Redigerer Engelsk litteratur (avsnitt)

=== Mørk og lys prosa ===
[[Fil:Popiersie James Joyce 01 ssj 20070328.jpg|thumb|right|upright|Byste av [[James Joyce]] i Polen.]]
{| class="toccolours" style="float: left; margin-left: 1em; margin-right: 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:23em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
A way a lone a last a loved a long the 

/

riverrun, past Eve and Adam’s, from swerve of shore to bend of bay, brings us by a commodius vicus of recirculation back to Howth Castle and Environs.
|-
| style="text-align: left;" | ''Finnegans Wake'' kan leses i en evig sløyfe: Åpnings- og avslutningssetningene er hver for seg ufullstendige, men ved å bla rett fra avslutningen til begynnelsen får man fram en fullstendig setning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.trentu.ca/faculty/jjoyce/fw-3.htm |tittel=Websider med Finnegans-Wake, besøkt 7. september 2009 |besøksdato=2009-09-07 |arkiv-dato=2009-02-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090210101617/http://www.trentu.ca/faculty/jjoyce/fw-3.htm |url-status=død }}</ref>
|}
Den første verdenskrigen var et sjokk for det engelske samfunn, og freden ble heller ingen idyll: I [[1921]] var det tre millioner arbeidsledige, og i [[1929]] kom [[Børskrakket i 1929|det store krakket]]. De tradisjonelle tros- og moralbegrepene var i oppløsning.

[[Irland|Iren]] [[James Joyce]] beundret [[Henrik Ibsen]], og forsøkte å lære seg dansk for å kunne lese originaltekstene. Dramatikk lå derimot ikke for Joyce, etter at han først utga diktsamlingen ''Chamber Music'' (1907) og den lett tilgjengelige novellesamlingen ''Dublinere'' ([[1914]]), var det [[roman]]en som ble hans litterære redskap. Romanen ''[[Ulysses]]'' ([[1922]]) er en fortolkning av [[Odysseen|Odysséen]] lagt til Dublin – Ulysses er romernes motstykke til hellenernes [[Odyssevs]]. Boken er en av modernismens mest mangfoldige verk, Joyce anvendte [[stream of consciousness|bevissthetsstrøm]]-teknikken og en eksperimentell prosa full av ordspill, parodier og [[allusjon]]er. ''Ulysses'' havnet på førsteplass i ''Modern Library''-kåringen over 1900-tallets beste engelskspråklige romaner.<ref>{{cite web 
 |title=100 Best Novels 
 |publisher=Random House 
 |year=1999 
 |url=http://www.randomhouse.com/modernlibrary/100bestnovels.html 
 |format= 
 |accessdate=2009-09-06 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100207224252/http://www.randomhouse.com/modernlibrary/100bestnovels.html 
 |archivedate=2010-02-07 
 }}
Denne rankingen ble foretatt av [http://www.randomhouse.com/modernlibrary/about/board.html Modern Librarys panel] {{Wayback|url=http://www.randomhouse.com/modernlibrary/about/board.html |date=20100902142051 }} bestående av forfattere og kritikere. Leserne plasserte ''Ulysses'' på 11.-plass. Panelet plasserte ''A Portrait of the Artist as a Young Man'' på tredjeplass og ''Finnegan's Wake'' på 77.-plass.</ref> 

Joyces stil ble stadig mer kompleks, og i hans neste bok, ''Finnegans Wake'' ([[1939]]), utgitt 17 år etter ''Ulysses'', drev han bevissthetsstrøm-teknikken til det ytterste. Det finnes ikke antydning til en konvensjonell handling, og han forsøker ikke å bygge opp vanlige romankarakterer. Språket er underlig og obskurt, hovedsakelig basert på komplekse flerspråklige og flernivås ordspill. Tilnærmingen minner om [[Lewis Carroll]]s ''Jabberwocky'', men Joyce tok det mye lengre ut. Vi oppdager også fort en ibsensk referanse i og med at «Byggmester Finnegan» faller ned fra en stige og slår seg ihjel. 

[[D.H. Lawrence]] skrev lyrikk, skuespill, essay og litterær kritikk. Hans samlede forfatterskap viser en omfattende gjennomtenking av det moderne samfunnets avhumaniserende virkning, og hans meninger skaffet ham mange fiender. Da Lawrence døde av [[tuberkulose]] var dødsannonsene, med [[E. M. Forster]]s hederlige unntak, gjennomgående negative – Lawrence ble omtalt som en [[pornografi|pornograf]] som hadde sløst bort sitt betydelig talent. Ettertiden har renvasket forfatteren. Romanteknisk var ikke Lawrence banebrytende, men hans litterære emner var det. Blant hans romaner er ''Sønner og elskere'' ([[1913]]), et oppgjør med sin egen oppvekst, ''Kvinner som elsker'' ([[1921]]), om to kvinner og deres menn, men det er særlig hans siste roman, ''[[Lady Chatterleys elsker]]'' ([[1928]]), som har gjort hans navn kjent. Lawrences hensikt var å fremme [[seksualitet]]ens positive kraft, og rense den fra [[Viktoriansk tid|viktoriatidens]] snerpete moral, og et ledd i dette var å bruke dagliglivets ord og beskrivelser på seksualakt og kjønnsorganer. Boken var aldri [[pornografi]]sk i den moderne mening, men samtiden var ikke moden, og boken ble øyeblikkelig [[sensur]]ert. Først etter en omfattende rettssak i [[1960]] ble den frigitt.

