Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

=== Andre energikilder ===
[[Fil:Forbruk av fjernvarme for ulike forbruksgrupper i Norge.png|mini|Forbruk av fjernvarme for ulike forbruksgrupper i Norge. {{small|Kilde: Statistisk sentralbyrå. www.ssb.no}}]]

[[Fjernvarme]] er et energisystem der varmeenergi overføres fra varmesentraler med vann i et lukket rørsystem. I de største byene er det etterhvert blitt utbygget fjernvaresystem, og bygninger som bruker fjernvarme til oppvarming har radiatorer. Også industribedrifter med varmebehov er tilknyttet fjernvarmeanleggene. Fjernvarme produseres vanligvis ved avfallsforbrenning, biobrensel eller spillvarme fra industribedrifter.

I 2019 ble det produsert 5,9 TWh fjernvarme, noe som utgjør omtrent 3 % av Norges totale energiforbruk. Samlet effekt for fjernvarme er cirka 3600 MW. Fjernvarme dekker rundt en tiendedel av behovet for energi til romoppvarming og tappevann. Fjernvarme er mest utbredt i de største byene i landet. Produksjonen av fjernvarme tilsvarer om lag 20 % av oppvarmingsbehovet i Oslo.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/varmeforsyning/ | tittel= Varmeforsyning | besøksdato = 7. januar 2022 | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato = 24. mars 2021 }}</ref>

[[Solenergi]] bidrar mest som såkalt passiv oppvarming i norske bygninger. En regner at 3–4 TWh årlig dekkes av solenergi. Elektrisk produksjon basert på solinnstråling er lite benyttet i Norge i dag.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.fornybar.no/solenergi/ressursgrunnlag#sol1.3 | tittel=Solen som energikilde | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=fornybar.no | arkivdato=2016-05-03 | ISBN=978-951-38-7986-0 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160503011319/http://www.fornybar.no/solenergi/ressursgrunnlag#sol1.3 | url-status=død }}</ref> Solceller har sin største utbredelse på hytter og fritidsboliger uten nettilknytning.<ref name="Ene&VannR"/>

På Svalbard driver [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] utvinning av kull, en virksomhet som går tilbake til 1916. Det har inntil nylig vært to gruver i drift, [[Sveagruva]] og [[Gruve 7]]. Gruve 7 er den nyeste gruven, der det tas ut cirka 110&nbsp;000 tonn kull i året. Kullet har god kvalitet og høy brennverdi, noe som gjør at det kan benyttes i [[Stålverk|stålindustrien]].<ref name="STSK">{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.snsk.no/ | tittel=Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS | arkiv_url= | arkivdato=  }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.snsk.no/bergverk/gruve-7 | tittel= 100 års erfaring med industriell virksomhet i Arktis | besøksdato= 7. januar 2022 | utgiver= Store norske | arkiv_url= | dato = }}</ref> Store Norske Spitsbergen Kulkompani har økonomiske problemer, spesielt på grunn av lave kullpriser. Staten har store eierinteresser og vurderer fortløpende om drift skal fortsette.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lie, Øyvind | tittel=Stor risiko for at kulldriften på Svalbard legges ned | url=http://www.tu.no/artikler/stor-risiko-for-at-kulldriften-pa-svalbard-legges-ned/223305 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=Teknisk Ukeblad Media | arkiv_url= | arkivdato=12. mai 2015 }}</ref>

Staten vurderer Store Norskes virksomhet i et større perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske. Selskapet er blant annet viktig for å opprettholde et stabilt samfunn på Svalbard.<ref name="STSK"/>

Andre energikilder med et visst omfang i Norge i dag er [[bioenergi]] og [[geotermisk energi]], det siste i form av grunnvarme til varmepumper. I flere norske byer drives busser med [[biogass]] fra blant annet gjenvunnet husholdningsavfall. Geotermisk energi utnyttes i varmepumper for oppvarming av bygninger. [[Bølgekraft]] har vært forsøkt utnyttet i forsøksanlegg som har havarert eller stanset.

[[Kjernekraft]] ble produsert i Halden og Kjeller, men disse anleggene var imidlertid kun for forskning. Det var [[Institutt for energiteknikk]] som stod bak denne virksomheten.<ref>{{Kilde www | forfatter= Haugstad, Tormod  | url= https://www.tu.no/artikler/ife-atomreaktoren-pa-kjeller-stenges/463710 | tittel= JEEP II- reaktoren på Kjeller – Vemodig at det er slutt på norsk atomkraft| besøksdato= 7. januar 2022 | utgiver= TU | arkiv_url= | dato = 25. april 2019}}</ref>