Redigerer
Elektrisk isolator
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Typer av isolatorer ==== Dette er de vanligste isolatortypene: * ''Pigg-'' eller ''ståisolatorer''; som navnet antyder er denne typen isolator montert på en pinne som går langt inn i den.<ref name="R83-84">[[#R|Røyter: ''Elektriske anlegg'' side 83-84.]]</ref> Det er et spor på toppen av isolatoren der lederen passerer gjennom, og for å feste lederen blir den bendslet, eller surret fast, med glødet ståltråd. Problemet med denne festemåten er at surringene kan gå opp på grunn av vibrasjon og gnisninger, en har derfor gått over til andre metoder med klemmer.<ref>[[#R|Røyter: ''Elektriske anlegg'' side 91-92.]]</ref> Piggisolatorer anvendes for kraftledninger med spenninger opp til 36 kV, mens det tidligere har vært vanlig for systemspenninger helt opp til 60–70 kV. Noe av grunnen til at en ikke lenger produserer piggisolatorer for så høye spenninger er at de blir store og kostbare, og de har dessuten lav driftsikkerhet. Et annet problem er at de kan generere [[radiostøy]] ved høye spenninger.<ref name="R83-84"/> Tidligere var piggisolatorer benyttet for telegraf- og telefonlinjer. * ''Isolatorkjede'', som brukes for spenninger større enn 36 kV, er en kjede bestående av et antall glass- eller porselensskåer som er koblet i serie. Fra underkanten av hver skål stikker det ut en koblingsbolt som settes inn et spor på toppen av skålen under. Det settes inn en låsepinne for at ikke koblingsbolten skal gli ut av sporet (se illustrasjon). Lederen er opphengt i den nedre ende av isolatorkjeden, mens den øvre enden er festet til traversen av masten til kraftledningen. Antallet skåler som brukes avhenger av spenningen. Isolaterkjeder der ledningene må avspennes, som i ''endemaster'' og ''forankringsmaster'' kalles gjerne ''strekkjeder''. Disse henger gjerne ut horisontalt fra traversen. Der isolatorkjedet henger ned fra traversen, kalles de ''bærekjeder''. Typisk er det fra 2–20 isolatorskjåler i ett kjede. I spesielle tilfeller med store mekaniske krefter kan to eller flere isolatorkjeder parallellkobles.<ref>[[#G|Gandrudbakken: ''Kabelanlegg og linjer'' side 73-74.]]</ref> * ''Henge-'' eller ''stavisolator'' benyttes for endemaster og forankringsmaster der en rett seksjon av linjen ender, eller vinkler av, i en annen retning. Stavisolatoren må tåle det laterale (horisontale) strekket av den lange rette seksjonen av ledningen. * ''Sjakkelisolator'' har blitt mye brukt for lavspente distribusjonslinjer. De har også blitt bruk som strekkisolatorer. Slike isolatorer kan brukes enten i horisontal stilling eller i en vertikal stilling. I midten av denne isolatortypen er det et gjennomgående hull der festebolten tres gjennom. De kan være direkte festet til en påle eller til travers. <div style="text-align:center">'''Typer av isolatorer''':</div> <gallery class="center"> CD 152 Hemingray No. 40.jpg | <small> Liten piggisolator av glass.<br /> {{byline|Christian Willis}} </small> Isolator PA070099a.jpg | <small> Liten piggisolator av keramikk.<br /> {{byline|Joachim Müllerchen }}</small> Tamagaishi.jpg | <small> En isolator for innfeste i bardun til en høyspentmast. </small> Ceramic electric insulator.jpg | <small> En piggisolator for 10 kV av keramikk.</small> Power line with ceramic insulators.jpg | <small> Keramiske isolatorer i [[California]], USA,De plastisolerte lederne er surret fast på toppen av isolatoren (bensling) {{byline|Jarek Tuszyński}} </small> 380kV-Steiermarkleitung 1685.JPG | <small> Stavisolatorer satt sammen til kjede. </small> Post Insulators and Bus Bar, Bonneville Dam.jpg | <small> Støtteisolator for høyspentkomponenter. </small> Libercourt - Gare de Libercourt (04).JPG | <small> Flere forskjellige isolatortyper i et kontaktledningsanlegg for jernbane. {{byline|Jérémy-Günther-Heinz Jähnick}}</small> </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon