Redigerer Camel (band) (avsnitt)

=== Progrockens storhetstid ===
I begynnelsen, da bandet var kjent som [[The Brew]], hadde originalbesetningen en vinkling mot tradisjonell engelsk blues, samtidig som de eksperimenterte med komposisjoner og en tilnærming mot den kreative popmusikken som blant andre The Beatles sto for med sin populære utgivelse ''[[The Beatles (White Album)|White Album]]''. Til tross for at bandet startet opp i en periode hvor [[psykedelisk musikk]] hadde befestet sin posisjon tok ingen av The Brews musikere ideer derfra, hverken i forbindelse med musikk eller livsstil. Dette kan muligens forklares med at bandet tidlig valgte en tradisjonell musikalsk vinkling, samtidig som de alle var oppvokst i mindre engelske byer hvor psykedelisk musikk ikke hadde samme innflytelse. For Camel ble det viktig å fokusere på talentet de hadde rent musikalsk, og dette er med på å prege gruppen gjennom hele dens karriere. {{Sitat|Vi startet bandet fra skrætsj. Vi hadde hverken penger eller utstyr. I disse tre årene hadde vi gjort fire turneer i Storbritannia, og vi er den type band som kryper opp bak deg.|Peter Bardens om bandets tidlige utgivelser og problemer til musikkmagasinet ''Melody Maker'' den 6. juli 1974.<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://www.enotes.com/contemporary-musicians/camel-biography Enotes.com – Camel biography: Contemporary Musicians] {{Wayback|url=http://www.enotes.com/contemporary-musicians/camel-biography |date=20080905022140 }} (Lest 3. januar 2008)</ref>|right|center}}

Fra begynnelsen av [[1970-årene|1970-tallet]] frem til de ga ut sin første utgivelse var Camel et band som kombinerte flere stilarter, noe som også var en ønsket utvikling, det at man ikke skulle gjenta det forrige prosjektet i form og stil. Blant annet kombinerte Camel tradisjonell blues og tidlig progressiv rock med typiske instrumenter som gitar, bass, trommer og hammondorgel. Her var spesielt gitar og orgel i hurtig samspill hovedstammen i de ulike instrumentale komposisjonene, ikke ulikt hva [[Pink Floyd]] drev med på samme tid. Denne gruppen var ifølge gitaristen Andrew Latimer blant mange av deres forbilder i flere år fremover, noe som førte til at Camel i tillegg til å fortsette med en uforutsigbar instrumental veksling også eksperimenterte med komposisjoner preget av både flytende innviklede rytmer og utradisjonelle instrumenter som [[tverrfløyte]] på ''Mirage'' (1973). Noen av låtene fra denne perioden kan sammenlignes både med Pink Floyd og King Crimson, men også med [[Jethro Tull]].

I progrockens storhetstid var det å arbeide med det som nå kalles [[konseptalbum]] et vanlig fenomen blant bandene. Dette gjorde Camel med ''The Snow Goose'' (1975) som er et rent instrumentalt album basert på en novelle av forfatteren [[Paul Gallico]]. 
Denne vendingen, fra å basere seg på individuelle melodier gjerne skrevet av enkelte bandmusikere, til å arbeide sammen som gruppe i et prosjektarbeid hvor målet var å sette musikk til en historie ble vendepunktet for Camel. De høstet god kritikk fra flere hold, og  ble et populært og yndet konsertmål for en stadig voksende målgruppe og fanskare. Både på denne utgivelsen og på ''Mirage'' viser Camel en musikalsk kreativitet som var typisk for progressiv rock ved at musikerne tok i bruk gjenstander som nødvendigvis ikke var instrumenter i deres rette forstand. Et par eksempler er ved at bassisten Doug Ferguson ble kreditert med sin [[duffle coat]] på ''The Snow Goose'', som ble brukt til å lage lyder som skulle etterligne vingeslag fra fugler og kan høres på sangen ''«Epitaph»''.<ref>Tidlig historie fra plateomslaget til utgivelsen The Snow Goose fra 2002, Decca Records, London nr. 8829302, side 4. (Lest 30. desember 2007)</ref> Også på ''Mirage'' ble trommeslager Andy Ward kreditert med en deodorantsprayflaske på låta ''«Supertwister»''.<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://www.andywardmusic.com/discography.htm Andy Ward Music.com – Diskografifakta]   {{Wayback|url=http://www.andywardmusic.com/discography.htm |date=20070523151847 }} (Lest 26. desember 2007)</ref>