Redigerer Claudius (avsnitt)

=== Agrippina den yngre ===
[[Fil:Agripina Minor (M.A.N. Madrid) 01.jpg|200px|thumb|left|Agrippina den yngre, mor til Nero]]
Til tross for erklæringen, giftet Claudius seg atter en gang. Kilder fra antikken nevner tre kandidater som var foreslått av tidligere slaver i tjeneste for ham: [[Lollia Paulina]], som også hadde vært Caligulas tredje hustru i 6 måneder i år 38; Claudius fraskilte hustru Aelia Paetina, og Claudius' niese [[Agrippina den yngre]]. Ifølge Sveton vant Agrippina frem ved hjelp av kvinnelist.<ref>Suet. ''Claud.'' 26.</ref> Valget ble mer sannsynlig tatt ut fra politiske hensyn. Kuppforsøket som ble gjennomført av Silius og Messalina hadde sannsynligvis gjort Claudius oppmerksom på hans utsatte posisjon som medlem av den claudiske familien og ikke den juliske. Situasjonen ble forsterket av at han ikke hadde noen opplagt voksen arving. Britannicus var fortsatt bare en gutt. 

Agrippina var en av de få gjenlevende etterkommerne etter Augustus, og hennes sønn Lucius Domitius Ahenobarbus (den kommende keiser Nero) var en av de siste mannlige medlemmene av den keiserlige familien. Det har i nyere tid blitt antydet at senatet kan ha presset igjennom ekteskapet for å gjøre ende på feidene mellom de Claudiske og Juliske grenene.<ref>Scramuzza (1940) pp.&nbsp;91–92. See also Tac. ''Ann.'' XII 6, 7; Suet. ''Claud.'' 26.</ref> Feiden startet med Agrippinas [[Agrippina den eldre|mor]] handlinger mot Tiberius etter hennes ektemann Germanicus (Claudius bror) død, handlinger som Tiberius gladelig fikk henne straffet for. Claudius aksepterte sin nye hustru, og adopterte senere Nero som sin sønn.

Nero ble gjort til medarving sammen med Britannicus, og giftet seg med Octavia. Det var ikke så kontroversielt å gjøre det på den måten som det ville vært i et moderne monarki med arverekkefølge. Barbara Levick har bemerket at Augustus hadde utnevnt [[Agrippa Postumus]] og sin stesønn Tiberius til medarvinger.<ref>Levick (1990) p.&nbsp;70. See also Scramuzza (1940) p.&nbsp;92.</ref> Tiberius utnevnte Caligula som medarving sammen med sitt barnebarn [[Tiberius Gemellus]]. Adopsjon av en voksen eller nesten voksen person var gammel tradisjon i Roma dersom en egnet voksen biologisk beslektet arving ikke var tilgjengelig. Dette var her tilfellet, da Britannicus fortsatt var mindreårig. 

S.V. Oost har antydet at Claudius tidligere hadde vurdert å adoptere en av sine egne svigersønner for å sikre sitt eget styre.<ref>Oost (1958).</ref> [[Faustus Cornelius Sulla Felix]], som var gift med Claudius' datter [[Claudia Antonia]], nedstammet fra Octavia og Antonius på bare ene siden, noe som ikke var nært nok i forhold til den keiserlige familien for å fjerne trusselen mot Claudius' styre. Han var dessuten Messalinas halvbror, og på den tiden var dette fortsatt et ømtålig emne. Nero var populær i det offentlige Roma, som barnebarn av Germanicus og direkte etterkommer av Augustus.