Redigerer Danmarks historie (avsnitt)

=== Eneveldet ===
{{Utdypende artikkel|Danmarks historie (1660–1814)}}
[[Fil:Frihedsstøtten 2005-02.jpg|thumb|150px|[[Frihetsstøtten]] i [[København]] som feiret opphevelsen av [[Stavnsbåndet]] ble reist i 1797.]] Som et resultat av at adelshæren sviktet totalt under krigen, kunne [[Frederik III av Danmark og Norge|Fredrik III]] frata adelen noen av dens privilegier og innføre [[Absolutisme|eneveldet]] i Danmark-Norge. Det skjedde med støtte fra det rike [[borgerskap]]et i København og i de større provinsbyene. Det markerte innledningen til et maktskifte fra arvelig adel til borgerskapets pengemakt. Riksrådet ble nedlagt, og det tidligere valgkongedømmet ble avskaffet til fordel for et arvelig monarki.<ref>{{Harvnb|Cramer-Petersen|1997|s=17-43.}}</ref><ref>{{Harvnb|Thiedecke|1999|s=50-57.}}</ref><ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=142-143 og 146.}}</ref> En egentlig representativ styreform så landet først igjen et par hundre år senere. Regjeringen ble omorganisert etter en [[hierarki]]sk modell med kongen i spissen og med lønnede embetsmenn i alle betydelige poster. Som statsadministrasjonen ble også lovgivningen modernisert. Kong [[Christian V]]s ''[[Danske Lov]]'' ble underskrevet den [[15. april]] [[1683]], og i [[1687]] fulgte den tilsvarende [[Norske Lov]]. Dessuten ble mål og vekt standardisert, og med Christian Vs [[matrikkel]] (landregister) i [[1688]] ble det innført et nytt grunnlag for beskatning.

Danmark-Norge deltok ikke aktivt i den europeiske storpolitikken, men kongemakten ga ikke uten videre opp å gjenvinne herredømmet over de tapte landsdelene. I [[1675]] gikk en dansk hær i land i Skåne for å gjenerobre landet, og samtidig gjorde den norske hær invasjon i Båhuslen. [[Den skånske krig]] ble kostbar, men førte ikke til den ønskede revansj, og landsdelene forble svenske ved fredsavslutningen i [[1679]]. Senere fikk Sveriges overmakt i regionen rundt [[Østersjøen]] de tre nabolandene [[Russland]], [[Polen]] og Danmark-Norge til å danne en hemmelig allianse på høsten [[1699]], og dette utløste [[den store nordiske krig]]. Allerede i [[1700]] slo den svenske krigerkongen [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] Danmark-Norge ut av krigen. Selv om svenskene endte med å lide et avgjørende nederlag i [[slaget ved Poltava]] og falt under forsøket på å erobere Norge i [[1718]], greide Danmark-Norge heller ikke denne gang å få sine tapte besittelser tilbake, og måtte innse at de tidligere danske provinser var tapt for alltid.<ref>{{Harvnb|Skougaard|2002|s=37-45.}}</ref><ref>{{Harvnb|Thiedecke|1999|s=60-63.}}</ref><ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=152-154.}}</ref>

Befolkningstallet steg jevnt gjennom årene: fra 600 000 i [[1660]] til 700 000 i [[1720]] og 978 000 i [[1807]], i tillegg til en tredobling av Danmark-Norges statsinntekter fra 1660 til 1730.<ref>{{Harvnb|Ågren|1985|s=122.}}</ref> Det slo feil da man etter merkantilistisk modell forsøkte å skaffe landet nye inntekter gjennom omlegging til tidlige [[industri]]former. Den lille industrien som var, var konsentrert omkring København, og den eksisterte stort sett for å forsyne hæren og flåten. Landets adel besto bare av rundt 2 000 personer, men eide omtrent halvparten av all jord og kontrollerte lokaladministrasjonen. I [[1733]] ble [[stavnsbåndet]] innført for å holde arbeidskraften fast på landet. Det betydde at bønder og landarbeidere bare kunne forlate det området de var født i hvis de hadde godseierens tillatelse. I teorien skulle stavnsbåndet bare skape en lokal [[milits]], men i realiteten ga det adelen adgang til billig arbeidskraft. Først i [[1788]] maktet borgerskapet i København å få stavnsbåndet opphevet.