Redigerer
Brunstad Christian Church
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Global utbredelse === Kronologisk har misjonsarbeidet hatt fokus som følger:<ref>{{Kilde www|tittel=BCC – Vår historie|url=http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-historie|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2012-02-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120210004236/http://www.brunstad.org/no/om-oss/var-historie|url-status=død}}</ref> * [[1930-årene]]: [[Skandinavia]] * [[1950-årene]]: [[Europa]] * [[1960-årene]]: [[Øst-Europa]], [[USA]] og [[Canada]] * [[1970-årene]]: [[Sør-Amerika]], [[Afrika]], [[India]], [[Finland]] * [[1980-årene]]: [[Kina]], [[Sovjetsamveldet]], [[Indonesia]], [[Israel]], [[De forente arabiske emirater]] m.fl. ==== Vest-Europa ==== I 1953 var William Gilbu fra [[Sandefjord]] på studiereise i Tyskland for å innhente inspirasjon til bygging av [[Sandar Yrkesskole]] som han var rektor for. På reisen fikk han knyttet kontakt med en gruppe kristne i [[Hamburg]].<ref>{{Kilde www|url=https://dcg-deutschland.de/hamburg/|tittel=DCG Hamburg|forlag=DCG Deutschland}}</ref> Året etter besøkte også [[Elias Aslaksen]] denne gruppen, og dette ledet videre til en invitasjon til den årlige Philadelphia-konferansen i [[Leonberg]] i Syd-Tyskland. I 1955 reiste Aslaksen til Leonberg sammen med Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith, med ungdommene Arild Tombre og David Nielsen som henholdsvis tolk og sjåfør. De ble invitert inn i stua til [[Christian Röckle]], grunnlegger av [[Philadelphia-bevegelsen]]. Der var også representanter fra Den Apostoliske Kirke i Danmark og England, samt predikanter fra Sveits.<ref>Memoarer fra Arild Tombre</ref> Röckle hadde arrangert konferanser i Leonberg siden 1946,<ref>{{Kilde www|url=http://www.religio.de/lex/Daten/P/philadelphia.html|tittel=Philadelphia-Bewegung|forlag=Religio}}</ref> men utover 1950-årene var hans helse blitt svekket, og det var hans nærmeste medarbeider Eugen Belz som ledet møtene. Her var det et mangfold av både deltakere og forkynnere, og de norske gjestene fikk også taletid. Forkynnelsen deres ble godt mottatt, og førte til invitasjoner til mange kristne forsamlinger, ikke bare i Tyskland, men også i mange andre europeiske land.<ref>{{Kilde www|tittel=Mon hva det blir av denne mann? - Aslaksen i Leonberg|url=http://www.brunstad.org/no/biografi/mon-hva-det-blir-av-denne-mann|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2011-11-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106023904/http://www.brunstad.org/no/biografi/mon-hva-det-blir-av-denne-mann|url-status=død}}</ref> Dette ble springbrettet til en utstrakt misjonsvirksomhet i Vest-Europa. Da det første sommerstevnet på Brunstad ble avholdt i 1957 var det installert tolkeanlegg for å kunne tilby simultantolking til de utenlandske deltakerne. Deltakelsen på konferansene i Leonberg fortsatte frem til Eugen Belz i midten av 1960-årene ble avløst av en ny møteleder som ikke ønsket et videre samarbeid. De første kontaktene på kontinentet var imidlertid etablert før Gilbu reiste til Hamburg. To tyske soldater som tjenestegjorde i Norge under [[andre verdenskrig]] fikk uavhengig av hverandre kontakt med de norske «vennene», og etter krigen holdt de kontakten med brevveksling. Den ene var Heinz Gries som bosatte seg i [[Köln]] etter krigen. Den andre var August Schneider som satt fire år i russisk fangenskap i [[Sibir]] hvor han også reddet livet til sin medsoldat [[Franz Beckert]] som ble olympisk mester i turn under [[Sommer-OL 1936]] i [[Berlin]]. Etter løslatelsen bosatte Schneider seg i landsbyen Waldhausen i kommunen [[Altheim]], ikke langt fra [[Stuttgart]]. Da de norske brødrene reiste til Tyskland ble Schneider tilskrevet av sin