Redigerer Euklids Elementer (avsnitt)

== Overlevering av verket ==

[[Fil:Oxyrhynchus papyrus with Euclid's Elements.jpg|thumb|Fragment som viser en del av femte teorem i andre bok av ''Elementene''. Det er skrevet på papyrus og ble funnet ved  [[Oxyrhynchus]] i Egypt.]]

Ingen originalversjon av ''Elementer'' er bevart.  Biblioteket i Alexandria, der Euklid virket, ble ødelagt under ulike stridigheter og kriger en gang før år 300 e.Kr.  Da verket ble reintrodusert i europeisk kultur,
omkring 1100 e.Kr., ble oversettelsene til latin basert på arabiske tekster.  Det er også funnet fragmenter av ulike versjoner av ''Elementer'' samt kommentarverk på gresk.  
[[Theon av Alexandria|Teon fra Alexandria]] (ca. 335-405 e.Kr.) reviderte ''Elementer'', både språklig og innholdsmessig.  I revisjonen fyller han ut steg i bevisene og ga alternative bevis.  Det er Teons versjon som er bevart i de fleste greske fragmentene vi i dag har at verket. En stor utfordring for ettertiden har vært å rekonstruere ''Elementer'', slik en tror Euklid laget verket.

En rekke greske forfattere skrev kommentarverk til ''Elementer'', inkludert [[Heron av Alexandria|Heron]], Pappos, [[Porfyrios]], Proklos og [[Simplicius]].<ref name=TH358/>
Noen av disse er [[skolia]], det vil si verk med kommentarer plassert i margen.  Den første romerske kilden som nevner Euklid er [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]], men antagelig var ikke ''Elementer'' oversatt til latin på dette tidspunktet, da teoretisk geometri ikke vekte særlig interesse blant romerne.

Noen eldre kilder hevder at [[Boëthius]] (ca. 480-525) oversatte Euklid til latin.  Det geometriske verket som i dag er kjent etter Boëthius, er imidlertid høyst sannsynlig satt sammen fra flere kilder på 1100-talet. Verket inneholder et fåtall deler av de fire første bindene av ''Elementer'', uten noen av bevisene.  Tegn tyder på at den som laget sammensetningen, kan ha hatt tilgang til eldre oversettelser til latin, av uvisst opphav.<ref name=TH359>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.359</ref>

[[Fil:Woman_teaching_geometry.jpg|thumb|left|Forsideblad til Adelards latinske utgave av ''Elementer'']]
Til den arabiske verden kom ''Elementer'' som en følge av kontakten med [[østromerriket]].  Kalif [[Al-Mansur]] (regjeringstid 754-775) skal ha vært den første som fikk en utgave.<ref name=TH362>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.362</ref> 
I Bagdad var [[Visdommens hus]] et bibliotek, et verksted for oversettelser og et senter for vitenskap, opprettet av [[abbasidene]]. Et stort antall manuskripter på gresk, hebraisk og syrisk ble oversatt til arabisk.  
Svært viktig for oversettelser av matematiske verk ble [[Thābit ibn Qurra]] (826-901), som ledet en gruppe av oversettere i Bagdad.  I tillegg til å få laget svært gode oversettelser, leverte han også egne bidrag
i matematikk, for eksempel et alternativt bevis for Pytagoras' setning I.47.<ref name=CB258>[[#CB|C.B.Boyer: ''A history of mathematics'']] s.258f</ref>  Noen av de arabiske oversettelsene av greske manuskripter
er bevarte i dag.

I Europa ble matematikk lenge neglisjert, inntil interessen våknet opp igjen i middelalderen.  Den engelske munken [[Adelard fra Bath]] (ca.1075-1160) er den første vi kjenner til som oversatte ''Elementer'' til latin, og innslag
av arabiske ord i oversettelsen viser at kilden må ha vært arabiske manuskript.  Hovedkanalene for utveksling mellom den muslimske verden og Europa var gjennom Spania, Sicilia og Øst-Europa, men det er ikke kjent i 
detalj hvordan Adelard kom i kontakt med muslimsk kultur.  Italieneren [[Gerard fra Cremona]] (ca. 1114-1187) arbeidet i [[Toledo]] i Spania, og han laget en ord-for-ord oversettelse av en revidert utgave av 
Thābit ibn Qurras arabiske versjon av ''Elementer''. En tredje oversettelse ble laget av [[Johannes Campanus]] (ca. 1220-1296).<ref name=TH361>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.361ff</ref>

Verket ''Practica geometriae'' av [[Leonardo Fibonacci]] er fra 1220, og innholdet er delvis basert på ''Elementer'', men også flere andre greske verk.<ref name=TH367>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.367</ref>

[[Fil:Euclid's Elements, 1482.jpg|thumb|Sider i den første trykte utgave av ''Elementer'', fra 1482.]]
Den første trykte utgaven av ''Elementer'' ble gitt ut i Venezia i 1482, av [[Erhard Ratdolt]].<ref name=TH364>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.364f</ref>  
Denne var basert på oversettelsen til Johannes Campanus.  Hvordan Ratdolt greide å trykke figurene, er ikke kjent med sikkerhet.  Andre utgaver ble gitt ut i 1486 i Ulm i Tyskland og i 1491 i Vicenza i Italia.
Siden disse første versjonene, er det gitt ut over tusen utgaver av verket.<ref name=CB131/>

Som den viktigste oversettelsen av ''Elementer'' til latin, regnes utgaven til [[Federico Commandino]]. Denne oversettelsen kom ut i Italia i 1572.  Verket var basert på både greske or arabiske tekster.  I tillegg til eldre merknader inneholdt denne utgaven også kommentarer fra Commandino selv.<ref name=TH364/>

En fullstendig utgave på engelsk kom første gang i 1570, i oversettelse av [[Henry Billingsley]].  En viktig oversettelse til latin ble utført av [[Isaac Barrow]] i 1655, fulgt av en engelsk versjon i 1660.  Barrow var professor ved universitetet i Cambridge.

[[François Peyrard]] (1760-1822) oversatte ''Elementer'' til fransk.  Under arbeidet fant Peyrard i Vatikanet en versjon av ''Elementer'' som ikke inneholdt Teons revisjoner. Det er antatt at denne versjonen er eldre enn Teons.
Versonen er i dag omtalt bare som «P», til ære for finneren.<ref name=TH360>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.360</ref>

Den italienske misjonæren [[Matteo Ricci]] oversatte på begynnelsen av 1700-tallet deler av ''Elementer'' til kinesisk, fra en latinsk versjon. Tidlig på 1800-tallet ble det også laget en versjon på sanskrit, basert på en arabisk versjon.<ref>{{kilde www| url=https://www.hf.uio.no/ikos/english/research/groups/a-cross-disciplinary-study-of-euclids-elements/ |tittel=A Cross-Disciplinary Study of Euclid’s Elements |utgiver=UiO |besøksdato=2021-04-18}}</ref>

En nyere oversettelsen til engelsk ble gjort av Thomas Heath, gitt ut første gang i 1908.