige departementenes områder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ulateig, Egil|utgivelsesår=1990|tittel=Den lange reisen hjem: kongefamilien under Annen verdenskrig|isbn=8290554257|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Scanbok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808146}}</ref><ref name="alliert">{{Kilde bok|utgivelsesår=1968|tittel=Norge og den 2. verdenskrig: mellom nøytrale og allierte|utgivelsessted=Oslo|forlag=Univ.forl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030608207|side=27}}</ref><ref name=":8" /><ref name=":11" /> Regjeringen hadde kontrollene over radiosendere i Tromsø, Bodø og Vadsø, senderen i Bodø gikk tapt under bombingen.<ref name=Fred1/> I Tromsø fremførte Nordahl Grieg, som kom sammen med gullet, sitt dikt [[17 mai 1940]] over radio.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/slik-var-17.-mai-for-i-tiden-1.11030030|tittel=Slik var 17. mai før i tiden|besøksdato=2022-10-05|dato=2013-05-16|fornavn=Arne|etternavn=Schei|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Fil:Utenriksminister Trygve Lie besøker Sverige (6992727994).jpg|miniatyr|Utenriksministrene [[Trygve Lie]] (til venstre) og [[Christian Günther]], 29. oktober 1944, Stockholm.]]

Konsultativ statsråd [[Johan Ludwig Mowinckel|Mowinckel]] oppholdt seg Stockholm, og i Tromsø ble det strid mellom Hambro og Nygaardsvold om Mowinckel skulle fortsette i regjeringen.<ref name=":8" /> Trygve Lie hadde ansvar for Utenriksdepartementet mens Koht var i London. Etter at ministrene og departementene var samlet i Tromsø ble det fra omkring 20. mai holdt regjeringsmøte hver dag, statsråd ble avholdt 31. mai og 7. juni.<ref name="Koht1947" /> På denne tiden var det regjeringsmøter hver dag, til dels to ganger om dagen – Hambro og Ruge deltok på en del av møtene.<ref name=":8" />

Dormer informerte 31. mai<ref name=":4" /> eller 1. juni om at de allierte på grunn av [[Slaget om Frankrike|situasjonen i Frankrike]] ville oppgi Norge, og alle allierte stridskrefter i Norge ville bli overført til Frankrike og Storbritannia.<ref name=":8" />

=== Mulighet for våpenstillstand ===
{{Se også|Demarkasjonslinjen i 1940}}
Nygaardsvold og Ruge anså det i mai som realistisk å holde Nord-Norge fritt.<ref name=":8" /><ref name=":6" /> Den norske regjeringen vurderte et forslag om en våpenstillstand basert på en [[Demarkasjonslinjen i 1940|demarkasjonslinje nord for Bodø]]. Tyskland skulle i så fall få kontroll over det erobrede Norge sør for linjen mens den norske regjeringen uten alliert tilstedeværelse skulle styre Nord-Norge nord for linjen.<ref name=":8" /> De vestallierte så ikke nødvendigvis på planene om en demarkasjonslinje og evakuering av regjeringen til Storbritannia som gjensidig utelukkende. Koht mente at dersom man fikk sikret et ikke-okkupert Nord-Norge var det rimelig at regjeringen tok sete der.{{Sfn|Grimnes|1987|s=65}}

Koht var 3. juni i Luleå og utformet på oppdrag fra regjeringen sammen med Sveriges utenriksminister [[Christian Günther]] et forslag til avtale om demarkasjonslinjen. Den norske regjeringen var villig til å la svenske styrker bevokte den foreslåtte demarkasjonslinjen. Mowinckel og Nygaardsvold var interessert i en slik løsning, mens Hambro var mot. Kongen var enig i at det ble forsøkt å få til forhandlinger med Tyskland via Sverige. Dormer fikk utsatt evakueringen til 7. juni i påvente av svar.<ref name=":8" /> Det kom ingen tysk respons på forslaget og planen ble ikke reelt forhandlet med tyske representanter.<ref name=Skodvin1/>

=== Tvil om evakuering til Storbritannia ===
[[Fil:HMS Devonshire FL5884.jpg|miniatyr|HMS «Devonshire» evakuerte kongen med flere fra Tromsø 7. juni]]
I tiden i Troms overveide kongen og regjeringen både å bli værende i landet og å evakuere sammen med britene. Kronprinsen tilbød seg å bli værende i landet for å samarbeide med [[Administrasjonsrådet]], dette ble sterkt frarådet av regjeringen og Hambro.<ref name=":8" /> Lie, Wold og Ruge anbefalte at regjeringen evakuerte{{Sfn|Grimnes|1987|s=77–80}} Nygaardsvold selv skal ha bestemt seg for evakuering 6. juni.<ref name="Hjelmtveit">{{Kilde bok|forfatter=Hjelmtveit, Nils|utgivelsesår=1969|tittel=Vekstår og vargtid|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080801023|side=169}}</ref> Den britiske sendemannen i Norge, [[Cecil Dormer]], var instruert om å presse Haakon til å reise fordi krigskabinettet i London fryktet at det ville bli umulig å samarbeide med kongen og Nygaardsvold om frigjøringen av Norge dersom de ble værende.<ref name=Skodvin1/> Britene fryktet også at Norge ville bli en aktiv motstander i krigen om de ble værende.<ref name=Dagsavisen/> General Fleischer reiste sammen med regjeringen, mens general Ruge ble etter eget ønske værende i landet og gå i krigsfangenskap.<ref name=Skodvin1/>

Einar Gerhardsen returnerte til Oslo sommeren 1940.