Redigerer Den lille istid (avsnitt)

=== Virkningene i Rogaland===
I Rogaland er flomskader bare i liten grad omtalt i bygdebøkene. I [[Årdal i Ryfylke|Årdal]]<ref>Eikeland, S. (1969): ''Årdal, frå istid til nåtid''</ref> omtales flommer som en ikke har sett maken til seinere. Det var i 1727 og 1743. [[Storeflaumen i 1743|Storeflaumen]] i desember 1743 var forårsaket av et voldsomt regnvær på snø og tele som ga omfattende flomskader over store deler av Vestlandet.<ref name=Roald>[http://jarle.nve.no/nncold/images/NNCOLD/Konferanser/Fagseminar/03pres-4.pdf Klimaendringer og store flommer] {{Wayback|url=http://jarle.nve.no/nncold/images/NNCOLD/Konferanser/Fagseminar/03pres-4.pdf |date=20120417130815 }} – Lars A. Roald, NVE, 27. august 2003</ref>

På [[Sola]] finner vi et annet fenomen, nemlig sandflukt som gjorde at mange garder ble skadet og i de verste tilfellene lagt øde i 1668 til 1730.<ref name="soga">Lindanger, B. (1980): ''Soga om Sola og Madla'', bind I</ref> De nedlagte brukene på Byberg og Dysjeland ble tatt i bruk igjen fra om lag 1760. Vi må tro at sandplagen da var over. Det er nærliggende at årsaken var klimaendringen. Det ut fra at sandflukten faller i tid sammen med de andre endringene i klimaforholdene på Vestlandet. For å få sandflukt må vi ha hatt sterk vind. Dette for at sanden fra strendene skulle kunne flyttes inn over dyrket mark. Tallet på forlis på [[Jæren]] vokste utover 1700-tallet<ref name="soga" />. Ut fra det så trenger ikke stormhyppigheten å ha vært høy i første halvdel av hundreåret, men økningen i forlis kan også ha sin forklaring i den økte skipstrafikken. Dersom sandflukten ikke kom i særdeles kraftige stormer, må sandflukten ha kommet i tørre perioder med framherskende sterke vestlige (sørvest til nordvest) vinder. Dette fordi tørr sand lettere blir transportert av vinden enn våt sand. Dominerende vestlige vinder understøtter også at temperaturene har vært moderate i denne tida.

Det var en stagnasjonsperioden på Jæren, mens Ryfylke klarte seg bedre. Minst nedbør kommer det over åpent hav og på lavlandet ute ved kysten som på Jæren, mest der fjellet hever seg brattest. Videre østover vil nedbøren avta raskt.<ref>Wishmann, E. H. (1979): ''Studiet av Ryfylkes klimahistorie i sein- og postglacial tid''</ref> Når de totale nedbørmengdene økte, ble nok også økningen fordelt omtrent på samme måte. Økte nedbørsmengder ga trolig mer ekstra nedbør i ytre enn i indre strøk. Sandflukten som nok også var klimabestemt har også vært med på å redusere avlingene på deler av Jæren. Dårlige avlinger i Sola i 1696 ble forklart med store nedbørmengder.<ref name="soga" />

Trolig var klimaet medvirkende til stagnasjonen på Jæren, men ikke helt bestemmende. Forskjellen mellom indre og ytre strøk i Rogaland kan forklares med klimaet.