[[Virginia Woolf]] var en betydelig modernistisk skikkelse i Londons forfattermiljø. Også hun var en eksponent for den litterære bevissthetsstrøm-teknikken. Hun skrev romaner, noveller, essays og litteraturkritikk, blant annet hennes boklange essay, ''Et eget rom'' (''A Room of One's Own'', [[1929]]), med dets berømte utsagn: «En kvinne trenger penger og sitt eget rom om hun skal skrive fiksjon», og fremmet således også et evigaktuelt kvinnepolitisk program.

[[Aldous Huxley]] ([[1894]]–[[1963]]), ti år yngre enn Joyce og Lawrence, kom fra en anerkjent akademisk familie. Han var [[Humanisme|humanist]] og [[Pasifisme|pasifist]], senere ble han også interessert i [[spiritisme]]. Huxley var kjent for å anbefale og eksperimentere med [[psykedeliske stoffer]] som [[meskalin]] og [[LSD]]. Han skrev en rekke essays, noveller, reiseskildringer og filmmanus. ''[[Vidunderlige nye verden]]'' (''Brave New World'', [[1932]]), hans mest kjente roman, er inspirert av [[H.G. Wells]]' utopiske roman ''Men Like Gods''. Wells' bok ga Huxley idéen til en parodi, som i motsetning til den tidstypiske fremtidsoptimistiske litteraturen var en «negativ utopi», en [[dystopi]], delvis påvirket av Wells' ''[[The Sleeper Awakes]]'' og [[D.H. Lawrence]] verker. De spørsmål ''Vidunderlige nye verden'' reiser ble først besvart i et essay ''Brave New World Revisited'' ([[1958]]), og siden i Huxleys siste roman, ''Island'' ([[1962]]). 

[[Fil:Ljohn.jpg|thumb|upright|[[T. E. Lawrence]], maleri av Augustus John.]]
[[Thomas Edward Lawrence]] (1888–1935), kjent som «Lawrence av Arabia», fikk et egenartet liv. Han arbeidet først i [[Midtøsten]] som [[arkeolog]], og deretter for [[etterretningsvesen]]et, og lot seg siden innrullere som menig i flyvåpenet. I den arabiske verden ble hans navn myteomspunnet. I [[1926]] utga han sitt hovedverk, ''Visdommens syv søyler'' (''Seven Pillars of visdom''), en omfattende fortelling om [[Arabere|arabernes]] kamp, men ga også et avslørende selvportrett av en sammensatt personlighet, som ble framstilt av [[Peter O'Toole]] i den [[Oscar]]-belønnete filmen ''[[Lawrence of Arabia]]'' fra [[1962]], regissert av [[David Lean]].

[[Graham Greene]] ([[1904]]–[[1991]]) slo gjennom allerede med sin første roman, ''Faren, vennen og kvinnen'' (''The Man Within'', [[1929]]), og siden fulgte en jevn strøm romaner. Fleer bøker er filmatisert, og ''Den tredje mann'' ([[1950]]) er kanskje mer kjent som en film med [[Orson Welles]] i hovedrollen enn som bok. ''Vår mann i Havana'' ([[1958]]) er en komedie om spionasje. En av Greenes viktigste bøker er kanskje likevel ''[[Brighton Rock]]'' ([[1938]]) om badebyen [[Brighton]]s snuskete bakside, og om den katolske gangsteren Pinkie. Boken er karakteristisk for Greenes forfatterskap: spenningsromanen kombinert med en utforsking av syndens natur og moralitetens grunnlag.

[[Robert Graves]] ([[1895]]–[[1985]]) huskes i dag for sin historiske roman, ''Jeg, Claudius'' ([[1934]]), men han betraktet seg selv som en poet. [[Evelyn Waugh]] ([[1903]]–[[1966]]) sammenlignes ofte med den jevngamle Graham Greene, som også konverterte til [[katolisisme]]n. Waugh blandet satire og ren farse inn i sine fortellinger om den engelske overklasse i mellomkrigstiden. Mest kjent er ''[[Gjensyn med Brideshead]]'' ([[1945]]). Med [[George Orwell]] ([[1903]]–[[1950]]) ble grensene mellom diktning og journalistikk utflytende, spørsmålet er hva man skal legge vekt på. På 1930-tallet var han først og fremst fattigdommens dikter, men det er hans politiske allegorier, ''[[Kamerat Napoleon]]'' (''Animal Farm'', [[1945]]) og den dystre [[science fiction|framtidsfabelen]] ''[[1984 (roman)|1984]]'' ([[1949]]) som gjorde ham berømt. [[Joyce Cary]] ([[1888]]–[[1957]]) og [[Ivy Compton–Burnett]] ([[1884]]–[[1969]]), to forfattere på motsatt ende av skalaen, tilhører også denne epoken.