Redigerer Finland (avsnitt)

== Politikk og forvaltning ==
[[Fil:Nordiska radets session i Helsingfors 2008-10-27 (3).jpg|mini|Fra møtesalen i [[Riksdagshuset (Helsingfors)|Riksdagshuset]] under en sesjon i Nordisk råd. {{byline|Johannes Jansson/norden.org}}]]

Finland er en [[parlamentarisk republikk]] med [[Finlands president|presidenten]] som statsoverhode, men med en nokså svak presidentmakt. Den største utøvende makten ligger hos regjeringen (statsrådet). Presidenten sanksjonerer lover og utformer utenriks- og sikkerhetspolitikken sammen med regjeringen. Presidenten velges direkte for seks år av gangen.<ref name="Lindman">{{Kilde www|url=https://www.uppslagsverket.fi/sv/sok/view-170045-Statsskick|tittel=statsskick|forfatter=Lindman, Sven|verk=Uppslagsverket Finland|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk}}</ref><ref name="presidentens oppgaver">{{Kilde www|url=https://www.presidentti.fi/sv/presidentinstitutionen/uppgifter/|tittel=Uppgifter|utgiver=Finlands president|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk}}</ref>

Den lovgivende makten ligger hos [[Finlands riksdag]], som velges hvert fjerde år.<ref name="Lindman" /> Presidenten gir, i samråd med [[Riksdagens talman (Finland)|Riksdagens ordfører]] og partilederne, regjeringsoppdraget til en statsministerkandidat, men for å bli utnevnt må statsministeren og regjeringen godkjennes av Riksdagen med tillitsvotum ([[parlamentarisme|positiv parlamentarisme]]).<ref name="presidentens oppgaver" /><ref>{{Kilde www|url=https://valtioneuvosto.fi/sv/statsradet/utnamning-och-konstituering-av-statsradet|tittel=Utnämning och konstituering av statsrådet|utgiver=Statsrådet|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk|arkiv-dato=2023-11-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231112001431/https://valtioneuvosto.fi/sv/statsradet/utnamning-och-konstituering-av-statsradet|url-status=yes}}</ref> Finland har historisk sett hatt en konsensussøkende politisk kultur.<ref name="Allardt" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Kawecki, Daniel|år=2022|tittel=End of consensus? Ideology, partisan identity, and affective polarization in Finland 2003–2019|publikasjon=Scandinavian Political Studies|bind=45|nummer=4|side=478–503|doi=10.1111/1467-9477.12238}}</ref>

Samer har også valgrett til det finske [[Sametinget (Finland)|Sametinget]], som har uttalelsesrett i samiske spørsmål og en mer begrenset beslutningsmyndighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.samediggi.fi/task/?lang=en|tittel=The Sámi Parliament – The representative self-government body of the Sámi|utgiver=Det finske sametinget|besøksdato=12. november 2023|språk=engelsk}}</ref>

Det finske rettsvesenet ligner det svenske med tingretter, [[hovrätt|hovretter]] og [[Korkein oikeus|høyesterett]], som behandler strafferettslige og sivilrettslige saker. I tillegg er det egne forvaltningsdomstoler for forvaltningsrettslige saker og flere særdomstoler.<ref>{{Kilde www|url=https://oikeus.fi/tuomioistuimet/sv/index/domstolsvasendet/domstolarna.htm|tittel=Domstolarna|utgiver=Domstolsväsendet|besøksdato=12. november 2023|språk=svensk|url-status=yes}}</ref>

Finlands nåværende grunnlov trådte i kraft i 2000.<ref name="Lindman" />

=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
{{Utdypende artikkel|Finlands utenriks- og sikkerhetspolitikk|Finland og NATO}}

[[Fil:US Navy 090615-N-6138K-618 Finnish Navy boarding team members Cpl. Petri Linna, left, and Sgt. Joonas Moinaneu lay down suppressing fire while their team members move forward during a disaster training exercise.jpg|mini|Finske spesialsoldater deltar på en internasjonal øvelse. {{byline|Gary Keen/United States Navy}}]]

Finland har orientert seg mot Vest-Europa og søkt forankring i vestlige institusjoner, men latt forholdet til Russland sette rammene for vestpolitikken. Forholdet til Russland er komplisert og skiftende.<ref name="Vihavainen" /><ref name="Wigell" /><ref name="Kämpe">{{Kilde www|url=https://folkogforsvar.no/finland-sisu-og-forsvarsvilje/|tittel=Finland: Sisu og forsvarsvilje|verk=Folk og Forsvar|dato=17. juni 2021|forfatter=Kämpe, Monica K. Mattsson|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref><ref name="Håkenstad">{{Kilde www|url=https://www.minervanett.no/forsvaret-av-norden/151643|forfatter=Håkenstad, Magnus|dato=23. april 2015|tittel=Forsvaret av Norden|verk=Minerva|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref>

