Redigerer Første slesvigske krig (avsnitt)

== Krigens avslutning  ==
I januar 1851 ble den slesvig-holstenske hæren trukket tilbake over Ejderen og demobilisert av stattholderskapet i Kiel som dermed hadde gitt opp.<ref>[[#RefBjerg2005|Bjerg/Frantzen (2005), side 311]]</ref> Med [[London-protokollen#1852|London-protokollen]] ble den danske helstaten gjenopprettet med den danske kong/hertugs autoritet tilbake i Holsten i februar [[1851]]. I gjengjeldelse var Danmark nødt til å gi opp det såkalte «''Ejderprogrammet''» om å skille ut Slesvig for innlemmelse i den danske staten. 

Politisk sett hadde ingen av partene oppnådd noe etter tre års krig, det sentrale spørsmålet omkring hertugdømmet Slesvig var fremdeles uløst mellom Danmark og Slesvig-Holsten. De slesvig-holstenske opprørerne var tilbake der de startet uten noe som helst resultat. Stormaktene avgjorde krigens endelige resultatet med en retur til [[status quo]], de hadde klart å bevare den europeiske maktbalansen, men med det sluttresultatet tapte partene på freden. Stormaktene pålagte den danske regjering i 1851 og 1852 en rekke forpliktelser om hvordan man skulle få en løsning på det slesvigske spørsmålet. 

Dessverre hadde de militære seire under krigen bidratt til en farlig selvtillit i den danske befolkningen om den menige soldatens heltemodige innsatset. Danmarks militære evne ble kraftig overvurdert i egne øyne. 

Et nytt oppgjør med Tyskland om det slesvigske spørsmålet var ikke mulig å unngå. Konflikten blusset opp på nytt etter mange år med politisk uenighet og den [[andre slesvigske krig]] begynte i [[1864]].<ref>[[#RefBjerg2005|Bjerg/Frantzen (2005), side 312]]</ref>