Redigerer Fitjar (avsnitt)

===Dansketiden===
Under krigen mellom Norge og [[Hanseatene|Hansabyene]] i [[1338]] herjet tyskerne opp langs vestlandskysten og det er også grunn til å tro at de plyndret på Fitjar, som lå midt i seilingsleden.<ref name="dansketida">{{kilde bok|forfatter=Jacob Aaland|tittel=Fitjar|artikkel = Fitjar i dansketidi|utgivelsesår = 1933|forlag = R Søreides Prenteverk|sted = Sandane|side = 89}}</ref> I [[Kristian II av Danmark-Norge|Kristian II]]s regjeringstid ([[1513]]&ndash;[[1523]]) ble det dårlige tider for folket i Norge. Han drev krig mot [[Sverige]], og det ble stadig krevd høyere skatter for å styrke krigskassen. De som betalte skatt ble ført opp i skattemanntall som fremdeles er bevart, og som dermed er de eldste sikre kildene om gårder og folk og de økonomiske forholdene deres fra denne tida. De harde skattene, og særlig [[tiendpengeskatten]], førte til flere opprør på Vestlandet.

I [[1560-årene]] var det krig med Sverige igjen &mdash; [[den nordiske sjuårskrigen]] &mdash;, der svenskene tok [[Hamar]] og [[Trondheim]] og ønskte å holde frem mot Vestlandet. [[Erik Rosenkrantz]] i Bergen sanket så sammen folk fra byen og bygdene og en væpnet styrke på 4000 mann reiste nordover, tok tilbake Trondheim og Trøndelag og jaget svenskene ut av landet. Det var flere fra Sunnhordland og Fitjar med i styrken.<ref name="dansketida"/> I lange perioder fra [[1611]] til [[1720]] tok danskene Norge ut i krig og bøndene led så hardt at flere gårder på Fitjar ble lagt ned.

Gjennom mellomalderen var Fitjar fremdeles kongsgård, men kongen bodde aldri her selv og leide ut gården til adels- eller embetsmenn mot en liten avgift.