Redigerer Dampmaskin (avsnitt)

==== Oppfinnelsen av dampturbinen ====
[[Fil:The Steam Turbine, 1911 - Fig 29 - Parsons' Combined Impule-Reaction Turbine.jpg|mini|Parsons' dampturbin med dekslet løftet av slik at en kan se skovlhjulet. Illustrasjon fra 1911.]]

[[Fil:Turbinia At Speed.jpg|mini|''[[Turbinia]]'' var verdens første båt med [[dampturbin]]. {{byline|Alfred John West }}]]

Den siste store utviklingen innenfor dampteknologi var utviklingen av [[dampturbin]]er som startet på slutten av 1800-tallet. Dampturbiner er generelt mer effektive enn stempelmaskiner, spesielt for ytelser over flere hundre hestekrefter. De har færre bevegelige deler, og gir en roterende bevegelse direkte, i motsetning til stempelmaskiner som krever et ofte komplisert system av akslinger og stenger for å omforme stempelbevegelsen til rotasjon.<ref name=smil>{{Citation|page= 62| title=Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867–1914 and Their Lasting Impact|author= [[Vaclav Smil|Smil, Vaclav]] |isbn= 0-19-516874-7 |url=https://books.google.com/?id=w3Mh7qQRM-IC&pg=PA71&lpg=PA71&dq=Transformer+coltman+1988|accessdate=2009-01-03|year=2005|publisher=Oxford University Press|postscript=}}</ref> Pionerene innenfor utviklingen av dampturbiner var den svenske ingeniøren [[Gustaf de Laval]] (1845-1913) og den britiske ingeniøren [[Charles Algernon Parsons]] (1854-1931). Disse bygget hver sine dampturbiner uavhengig av hverandre og etter helt forskjellige prinsipper, i 1880-årene. De Laval lot dampen strømme ut av dyser med stor fart mot et skovlhjul. Hjulet fikk da en fart på oppimot 30&nbsp;000&nbsp;rpm, noe som i seg selv skapte store utfordringer, blant annet med å unngå at akslingen gikk i stykker. Parsons laget skovler på turbinhjulet som lot dampens hastigheten bli stadig mindre, samtidig som volumet økte på sin vei gjennom dem, se illustrasjon.<ref name="W41">[[#W|Wetting: ''Ilden, hjulet og mennesket'' side 4.]]</ref>

Dampturbiner hadde nesten fullstendig erstattet stempelmaskiner i kraftverkene allerede tidlig på 1900-tallet. Deres høyere virkningsgrad, større og jevnere hastighet passer bedre til å drive generatorer enn stempelmaskiner.<ref name="Wiser">{{cite book  |title=Energy resources: occurrence, production, conversion, use  |last= Wiser |first= Wendell H.  |year= 2000  |publisher= Birkhäuser  |isbn= 978-0-387-98744-6  |page= 190  |url= https://books.google.com/books?id=UmMx9ixu90kC&pg=PA190&dq=electrical+power+generators+steam+percent&hl=en&ei=JppoTpVexNmBB4C72MkM&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDgQ6AEwATgK#v=onepage&q=steam&f=false}}</ref> Moderne dampturbiner kan ha flere tusen skovler, der damptemperaturer på 500&nbsp;°C med et trykk på 100&nbsp;atm ikke er uvanlig.<ref name="W41"/>