Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:US Virgin Islands.png|thumb|Satellittbilde av øyene tatt av [[NASA]]s satellitt [[Landsat 7]].]]
Dansk Vestindia bestod av de tre hovedøyene [[St. Croix]], [[St. Jan]] og [[Saint Thomas|St. Thomas]], i tillegg til flere mindre øyer. Øyene ligger i [[Det karibiske hav]] og [[Atlanterhavet]], 80 km øst for [[Puerto Rico]], 960 km nord for [[Venezuela]] og 1760 km sørøst for [[Florida]].

Øyene har et totalt areal på 346 km², som tilsvarer arealet til [[Trondheim kommune]], og har 188 km kystlinje.

Øyene ligger på grensen mellom [[den nordamerikanske plate]] og [[den karibiske plate]]. [[Jordskjelv]], [[Tropisk syklon|tropiske sykloner]] og [[Tsunami|tsunamier]] forekommer. Klimaet er [[subtropisk klima|subtropisk]] med [[passatvind]], relativt lav luftfuktighet og liten sesongmessig variasjon i temperaturene. Regnsesongen varer fra mai til november.

De fleste øyene, inkludert St. Thomas og St. Jan, er av [[vulkan]]sk opprinnelse og er preget av fjell og kupert terreng. St. Croix ble dannet av et [[korallrev]] og er flatere. 

Høyeste fjell er [[Crown Mountain]] på St. Thomas med 474 moh.

=== Øyene ===

==== St. Croix ====
{{Utdypende artikkel|St. Croix}}
St. Croixs areal er 207 km² og har et kupert terreng. Høyeste punkt på øya er [[Mount Eagle]] på 355 moh.

St. Croix var opprinnelig bebodd av kariber og arawaker og ble besøkt av [[Christofer Columbus|Columbus]] i 1493, som ga øya navnet ''Santa Cruz'' (''Det hellige kors''). Etter stridigheter mellom England, Holland og Spania kom øya i 1650 under fransk herredømme. Malteserordenen kjøpte øya året etter, men solgte den videre til Fransk Vestindisk kompani i 1651. Sankt Croix ble i 1674 fransk koloni, men ble stort sett ubebodd fra 1696 og solgt videre til Dansk Vestindisk-guineisk Kompagni i 1733. Dette selskapet satte ikke krav til nasjonalitet til sine kolonister, og tiltrakk seg ganske snart spanske [[jøder]], [[hugenotter]] og engelske nybyggere, de sistnevnte ble de som kom til å dominere øya. Et slaveopprør på Sankt Croix førte til slaveriets avskaffelse i 1848.

Danskene grunnla to byer på øya, [[Christiansted]] på nordkysten og [[Frederiksted]] på vestkysten.

==== St. Jan ====
[[Fil:StJohnTrunkBay.jpg|thumb|[[Trunk Bay]] på St. Jan. Rangert blant «De ti beste strendene i verden» av magasinet ''Condé Nast Traveler''. {{Byline|Ben Whitney}}]] 
{{Utdypende artikkel|St. Jan}}

St. Jan er den minste av de tre hovedøyene i Dansk Vestindia. Øya ligger 6 km øst for St. Thomas og 6 km sørvest for [[Tortola]]. Øya har et areal på 50,8 km².

Øya ble først bebodd av [[Arawakindianere]] som kom fra dagens [[Colombia]] og [[Venezuela]] rundt år 300. Arawakene bebodde øya frem til omkring år 1300, da de ble fordrevet av de mer aggressive og krigerske [[Kariber|karibene]]. Christopher Columbus oppdaget [[Jomfruøyene]] på sin andre reise til den nye verden i 1493. Han navnga øyene Jomfruøyene, til ære for [[Sankt Ursula]] og hennes 11&nbsp;000 jomfruer som ifølge legenden var hennes martyrer.

Danskene var de første europeerne til å slå seg ned på øya, første gang i 1672 og permanent fra 1718. Det var også danskene som navnga øya St. Jan. Sukkerplantasjer, med blant annet [[Annaberg sukkerplantasje]] ble anlagt i storstilt antall på grunn av det varme klimaet og gode jordsmonnet. 

I 1956 kjøpte den amerikanske mangemillionæren [[Laurance Rockefeller]] store områder av øya og donerte området til [[National Park Service|United States National Park Service]] under forutsetningen av at området skulle forbli urørt i fremtiden. [[De amerikanske Jomfruøyers nasjonalpark]] utgjør 60&nbsp;% av øya.