kontakt i Norge slik at han kunne treffe dem i Leonberg. Gjermund Skreosen dro også til Tyskland og bosatte seg i Pfortsheim hvor han i 1961 etablerte bladet ''Das Leben'', tilsvarende [[Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag|''Skjulte Skatter'']] på norsk. Philadelphia-bevegelsen holdt ikke bare møter i Leonberg. I 1956 deltok de norske brødrene også på et Philadelphia-møte i [[Bochum]] som ikke ligger langt fra grensen til [[Nederland]]. Der kom de i kontakt med den nederlandske predikanten Johan Braaksma som inviterte dem over til Nederland. Der traff de så engelske Reg Williams som ble en kontakt for videre misjonsvirksomhet i [[England]]. I 1960 kom de norske brødrene i kontakt med Carl Zürcher som var fra den tysktalende delen av Sveits, og det ble starten på misjonsvirksomheten i Sveits. Zürcher reiste til Norge i 1961 og besøkte påskestevnet i Oslo. Hans sønn Christen Zürcher var også med, men budskapet de hadde hørt falt ikke i god jord hos lederne av forsamlingen Christen Zürcher tilhørte i Flawil. Det ble sågar trykket opp et flyveblad med overskriften «Warnung vor Irrlehren» der det ble advart mot læren til nordmennene.<ref name="irrlehren">{{Kilde bok|tittel=Warnung vor Irrlehren|etternavn=Kiene|fornavn=Paul F.|sitat=En traktat kom oss i hende, der den norske forfatteren Elias Asaksen fremsetter uhørte karakteristikker av vår herre og frelser Jesus Kristus.}}</ref> En måned senere valgte Christen Zürcher å forlate sin opprinnelige forsamling og de begynte å holde egne husmøter. Utpå sommeren inviterte de danske David Nielsen til å bosette seg i Sveits for å bistå med menighetsarbeidet. I 1965 gikk Carl Zürcher til innkjøp av eiendommen Aach som han to år senere omdøpte til Sonnmatt og overførte til menigheten.<ref>{{Kilde avis|tittel=«Norweger» feierten Jubiläum|avis=Tagblatt|dato=2015-09-10|url=https://www.tagblatt.ch/ostschweiz/wil/norweger-feierten-jubilaeum-ld.463158}}</ref> Carl Zürcher hadde også kontakter i Østerrike, og i 1962 reiste sønnen Christen sammen med David Nielsen til nabolandet hvor de holdt møter i Altaussee og Gröbming. Slik startet også virksomheten i Østerrike. I perioden 1953 til 1967 ble det gjennomført 52 misjonsreiser som er dokumentert gjennom ca. 500 reisebrev. Disse dannet grunnlaget for bokverket ''Menighetens utvikling i Vest-Europa'' som ble utgitt av [[Skjulte Skatters Forlag]] i 2014. ==== Øst-Europa ==== BCC har drevet misjonsarbeid bak [[jernteppet]] siden 50-tallet, både i [[Ungarn]], [[Polen]], [[Romania]], [[Jugoslavia]], [[Tsjekkoslovakia]], Sovjetsamveldet, [[Ukraina]] etc.<ref>[[DKM Forum|Forumsenteret]] BCC, utstillingen: 'Misjon i Øst-Europa'</ref> Da det var strengt forbudt med kristen virksomhet i flere av disse landene, ble kristen litteratur og annet humanitært materiell som kunne vekke mistanke om misjonsvirksomhet, ofte innbakt i vaskepulver og andre husholdningsvarer. Misjonærene booket ofte inn på hotell sammen med andre turister, og under private besøk ble bilen ofte parkert godt skjult i utkanten av bebyggelsen. Under disse vanskelige forholdene var det vekkelse. De kom sammen til såkalte 'stevner' i privathusene, men var ytterst forsiktige. De kunne ikke slippe inn mer enn to og tre av gangen, og sangene ble sunget på lavt 'volum'. På 80-tallet kunne det være opp til 200 personer til stede i samme hus. ==== Amerika ==== Brunstad Christian Church har drevet enkel misjon i [[USA]] siden [[mellomkrigstiden]],<ref name="DKM – histore"/> men det ble ingen forsamlinger der før på 1960-tallet. I Amerika har BCC i dag to større stevnesteder. Utbredelsen i [[Canada]] og [[Sør-Amerika]] startet ikke før på midten av 1970-tallet, hvor det ble etablert forsamlinger i flere av de søramerikanske landene. ==== Afrika ==== Utbredelsen i [[Afrika]] startet på 1970-tallet, men forsamlinger kom ikke før på 1980-tallet, spesielt i land som [[Egypt]], [[Kenya]], [[Kamerun]], [[Uganda]], [[Etiopia]] og [[Eritrea]]. Etter [[apartheid]]s fall har også BCC hatt større vekst i [[Sør-Afrika]]. ==== Asia ==== I 1970-årene fikk BCC kontakter i India, og senere har det vært drevet misjonsvirksomhet i blant annet [[Kina]] og [[Singapore]]. De arrangerer nå også årlige stevner i [[Israel]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.brunstad.org/no/Aktuelt/Samv%C3%A6r/Ditt-lovede-land-%E2%80%93-stevne-i-Israel/|tittel=Ditt lovede land – stevne i Israel|utgiver=Brunstad.org|besøksdato=27. januar 2011|arkiv-dato=2010-10-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101031091813/http://www.brunstad.org/no/Aktuelt/Samv%C3%A6r/Ditt-lovede-land-%E2%80%93-stevne-i-Israel/|url-status=død}}</ref> [[Sigurd Bratlie]] regnes av mange som en av de største misjonærene i BCC.<ref>{{Kilde www|utgiver=brunstad.org|tittel=Sigurd Bratlie – En Guds apostel|url=http://www.brunstad.org/no/biografi/sigurd-bratlie-en-guds-apostel|besøksdato=2012-02-07|arkiv-dato=2011-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111109052002/http://www.brunstad.org/no/biografi/sigurd-bratlie-en-guds-apostel|url-status=død}}</ref><ref>Kåre J. Smith. ''Hyrde og profet'', side 60, ISBN 82-92493-13-1</ref> Han hadde en omfattende misjonsvirksomhet i hele verden. Høsten 1978 ble han innbudt til [[Bagdad]] i [[Irak]] av egypteren og atomfysikeren Sobhi Youssef som han hadde truffet i [[Tyskland]] noen måneder før. Bratlie var på misjonsreise, hadde nylig vært i [[India]], og var på vei til [[Egypt]], da han tok innom sin nye venn Youssef i Bagdad<ref>[[DKM Forum|Forumsenteret]] BCC, utstillingen: 'Bratlie i Bagdad'.</ref>, som var utdannet atomfysiker ved universitetet i [[Kairo]], og hadde en stilling ved det prestisjetunge [[Al-Mustansiriya University]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny ambassadør til Bratlie|avis=VG|dato=9. februar 1979|etternavn=Sørensen|fornavn=Inge}}</ref> Her drev han forskning og underviste den irakiske eliten i kjernefysikk. Når Bratlie kom, holdt de møter i Youssefs hjem på kveldstid i flere dager.<ref>Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener" side 219, ISBN 82-91305-83-8, 2003</ref> Det kom mellom 20 og 50 personer på disse møtene hver kveld. En kveld ble imidlertid alle møtedeltakerne arrestert av det irakiske politiet, noe som innledet en svært vanskelig tid for Bratlie, som da snart var 74 år. Han ble satt på glattcelle over lang tid, forhørt og truet. Han selv satt det hele i et større perspektiv, så det som en del av sin åndelige utdannelse, og sa senere med humoristisk snitt<ref>Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener", 2003, side 230, Bratlies tale på Brunstad når han kom tilbake</ref> ''"Så blir du kommandert med ansiktet mot veggen, bind for øyet, hva skal de nå? Da spørs det da. Det er en prøve altså, javel. … Kommer du til hvile, da kan de kommandere og greie akkurat som de vil. Så kan de også sette revolveren i panna på deg. Du vet de skyter ikke uten Gud vil"''. Bratlies fengslingsopphold resulterte i en økende interesse for BCCs budskap verden over. Men også i Norge ble det mye oppmerksomhet både i medier og hos de norske myndighetene, og selv kongen sendte et telegram til myndighetene i Irak med anmodning om frigivelse for Bratlie. Både [[Knut Frydenlund]], [[Thorvald Stoltenberg]] og [[Finn Kristensen]] var senere på Brunstad for å lære BCC og stevnestedet bedre å kjenne.<ref>Kjell Arne Bratli "En Herrens Tjener", 2003, side 241, Politikere på besøk</ref> ==== Oseania ==== BCC har tre menigheter i [[Australia]] og en på New Zealand.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon