Redigerer Den eritreisk-etiopiske krig (avsnitt)

===Mereb-offensiven===
De etiopiske militære planleggerne hadde forstått at en offensiv med frontalangrep på de eritreiske forsvarslinjene samtidig på tre fronter ville være kostbart for de angripende troppene. Spesielt på Mereb-Setit fronten i vest hadde eritreerne utbygd et meget sterkt forsvarssystem, omtalt av pressen som «skyline trenches» (norsk: ''horisontale skyttergravene'') av vestlige journalister. Skyttergravene strakk seg fra bredden av elven Mereb i nordvest, til elven Setit/Tekezze i sørvest i et 100 km stort befestet område med store minefelter og bunkre. Det var ikke mulig å forsere et så formidabelt forsvarssystem uten å risikere store tap og tilbakeslag under en offensiv, dermed skulle man omgå disse forsvarsverkene på flankene. Eritreerne hadde ventet et angrep på Tsorona-Zalambessa-fronten, så etiopierne konsentrerte seg først om Mereb-Setit-fronten mot det vestlige Eritrea i begynnelsen. Strategien den 12. mai for det etiopiske militæret var basert på en knipetangsmanøver fra vest og øst i omgående angrep med et sentralt fremstøt som bandt ned forsvarerne på plassen. For dette formålet ble store styrker trent og utstyrt for hurtig fremrykking over vanskelig terreng mot strategiske posisjoner bak fiendens linjer, man tok med seg forsyninger på transportdyr som muldyr.

Etter en marsj på tre dager rykket de første etiopiske styrkene over den uttørrede elven Mereb mot fjellet Enda Ambas Simon øst for byen Shambuko på det eritreiske forsvarets venstre flanke. Man hadde ikke sikret fjellet med det omkringliggende området, i troen om at det vanskelige terrenget ville forhindre et fiendtlige angrep. Bare en mindre sikringsgruppe på et halvt tusen soldater var stasjonert for å observere grensetraktene over Mereb. 471 ble tatt til fange etter kort motstand av de numeriske overlegne etiopierne, oppgitt for å være på mellom to [[brigade]]r og opptil 50&nbsp;000 mann. Deretter var den viktige vegforbindelsen mellom [[Barentu]] via Shambuko og [[Mendefera]] avskåret, og bare to timer senere stormet de etiopiske troppene nedover veien mot Shambuko, mellomleddet for forsvaret mellom Mereb-Setit-fronten og den strategiske viktige byen Barentu. Samtidig startet frontalangrepet ledeført av et meget voldsomt bombardement med granater og bomber.

Den 12. mai hadde det eritreiske militæret rundt åtte divisjoner på Mereb-Setit-fronten, hvorav en tredjedel som reservetropper og to tredjedeler i forsvarssystemet med skyttergravene sørvest for byen Shambuko. Det skulle være minst 40&nbsp;000 mann og kvinner (ifølge etiopierne var det 5&nbsp;500 for hver divisjon) mot trolig opptil 110&nbsp;000 etiopiske militære. De ble overrasket av det etiopiske angrepet ved Shambuko på deres flanke og rygg, forbindelsen med Barentu var nå truet, slik at det ble straks gitt ordre om retrett tilbake til Barentu. På mindre enn et døgn var hele Mereb-Setit-fronten oppgitt av eritreerne som opplevde kaotiske tilstander under retretten ute på det åpne under angrep fra fly, kamphelikoptre og stridsvogner.

Knipetangsmanøveren hadde ryddet rent skyttergravene, og allerede kort tid etterpå var de første midlertidige overgangsstedene for stridsvogner, transportkjøretøyer og artilleri gjort klart. De mekaniserte troppene kunne nå kjøre ute i det vestlige Eritrea som var blitt åpnet for den etiopiske offensiven fra Mereb. De eritreiske styrkene forsøkte å reorganisere seg ved Shambuko, Tokombia og Das i nord med forsterkninger i form av tre divisjoner, men ble overkjørt og tvunget på retrett i dagene mellom 13. og 16. mai av åtte etiopiske divisjoner som delte seg i to separate fremstøter, ett mot Barentu og ett mot Das.
[[Fil:ER-Barentu.png|thumb|Byen Barentu nord for Shambuko og Badme.]]
Det eritreiske forsvaret som hadde kollapset, var tvunget nordover mot Barentu med høydedragene rundt byen og det viktige Derkebia-passet. I flere dager sloss eritreerne og etiopierne i et hardt slag om høydedragene fram til den 19. mai, deretter ble byen evakuert og overgitt til de etiopiske styrkene som uten et skudd marsjerte inn i Barentu. Dermed hadde etiopierne tvunget seg sytti kilometer dypt inn i Eritrea og tvunget over 200&nbsp;000 sivile på flukt langs veien til [[Agordat]] og deretter [[Keren]]. President Afwerki hadde beordret divisjonskommandantene ved Barentu om å trekke seg tilbake til Agordat. Etter Barentu var sikret sammen med Shambuko, rykket de etiopiske troppene vestover og tok hele Gash-Setit regionen fram til byen [[Tesseni]] og grensen mot [[Sudan]] i løpet av få dager. 

Ti dager etter Mereb-offensiven startet, hadde etiopierne vunnet en militær seier som gav dem herredømme over hele sørvestlige Eritrea. Med Barentu under deres kontroll var kommunikasjoner mellom Gash-Setit-regionen og resten av landet nesten helt avskåret. Den eritreiske regjeringen forsøkte å nedtone alvoret i situasjonen ved å erklære at man hadde foretatt «en strategisk retrett» fra Barentu for å bevare sine styrker ovenfor fiendtlige suksess. Men denne taktikken som hadde vært brukt med suksess under uavhengighetskrigen mot Derg-styret, ble benyttet av Afwerki i en meget forskjellig konflikt mellom stater fremfor en frigjøringskrig. En tredjedel av landet ble oppgitt i et vakuum av den eritreiske retretten, dels overtatt av de etiopiske styrkene.

To dager etter gjennombruddet på Mereb-Setit-fronten, erklærte den etiopiske regjeringen i en pressemelding at minst åtte eritreiske divisjoner hadde blitt «ødelagt» med et tap på minst «25&nbsp;000 døde, sårede og fanger». Fra Asmara erklærte eritreerne at de hadde påført det etiopiske militæret et tap på «25&nbsp;200 døde, sårede og fanger» som svar på pressemeldingen fra Etiopia. Selvstendige kilder, deriblant journalister som var fløyet med helikoptre til områdene som var erobret, kunne ikke bekrefte størrelsen på disse påståtte tapstallene.