Redigerer Elv (avsnitt)

== Isdannelse ==
[[Fil:Ice on the River Shin - geograph.org.uk - 1640172.jpg|thumb|Isdannelse på elva Shin i British Highland. Foto: Sylvia Duckworth]]
[[Fil:Isganger Trysilelv, Engsa og Hanestad.jpg|thumb|Mann som måler sarrlaget i Trysilelva en gang på slutten av 1920-tallet. Sarr er forøvrig en type is. {{byline|Ole B. Solem/[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]}}]]

I elver skjer isdannelsen når det er vedvarende kulde og temperatur rundt null. Prosessen kalles kjøving og skjer ved at det på overflaten dannes en meget tynn film av is<ref name=HP/>. I en elv er det til enhver tid turbulent strømning, om en ser vekk fra de stille partier i elva. Dermed vil isfilmen meget snart blandes ned i elvevannet. Her vil iskrystallene enten bli til flytende starr, fast is eller bunnis<ref name=HP/>. Sarr og bunnis er helt helt forskjellig fra stålis som dannes på stille vann. Isen som dannes i bunne av en elv er grovkornet og svampaktig<ref name=HP/>. I elven er det gjerne også underkjølt vann, altså vann med temperatur under 0&nbsp;°C. Iskrystaller som strømmer i vannet vil dermed virke som krystallisasjonskjerner som stadig mer is danner seg rundt.

Isdannelsen i elv er sterkt avhengig av strømningshastighet og temperaturen. Ved moderate strømningshastigheten vil is vokse ut fra breddene av elva og ut. Er det tilstrekkelig kald er det sarr i overflaten av vannet og denne fester seg på isen som har vokst ut fra breddene på langs. Er farter til vannet mindre en ca. 0,4&nbsp;m/s vil sarr også feste seg på is som ligger på langs av elva<ref name=HP/>. Er vannhastigheten større en ca. 0,5–0,8&nbsp;m/s vil det ikke være sarr i overflaten<ref name=HP/>. All star flyter i vannmassene, men noe av dette vil kunne feste seg på bunnen i strykpartiene. Der det er grunt og på tverrgående partier vil det dannes øyer av is. Disse kan utvikle seg videre til isdammer som bygger seg opp og får vannet til å bli mer rolig, dermed fortsetter prosessen enda hurtigere<ref name=HP/>. Elva kan det dannes mange slike dammer som ser ut som terrasser.

Videre tilfrysing stopper opp når det er etablert terrasser. På grunn av den lille oppvarming av vannet som skjer på grunn av kinetisk energi som strømmende vann har, vil det dannes passasjer gjennom terrassene. Om lufttemperaturen er stabil utover vinteren vil også isforholdene i elven være stabile. Endres derimot temperatur eller vannføringen i elva kan isdemmningene briste, is farer med strømmen og tar med seg nedenforliggende isdammer. Dette det kan bli større eller mindre flommer av is og vann, noe som kalles for [[isgang]]er. En stor mengde is flyter nedover i elva og stopper ikke opp før det er noe som holder isen tilbake, for eksempel at elva skifter retning. Om det nå fremdels er kald være vil den isfrie elva få stor produksjon av starr. Dette kan igjen feste seg i demningen av is som ble dannet av isgangen. Dermed kan en få en ny og enda større oppdemning<ref name=HP/>.