Redigerer Den greske antikkens litteratur (avsnitt)

== Hellenistisk tid ==
* ''Se hovedartikkel, [[Hellenistisk sivilisasjon]]''
[[Fil:PtolemyIGoldStaterElephantQuadrigiaCyrenaica.jpg|thumb|left|150px|Gullmynt preget av Ptolemaios I med avbioldningen av en elefant fra [[Kyrenaika]].]]
Ved 338 f.Kr. var alle de greske bystatene unntatt Sparta erobret av [[Filip II av Makedonia]]. Filips sønn [[Aleksander den store]] utvidet sin fars erobringer i omfattende grad ved å erobre [[Perserriket|Persia]], [[Egypt]] og flere andre riker, helt til grensene av [[India]]. Erobringene, spredningen av gresk kultur og blandingen av gresk kultur med mer østlig kultur, førte til den [[hellenisme|hellenske periode]] på flere kontinenter. Athen mistet sin framtredende posisjon som leder av gresk kultur, og ble erstattet midlertidig av [[Alexandria]] i Egypt.

Alexandria i det nordlige Egypt ble fra 200-tallet f.Kr. det mest framstående sentrum for gresk kultur. Byen trakk seg også en stor [[Jøder|jødisk]] befolkning, og ble således det største sentrum for jødisk lærdom i oldtidens verden, og [[den hebraiske Bibelen]] ble oversatt til [[gresk]], ''[[Septuaginta]]'', som var fremste litterære produktet som kom ut av jødedommen og den hellenistiske kulturen. Se egen artikkel, ''[[Hellenistisk jødedom]]''. I tillegg ble byen et betydelig brennpunkt for utviklingen av [[kristen]] tankegang. [[Museion]], eller egentlig «Museenes helligdom» (som har gitt ordet [[museum]]), som innbefattet et bibliotek og en skole, ble grunnlagt av [[Ptolemaios I av Egypt]]. Denne institusjonen var fra begynnelsen påtenkt å være et stort internasjonalt lærested og samling av litteratur og bøker. Biblioteket kom til sist til å inneholde mer enn en halv millioner bind eller bokruller, de fleste på gresk. Det tjente som et oppbevaringssted for alle greske verker fra den klassiske tiden som kunne bli funnet.

Kontakten med andre kulturer førte til en [[synkretisme]] og innlån. [[Naturvitenskap]]en kom på alvor inn i den greske kulturen, tilsvarende med [[hermetisme]], et begrep som viser til mystiske filosofen [[Hermes Trismegistos]]. Kjennetegnene for den greske litteraturen under [[hellenismen]] er at de sentrale sjangrene fra klassisk tid ble overgitt til fordel for nye, kortere formater som kortepos (epyllion), [[idyll]]er (korte dikt) og [[epigram]]. Blant annet [[Meleagros av Gadara]] satte sammen [[antologi]]er av epigrammer. Komedien kom tilbake mot slutten av hellenismen med blant annet [[Menander]] (død 291 f.Kr.), den fremste representant for den «nye komedie» i den athenske komedietradisjonen.

=== Hellenistisk poesi ===
[[Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - The Shepherdess (1889).jpg|thumb|«Hyrdinnen» som representant for den greske [[hyrdediktning]]en, maleri av William-Adolphe Bouguereau, 1889]]
Poesien blomstret i Alexandria i løpet av 200-tallet f.Kr. De fremste alexandrianske poetene var [[Theokrit fra Syrakus]] (død 250 f.Kr.), [[Kallimakhos]] (død ca. 240 f.Kr.) og [[Apollonios Rhodios]] (død ca 215 f.Kr.). [[Hyrdediktning]], også kalt for pastoral diktning eller bukolisk diktning, en form for idyller som ble skapt av Theokrit var kanskje den viktigste nyskapelsen, en sjangre som den romerske dikteren [[Vergil]] senere kom til å etterligne i hans verk ''Bucolica''.

Kallimakhos, som levde på samme tid som Theokrit, arbeidet hele sitt voksne liv i Alexandria, satte sammen en katalog av biblioteket. Kun fragmenter av hans diktning har blitt bevart for ettertiden. Det mest kjente verket var ''Aetia'' (''Årsakene''). Det er en form for poesi som er kalt [[elegi]] eller klagesang, og i fire bøker forklarer han den legendariske opprinnelsen til obskure, uklare skikker, festivaler, og navn. Dens struktur ble modell for arbeidene til den romerske poeten [[Publius Ovidius Naso|Ovidius]]. Av hans klagesanger for særskilte anledninger er det best kjente ''Berenices hårlokk'', et stykke hofflyrikk som senere ble tilpasset av den romerske dikteren [[Catullus|Gaius Valerius Catullus]]. Kallimakhos skrev også korte dikt for særskilte anledninger, og minst en kort epikk, ''Ibisene'', som var rettet mot hans tidligere elev Apollonios Rhodios.

