Redigerer Det britiske imperiet (avsnitt)

==Storbritannia og kappløpet om Afrika==
:''Utdypende artikkel: [[Kappløpet om Afrika]]''
I 1875 var de to viktigste europeiske afrikanske områder fransk-kontrollerte [[Algerie]] og den britisk-kontrollerte [[Kapp-kolonien]]. I [[1914]] var det bare [[Etiopia]] og republikken [[Liberia]] som forble utenfor formell europeisk kontroll. Omformingen fra et «uformelt imperium» av kontroll gjennom økonomisk dominans til direkte kontroll tok form ved kappløpet om områder mellom europeiske nasjoner. Storbritannia ble med og etablerte sitt eget afrikanske imperium for å beholde maktbalansen.

Ettersom den [[Frankrike|franske]], [[Belgia|belgiske]] og [[Portugal|portugisiske]] aktiviteten i den nedre [[Kongo (elv)|Kongoelv]]-regionen truet med å undergrave frihandelsvirksomhet i det tropiske [[Afrika]], forsøkte [[Berlin-kongressen]] i 1878 å regulere kampen mellom maktene ved å definere «effektiv okkupasjon» som kriteriet for internasjonal anerkjenning av territoriale krav, en formulering som nødvendiggjorde rutinemessig bruk av militære styrker mot innfødte selvstendige stater og folk.

Storbritannias militære okkupasjon av [[Egypt]] i 1882, utløst av usikkerheten rundt [[Suezkanalen]], førte til kontroll over [[Nildalen]] og til invasjonen av nabostaten Sudan konfrontasjon med den franske militære ekspedisjonen ved [[Fashoda]] i september 1899.{{tr}}

I 1899 fullførte Storbritannia okkupasjon av dagens [[Sør-Afrika]]. Dette hadde startet med annekteringen av [[Kappkolonien]] i [[1806]] og fortsatte med erobringen av [[boerrepublikkene]] på slutten av [[1800-tallet]] etter en [[andre boerkrig]]. [[Cecil Rhodes]] var pioneren for britisk ekspansjon nordover i Afrika med sitt privateide [[British South Africa Company]]. Rhodes ekspanderte inn i landområdet nord for Sør-Afrika, og etablerte [[Rhodesia]]. Rhodes hadde en drøm om å knytte [[Cape Town]] sammen med [[Alexandria]] med jernbane gjennom et britisk Afrika som dekket kontinentet fra nord til sør. Det ledet til hans selskaps påtrykk på staten for videre ekspansjon inn i Afrika.

Den britiske økningen av territorier i Sør- og [[Øst-Afrika]] gjorde at Rhodes og [[Alfred Milner]], den britiske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] for Sør-Afrika, ivret for å få til et «Kapp til [[Kairo]]» imperium koblet sammen ved hjelp av jernbane. [[Tyskland]]s okkupasjon av [[Tanganyika]] hindret realiseringen av dette inntil slutten av [[første verdenskrig]]. I 1903 kommuniserte «[[All Red Line]]»-telegrafsystemet med alle delene av imperiet.

Storbritannia, som var en sterk forsvarer av frihandel, hadde i [[1914]] det største oversjøiske imperium, ikke bare på grunn av sin lange tilstedeværelse i India, men også på grunn av at de hadde vunnet «kappløpet om Afrika». Mellom 1885 og 1914 hadde Storbritannia nesten 30 % av Afrikas befolkning under sin kontroll, sammenlignet med 15 % for Frankrike, 9 % for Tyskland og 7 % for Belgia og 1 % for [[Italia]]. [[Nigeria]] alene stod for en befolkning på 15 millioner, som var mer enn hele det [[Fransk Vest-Afrika|franske Vest-Afrika]] eller hele [[Tyske kolonier|Tysklands koloniale imperium]].