Finland har ønsket å utvide EU-samarbeidet, men vært forsiktig på det militære området.<ref name="Wigell" /><ref name="Tiilikainen" /> Finland og Sverige begynte å samarbeide militært og sikkerhetspolitisk med NATO i 1994, uten å være medlemmer. De har også deltatt i det nordiske forsvarssamarbeidet [[NORDEFCO]]. I 2016, etter [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|Russlands annektering av Krim]], nærmet Finland og Sverige seg NATO med egne vertslandsavtaler.<ref name="Kämpe" /><ref name="Håkenstad" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposteninnsikt.no/europa/sverige-og-finland-halvveis-i-nato|forfatter=Husby, Tor|tittel=Sverige og Finland halvveis i Nato|dato=mars 2020|verk=Aftenposten Innsikt|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref><ref name="NATO relations with Finland">{{Kilde www|url=https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_49594.htm|tittel=Relations with Finland|utgiver=NATO|dato=5. april 2023|språk=engelsk|besøksdato=16. juni 2023}}</ref> Som følge av [[Russlands invasjon av Ukraina]] i 2022 søkte Finland og Sverige medlemskap. Finland ble NATOs 31. medlemsland den 4. april 2023.<ref name="NATO relations with Finland" /><ref name="Finland og NATO">{{Kilde www|url=https://valtioneuvosto.fi/sv/finland-och-nato|tittel=Finland och Nato|utgiver=Statsrådet|dato=4. april 2023|besøksdato=16. juni 2023|språk=svensk|arkiv-dato=2023-06-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230616005649/https://valtioneuvosto.fi/sv/finland-och-nato|url-status=yes}}</ref>

[[Puolustusvoimat|Den finske forsvarsmakten]] består av [[Hæren (Finland)|hæren]], marinen og [[Finlands flyvåpen|flyvåpenet]]. [[Den finske grensevakten]] settes under forsvarets kommando i krigstid. Finland har en like stor mobiliseringsstyrke som resten av Norden til sammen. Hæren kan mobilisere rundt 180&nbsp;000 soldater og offiserer.<ref name="Kämpe" /><ref name="Håkenstad" /> Finland har allmenn [[verneplikt]] for menn. Alle 18-årige menn er pliktige til et halvt til ett års førstegangstjeneste. Kvinner mellom 18 og 29 år kan melde seg frivillig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

[[Totalforsvaret]] i Finland omfatter også 50&nbsp;000 tilfluktsrom og noen av verdens mest utbygde beredskapslagre med blant annet mat, såvarer, medisiner, drivstoff og ammunisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/ja7qww/finnene-valgte-annerledes-enn-sine-naboer-naa-gaar-de-igjennom-lagrene|tittel=Finnene valgte annerledes enn sine naboer. Nå går de igjennom lagrene sine|forfatter=Moe, Ingeborg|verk=Aftenposten|dato=12. mars 2022|besøksdato=3. april 2022}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/AdwpE5/finland-har-store-kriselagre-nordens-dommedagspreppere-sier-eksp|tittel=Finland har store kriselagre: – Nordens «dommedagspreppere», sier ekspert|verk=Aftenposten|dato=6. april 2020|forfatter=Larsen, Martin Hall|besøksdato=29. oktober 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hbl.fi/artikel/finland-har-battre-beredskapslager-an-vara-nordiska-grannlander/|tittel=Finland har bättre beredskapslager än våra nordiska grannländer|verk=Hufvudstadsbladet|dato=18. mars 2020|forfatter=Andelin, Jan-Erik og Gestrin-Hagner, Maria|språk=svensk|besøksdato=5. november 2021|url-tilgang=abonnement}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.huoltovarmuuskeskus.fi/sv/forsorjningsberedskap-i-finland/forsorjningsberedskap-i-finland|tittel=Försörjningsberedskapen i Finland|utgiver=Försörjningsberedskapscentralen|språk=svensk|besøksdato=5. november 2021}}</ref>

Åland er en [[demilitarisert sone]], og Finland forsvarer Ålands nøytralitet.<ref name="Finland og NATO" /> Det er frivillig for ålendingene å utføre militærtjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lagtinget.ax/sjalvstyrelsen/allmant-om-demilitariseringen-och-neutraliseringen|tittel=Allmänt om demilitariseringen och neutraliseringen|utgiver=Ålands lagting|besøksdato=12. mai 2022|språk=svensk|arkiv-dato=2022-03-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220308185618/https://www.lagtinget.ax/sjalvstyrelsen/allmant-om-demilitariseringen-och-neutraliseringen|url-status=yes}}</ref>

=== Lokal og regional forvaltning ===
Statens regionale forvaltning utøves av seks [[regionforvaltningsverk]] med ansvar for utførende oppgaver og tilsyn i forbindelse med lovverket. For spesielle oppgaver av faglig karakter finnes det 15 [[nærings-, trafikk- og miljøsentral]]er.

Finland er inndelt i 309 [[Finlands kommuner|kommuner]], som har ansvar for blant annet skole- og helsevesenet, tekniske tjenester og areal- og transportplanlegging. Kommunene er sluttet sammen i 70 [[Finlands økonomiske regioner|økonomiske regioner]] hvor kommunene samarbeider i ulik grad om næringspolitikk og kommunale tjenester. Kommunene styres av folkevalgte kommunestyrer.

Finland er videre delt inn i 19 [[Finlands landskap|landskap]]. Hvert av de 18 landskapene i fastlands-Finland ledes av et landskapsforbund, som fungerer som en [[samkommune]] for kommunene i landskapet. Landskapsforbundene driver spesialisthelsetjenesten på vegne av kommunene. Landskapsforbundene har ellers ansvar for regional utvikling og kommunenes internasjonale kontakter, særlig mot [[Den europeiske union|EU]]. 

Landskapet [[Åland]] har indre selvstyre med sin egen lovgivende forsamling ([[Ålands lagting]]) og landskapsregjering. Den finske statens oppgaver skjøttes av [[Statens embetsverk på Åland]].

=== Undervisning og forskning ===
[[Fil:Turku Vappu 2010 3.jpg|mini|[[Valborgsnatten]] er en tradisjonsrik festkveld for finske studenter og avgangselever. En tredjedel av befolkningen har høyere utdannelse.]]

Finske barn begynner på førskole det året de fyller 6 år, og året etter på grunnskolen. Over 95 % av elevene går på kommunale grunnskoler, men det finnes også enkelte privatskoler og statlige forsøksskoler tilknyttet lærerutdannelsene.<ref name="Meri">{{Kilde bok|forfatter=Meri, Matti|år=2015|artikkel=Finland|redaktør=Hörner, Wolfgang m.fl.|tittel=The Education Systems of Europe|utgave=2|serie=Global Education Systems|side=255–268|språk=engelsk|forlag=Springer|doi=10.1007/978-3-319-07473-3_16}}</ref><ref name="utdannelsessystem">{{Kilde www|url=https://okm.fi/sv/utbildningssystemet#F%C3%B6rskoleundervisning|tittel=Finlands utbildningssystem|utgiver=Undervisnings- og kulturministeriet|besøksdato=11. november 2023|språk=svensk}}</ref>

Finland har ofte vært i toppen i internasjonale skolerangeringer, som [[Programme for International Student Assessment|PISA]] og [[TIMSS]].<ref name="ledende i verden" /> Læreryrket har høy status. Elevene undervises av spesialiserte faglærere fra og med mellomtrinnet. Finske skoler har stor pensumfrihet, men standardiserte avgangsprøver.<ref name="Meri" />

Grunnskolen er niårig og etterfølges av normalt treårig videregående opplæring, som fra 2021 også er obligatorisk.<ref name="utdannelsessystem" /> Elevene kan gå enten yrkesskole eller studieforberedende gymnas, der et flertall er kommunalt drevet. Med vitnemål fra gymnaset kan elevene søke seg til høyere utdannelse, enten ved statlige universiteter eller ved yrkeshøyskoler.<ref name="Meri" /><ref name="utdannelsessystem" />

[[Helsingfors universitet]] er landets største og ledende forskningsuniversitet, mens Teknologiska forskningscentralen (VTT) er det ledende instituttet innen anvendt teknologisk forskning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scimagoir.com/rankings.php?country=FIN|tittel=Finland|utgiver=SCImago Institutions Rankings|besøksdato=11. november 2023|språk=engelsk}}</ref> Finlands akademi (Finlands forskningsråd) finansierer forskningsprosjekter og utvalgte forskningsmiljøer som er verdensledende på sine felt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aka.fi/sv/forskningsfinansiering/program-och-ovriga-bidragsformer/spetsforskningsenheter/|tittel=Spetsforskningsenheter|utgiver=Finlands Akademi|besøksdato=11. november 2023|språk=svensk}}</ref>