Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Død ===
Lørdag 17. februar 1940 fikk Goldman et svekkende hjerneslag. Hun ble lam på høyre side, og selv om hørselen var upåvirket, kunne hun ikke snakke. Som en venn beskrev det: «Bare for å tenke på at her var Emma, den største taleren i Amerika, ute av stand til å ytre ett ord.» <ref>Sitert i Wexler (1989), s. 240.</ref> I tre måneder forbedret hun seg litt, tok imot besøkende og ved en anledning gestikulerte hun til adresseboken sin for å signalisere at en venn kan finne vennlige kontakter under en tur til Mexico. Hun fikk et nytt hjerneslag 8. mai og hun døde seks dager senere i Toronto, 70 år gammel.<ref> Wexler (1989), s. 240–241.</ref><ref> [https://www.nytimes.com/1940/05/14/archives/emma-goldman-anarchist-dead-internationally-known-figure-deported.html «Emma Goldman, Anarchist, Dead. Internationally Known Figure, Deported From The U.S., Is Stricken In Toronto. Disillusioned By Soviets Opposed Lenin And Trotsky As Betrayers Of Socialism Through Despotism»], ''The New York Times''. 14. mai 1940.</ref>

[[Immigration and Naturalization Service|US Immigration and Naturalization Service]] tillot at legemet hennes ble brakt tilbake til USA. Hun ble gravlagt på German Waldheim Cemetery (nå kalt Forest Home Cemetery) i Forest Park, [[Illinois]], en vestlig forstad til [[Chicago]]], nær gravene til de som ble henrettet etter Haymarket-affæren. <ref> Drinnon (1961), s. 312–313.</ref> Relieffet på gravmerket hennes ble skapt av billedhuggeren Jo Davidson,<ref> Avrich, Paul (2005): [https://books.google.com/books?id=8z8mdUYp-6gC ''Anarchist Voices: An Oral History of Anarchism in America'']. AK Press. ISBN 978-1904859277; s. 491.</ref> og steinen har også sitatet «Liberty will not descend to a people, a people must raise itself to liberty» (Frihet vil ikke synke ned til et folk, et folk må løfte seg seg til frihet).<ref>Gowdy, J. David (1996): [http://www.liberty1.org/seven.htm «Seven Principles of Liberty»], ''Institute for American Liberty''</ref>