Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== Landevernskommisjonen ===
[[Fil:Skagen_Denmark_Storm_in_October-2006.jpg|mini|300px|Sandflukt under en storm i 2006 på [[Grenen]] ved [[Skagen]].]]
Moltke hadde foreslått en landevesenkommisjon i 1746. Den ble nedsatt i 1757 og da han selv tok sete i den, var det store forventninger til resultatene. Disse forventningene ble imidlertid ikke innfridd. Kommisjonen utga kun tre lover [[1758]]–[[1760]] og de nøyde seg med å lette utskiftingen av arealer som var eiet av flere gods i fellesskap. Imidlertid besluttet kongefamilien og ledende embetsmenn seg for å gjennomføre noen av de mange forslag på landboreformer på sine egne gods.

[[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Enkedronning Sophie Magdalenes]] gods i [[Hørsholm]] ble det første. Bøndene fikk arvefeste, noe som innebar at de fikk samme råderett over sine gårder som om de hadde vært selveiere. Fremover skulle de betale en årlig pengeavgift i stedet for å yte [[Festetomt|landgilde]], [[hoveri]] og [[tiende]]. De kunne i tillegg la gården gå i arv eller selge den. Dessuten begynte kongen i [[1763]]–[[1765]] å selge ut av [[krongods]]et for å styrke landets finanser. I tråd med tankene om at selveie var veien frem i landbruket, ble landsbyjordene på [[Fyn]] og i [[Jylland]] overveiende solgt til bønder.

Også skogbruket ble lagt om. I årevis hadde skogene vært på tilbakegang på grunn av gressende kveg, fremmede hærers hugst av hele skoger og den hjemlige flåtes og den kongelige byggingens umettelige behov for tre til skip, brenning av [[tegl]]sten og oppvarming av de store residensslottene. Verst så det ut i Jylland, hvor halvparten av landet var dekket av [[hede]] og ødelagt skog. I Nordjylland, Vestbornholm og Nordsjælland var skogene også borte og markene ble truet av ukontrollerbar [[Sandflukt i Danmark|sandflukt]], ettersom bøndene i sin jakt på brensel hadde fjernet marehalmen samt gress- og lyng som ellers bant sanden til kystområdene.

Det sto fortsatt skog i Østjylland samt på Fyn og Sjælland, som eierne vernet om, for både kongefamiliens og høyadelens kjæreste fritidsfornøyelse var jakt. I Danmark hadde man aldri hatt [[gran]] og [[lerk]] og i mange områder hadde det ikke vært [[furu]]trær siden oldtiden. Men alle disse nåletreartene ble nå innført av den tyske skogeksperten [[Johann Georg von Langen]], som ble kalt til Danmark for å gjenopprette de nordsjællandske skogene. Det viste seg senere at nåletrær kunne trives på jord hvor andre trær måtte gi opp.

I [[1788]] ble den første jyske furuplantasjen anlagt på [[Alheden]], og i [[1792]] kom en lov som tilstrebet å bekjempe sandflukten ved beplantning. Året etter ble [[Tisvilde Hegn]] påbegynt med planting av furu for å redde det nordsjællandske landbrukslandet. Dette lyktes ikke alltid i første omgang, da en tilsvarende beplantning i de jyske klittområdene mislyktes. [[Den tilsandede kirke|Skagens gamle kirke]] var i [[1795]] så tilsandet, at den måtte oppgis.