Redigerer Færøyene (avsnitt)

=== Nasjonal vekkelse ===
[[Fil:Jólafundurin1888 300.png|thumb|left|Frimerke med den opprinnelige notisen i avisen om julemøtet i 1888]]
[[Fil:Logting olai 1930, faroe islands.jpg|thumb|Flaggskandalen på Ólavsøka i 1930.]]
Fra midten av 1800-tallet økte den nasjonale bevisstheten gradvis på Færøyene. [[Venceslaus Ulricus Hammershaimb]] startet arbeidet med å skape det [[færøysk|færøyske skriftspråket]] og utga en rettskrivningsstandard i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskrivning, som i [[walisisk]], valgte han å legge frem en rettskrivning sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne målet.

Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innfløkt, og en rivaliserende rettskrivning ble konstruert av [[Jakob Jakobsen]]. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest.

Etter en nasjonal vekkelse på [[Julemøtet i 1888]] ble den færøyske forening [[Føroyingafelag]] stiftet få uker senere. Det færøyske selvstendighetspartiet [[Sjálvstýrisflokkurin]] ble stiftet i 1906. Partiet ble stiftet som en motvekt til det liberale danskvennlige partiet [[Sambandsflokkurin]], som ville opprettholde ''den nuværende statsretslige stilling''. Til å begynne var hovedstriden mellom de to partiene den færøyske språkstriden. Striden ble tilspisset da den danske regjeringen, etter samråd med Sambandspartiet, i 1912 bestemte at undervisningsspråket i den færøyske grunnskolen skulle være dansk. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1938.

For å markere ønsket om færøysk selvstendighet ble [[Dannebrog]] firt under en høytidelig åpning av Lagtinget under [[Ólavsøka]]n i 1930, og det uoffisielle [[Færøyenes flagg|færøyske flagget]] heist. Den høyeste danske embetsmann på Færøyene, amtmann [[Hjalmar Ringberg]], forlot stedet i protest. Episoden omtales i dag som «Flaggskandalen».