Redigerer Englands historie (avsnitt)

=== Henrik VIII ===
[[Fil:Henry-VIII-kingofengland 1491-1547.jpg|thumb|Henrik VIII av England]]
{{utdypende artikkel|Henrik VIII av England}}
Henrik VIII begynte sitt styre med stor grad av optimisme. Den flotte, atletiske unge kongen sto i skarp kontrast til sin forsiktige, gnieraktige far. Henriks overdådige hoff førte raskt til at den skattekiste som han hadde arvet ble tømt. Han giftet seg med enken etter sin bror, [[Katarina av Aragón]], og de fikk flere barn sammen, men den eneste som overlevde barndommen var datteren [[Maria I av England|Maria]].

I [[1512]] gikk den unge kongen til krig mot Frankrike. Selv om England var en alliert med Spania, en av Frankrikes hovedfiender, kom krigen kom hovedsakelig grunnet Henriks ønske om personlig ære, til tross for det faktum at hans søster [[Maria Tudor, dronning av Frankrike|Maria Tudor]] var gift med [[Ludvig XII av Frankrike]]. Krigen førte til lite; den engelske hæren led tungt av sykdom og ufyselig vær. En trefning, som Henrik beskrev som en større seier, var egentlig bare en kort trefning hvor franskmennene slo retrett nesten umiddelbart da de to styrkene møttes. Hendelsen fikk navnet ''Battle of the Spurs'' («Sporeslaget»), ettersom sporene var det eneste «våpen» som ble brukt.

I mellomtiden aktiverte [[Jakob IV av Skottland]] sin allianse med Frankrike og erklærte krig mot England (til tross for at han var Henriks andre svoger). Mens Henrik var i Frankrike var Katarina regent i hans sted, og hun og hennes rådgivere ble nødt til å stå imot trusselen fra nord. I [[slaget ved Flodden Field]] den 9. september [[1513]] gikk skottene på ett av sine største nederlag hvor det meste av den skotske adelen og kongen selv ble drept. Da Henrik kom tilbake ble han hyllet for denne seieren som han ikke hadde tatt del i.

Til sist var det ikke lenger mulig for Katarina å få flere barn, og kongen ble i økende grad nervøs for muligheten at hans datter Maria skulle arve tronen. Englands eneste erfaring med et kvinnelig overhode, [[Maud av England]] på 1100-tallet, hadde vært svært uheldig. Til sist bestemte han seg for å la seg skille fra Katarina og finne seg en ny dronning. Kirken kunne ikke akseptere dette, men Henrik siterte et avsnitt fra ''[[Tredje Mosebok]]'': «Når en mann gifter seg med sin brors kone, er det en skammelig gjerning. Han vanærer sin bror; de skal ikke få barn»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=LEV&chapter=20 ''Tredje Mosebok 20,21''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=LEV&chapter=20 |date=20110503180954 }}</ref> Katarina insisterte imidlertid på at hun og Arthur aldri hadde fullbyrdet deres kortvarige ekteskap og at det bibelske forbudet derfor ikke var gyldig. Tidspunktet for Henriks sak var ikke heldig. I [[1527]] var paven blitt tatt til fange av keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike]], nevø av Katarina, og den mektigste herskeren i Europa ved siden av sin erkefiende [[Frans I av Frankrike]]. Det var ikke mulig for kirken å tillate skilsmisse under disse omstendigheter. Henriks neste skritt var like dramatisk som enkelt, han løsrev England fra [[den katolske kirke]], en prosess som har blitt kjent som [[Reformasjonen i England|den engelske reformasjon]].

Den nyetablerte [[Den engelske kirke|engelske kirke]] var i hovedsak fortsatt en katolsk kirke, forskjellen var at det var kongen, og ikke paven, som var dens overhode. Det tok en del år før atskillelsen var fullført, og i prosessen ble mange mennesker henrettet for å motsette seg kongens religiøse politikk, mest kjent er forfatteren og statsmannen [[Thomas More]]. Under [[oppløsningen av Englands klostre]] i tiden [[1538]] og [[1541]] ble de katolske klostrene i England oppløst og deres eiendommer overtatt av den engelske kronen.

{{Henrikskoner}}
I 1530 ble Katarina forvist fra hoffet. Deres ekteskap ble erklært ugyldig, noe som gjorde Maria til illegitim. Fram til sin død i 1536 levde Katarina ensomt i en isolert herskapsbolig på landet. Henrik giftet seg med sin elskerinne [[Anne Boleyn]] som snart ble gravid. Den 7. september [[1533]] fødte hun til kongens store skuffelse en datter, [[Elisabeth I av England|Elisabeth]]. I [[1536]] da Anne var gravid på nytt ble Henrik kvestet i en [[ridderturnering]], og forskrekket over dette fødte hun for tidlig et dødfødt barn, en gutt. Kongen ble da overbevist om at dette ekteskapet var forhekset og fant seg et nytt dronningemne, [[Jane Seymour]]. Han fengslet Anne i Tower of London, anklaget for det meste, blant annet [[Trolldom|hekseri]] og [[utroskap]] med sin egen bror. Hun ble halshugget sammen med fem menn (hennes bror inkludert), og ekteskapet erklært ugyldig. Elisabeth, som hennes halvsøster Maria, ble erklært som illegitim.

Henrik giftet seg øyeblikkelig med Jane Seymour som ble gravid bortimot like raskt. Den 12. oktober [[1537]] fødte hun en gutt, [[Edvard VI av England|Edvard]], som ble mottatt med store feiringer. Kongens leting etter en sønn var endelig over så lenge Edvard kunne holde seg frisk. Imidlertid døde dronningen av [[barselfeber]] ti dager senere, og Henrik VIII sørget tungt. Da han selv døde ni år senere ble han gravlagt ved siden av henne.

Kongen giftet seg på nytt for fjerde gang i [[1540]] til tyske [[Anna av Kleve]] for å inngå en politisk allianse med hennes [[Protestantisme|protestantiske]] bror, hertugen av [[De forente hertugdømmene Jülich-Kleve-Berg]]. Henrik håpet også på enda en sønn som reserve i tilfelle noe skulle skje med Edvard. Dronningen var en skuffelse, og han oppfattet henne som kjedelig og ikke attraktiv, og han klarte ikke å fullbyrde ekteskapet. Raskt fikk han skilt seg fra henne, og hun ble i England og overlevde ham. Henrik giftet seg igjen med den 19 år gamle [[Katarina Howard]] som kom fra den mektige Howard-familien. Da det ble gjort klart for ham at hun verken var [[jomfru]] ved bryllupet og heller ikke trofast etter fikk han henne henrettet og ekteskapet erklært ugyldig. Hans siste ekteskap var til [[Katarina Parr]] som fungerte mer som en sykepleier for ham enn noe annet, ettersom hans helse hadde forfalt drastisk siden ulykken i ridderturneringen i 1536.

I [[1542]] gikk han inn i en ny krig mot Frankrike, men ulikt hendelsene i 1512 fikk han store vanskeligheter. Krigen skaffet England byen [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]], men ikke noe mer, og Frankrike gjenerobret byen i 1549. Skottland erklærte krig på nytt og i [[slaget ved Solway Moss]] gikk skottene igjen på et alvorlig nederlag.

Henriks [[Paranoia|paranoide]] [[vrangforestilling]]er ble verre i hans siste år. Det totale antallet henrettelser som ble utført under hans 38-årige styre kom opp i flere tusener. Han døde i januar [[1547]] i en alder av 55 år og ble etterfulgt av sin sønn.