Noen av de mest populære strendene i [[Karibia]] ligger på den nordlige delen av øya. Den mest kjente stranden er [[Trunk Bay]], som er blitt rangert blant «De ti beste strendene i verden» av magasinet ''[[Condé Nast Traveler]]''.

==== St. Thomas ====
{{Utdypende artikkel|Saint Thomas}}

St. Thomas har et areal på 80,9 km². Øyas høyeste fjell er Crown Mountain 474 moh.

Øya har vært bebodd fra ca. år 1500 f.Kr av forskjellige vestindiske indianerfolk. De første var [[ciboneyfolket]], som senere ble fortrengt til fordel for [[Arawak (folk)|arawakindianerne]] og dernest [[Kariber|karibene]]. Karibene ble hurtig utryddet da europeerne bosatte seg på øya.

St. Thomas var den første av Danmarks tre hovedøyer i Dansk Vestindia. Den første danske bosettingen fant sted i 1666 og ble en del av Vestindisk-guineisk Kompagnis koloni i 1672. I 1671 ble festningen [[Fort Christian]] påbegynt og er i dag den eldste bygningen på Jomfruøyene. St. Thomas ble erklært frihavn i 1724, og gjennom 1700-tallet opplevde øya sterk vekst på grunn av sine sukkerplantasjer. Øya ble et viktig handelssentrum inntil slavehandelen ble avskaffet i 1848.

Dansk Vestindias hovedstad gjennom store deler av koloniperioden, [[Charlotte Amalie (by)|Charlotte Amalie]], lå på St. Thomas. I en periode på 1800-tallet var Charlotte Amalie den nest mest folkerike danske byen, kun slått av [[København]].

=== Byene ===
==== Charlotte Amalie ====
[[Fil:USVI St. Thomas - Charlotte Amalie - City view.JPG|thumb|Oversiktsbilde over Charlotte Amalie. {{Byline|Martin Lie}}]]
{{Utdypende artikkel|Charlotte Amalie (by)}}
[[Charlotte Amalie (by)|Charlotte Amalie]] var i flere perioder hovedstad for Dansk Vestindia. Byen ble i 1691 oppkalt etter kong [[Christian V]]s dronning, [[Charlotte Amalie av Danmark og Norge]]. Byen har i dansketiden også hatt navnene Taphus (kro) og St. Thomas.

Mye på grunn av det nøytrale danske flagget og byens status som frihavn ble Charlotte Amalie et av Vestindias viktigste handelssentra. Byen hadde i perioden 1750–1850 et sterkt kosmopolitisk preg og ble på 1800-tallet Danmarks nest største by. 

Festningen [[Fort Christian]] ble påbegynt i [[1671]] og er oppkalt etter kong [[Christian V]]. Fortet er i dag den eldste bygningen på [[De amerikanske Jomfruøyer]].

==== Christiansted ====
[[Fil:The main shopping street, Christiansted, Saint Croix, Virgin Islands.png|thumb|Christiansted, bilde fra 1944. {{Byline|Jack Delano}}]]
{{Utdypende artikkel|Christiansted}}
Danskene kjøpte St. Croix i 1733, og valgte for sin første bosetning på øya et sted med muligheten for en god havn på nordkysten. Den første bosetningen fikk navnet [[Christiansted]] og ble grunnlagt samme år som øya ble kjøpt. Byen er oppkalt etter Kong [[Christian VI]] av [[Danmark-Norge]]. Christiansted var i perioden fra 1754 til 1871 hovedstaden i Dansk Vestindia.

Christiansted domineres av festningen [[Christiansværn]] som er fra 1738.

==== Frederiksted ====
{{Utdypende artikkel|Frederiksted}}
Frederiksted fikk navnet sitt etter [[Frederik V]], men ble i den danske kolonitiden aldri kalt annet en Westenden på grunn av sin beliggenhet på øya. 

Det var i Frederiksted 8&nbsp;000 slaver marsjerte for å gjøre krav på øyeblikkelig frigivelse i 1848. Etter trusler fra slavene om å gjøre opprør og sette fyr på hele byen hvis deres krav ikke ble godtatt, kom guvernør Peter Von Scholten med erklæringen fra [[Fort Frederik]] som friga alle slaver i Dansk Vestindia. Fra Fort Frederik kom også den første salutt som anerkjennelse for selvstendigheten til Amerikas forente stater i 1776.