Apollonios fra Rhodes ble født en gang rundt 295 f.Kr. og huskes best for sitt epos ''[[Argonaut]]ika'' om [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og hans skipskamerater på søken etter det gylne skinn. Apollonios studerte under Kallimakhos, men de ble uvenner. Han tjente også som bibliotekar i Alexandria i rundt 13 år. Bortsett fra ''Argonautika'' skrev han dikt om grunnleggelsen av byer foruten et antall epigrammer. Vergil var også sterkt påvirket av ''Argonautika'' under skrivingen av sitt store epos ''[[Æneiden]]''. Mindre kjente poeter var blant andre [[Aratos fra Soloi]] og [[Herodas]]. Førstnevnte skrev ''Phaenomena'', en poetisk versjon av en avhandling om stjernene av [[Eudoksos fra Knidos]]. Herodas skrev mimer som minnet om de til Theokrit. Hans verker antyder hva som var populært på hans tid. [[Mime]]r og [[pantomime]] var populær underholdning i tidlig romersk tid.

=== Hellenismen under Romerriket ===
[[File:P46.jpg|thumb|Folio fra «Papyrus 46», som inneholder på gresk ''[[Paulus' andre brev til korinterne]]'' 11:33-12:9]]
Overgangen fra bystatene til imperiet påvirket filosofien i stor grad, fokuset skiftet fra politisk teori til personlig [[etikk]], og gresk litteratur fortsatte å blomstre både under etterfølgerne, særlig [[Ptolemeerdynastiet]], som siden under [[Romerriket|romersk styre]]. Romerske forfattere eller retorikere støttet seg på greske modeller, og gresk litteratur av alle typer fortsatte å bli lest og produsert av både de med gresk som morsmål som senere greskskrivende romere. Selv [[Marcus Aurelius]] (død 180 e.Kr.) skrev sin ''Meditasjoner'' på gresk framfor på morsmålet [[latin]].<ref>Swain, Simon (1996): ''Hellenism and Empire'', Oxford University Press, s. 29.</ref> En merkbar karakteristikk fra denne perioden er framgangen av litterær kritikk og vurdering som sjanger som særlig ble eksemplifisert av navn som [[Longinos]] (også referert til Pseudo-Longinus) og [[Dionysios fra Halikarnassos]]. Den greske [[roman]] er blant annet belyst med ''Kallirhoe'' av [[Khariton fra Afrodisias]], og ble bevart for ettertiden med et nødskrik i et eneste manuskript.

De mest betydningsfulle historikere i tiden etter Aleksander den store var [[Timaios fra Tauromenion]], [[Polybios]], [[Diodorus Siculus]], den før nevnte Dionysios fra Halikarnassos, [[Appian]] og særlig [[Plutark]]. [[Eratosthenes]] skrev om [[astronomi]] og geografi, men hans tekster kjennes hovedsakelig fra senere sammendrag. Den før nevnte [[Galen]]os la grunnlaget for medisinen på 200-tallet e.Kr., og hans medisinske tekster hadde mektig innflytelse på legekunsten i de neste 1400 år. ''Geografiske skisser'' av geografen og historikeren [[Strabo]] er likeledes bevart i kun et manuskript. Den før nevnte [[Klaudios Ptolemaios]] hadde stor innflytelse på romerne med verket ''Den matematiske samling'', og som nær hadde gått tapt om det ikke hadde vært for en [[arabisk]] avskift. Filosofen [[Epiktet]]os, død ca 135 e.Kr. har blitt assosiert med moralfilosofien til [[stoikerne]]. [[Diogenes Laertios]] på 200-tallet e.Kr. var forfatteren bak et [[Senantikken|senantikt]] filosofihistorisk verk bestående av 10 bøker, som er den viktigste sekundærkilden som er på området.

Den kristne Bibelen med ''[[Det nye testamente]]'', ble skrevet av forskjellige forfattere i varierende kvalitet på [[Koiné|koiné gresk]] i løpet av de første hundre årene e.Kr., de viktigste tekstene var [[Evangeliene]], og [[Paulus' brev|epistlene]] til [[Apostelen Paulus|Paulus]]. Som litterære tekster fikk disse enorm betydning i årene etter, men ble raskt oversatt til andre språk, og opphørte da å være utelukkende en unik gresk tekst.