Redigerer Bokmål (avsnitt)

==Bokmål sammenlignet med dialektene==
===Prosodi===
[[Prosodi]]en eller språkmelodien følger stort sett de lokale dialektene. Det vil si at standard østnorsk har samme tonefall som østlandsdialektene, ''penbergensk'' har samme tonefall som den folkelige bergensdialekten og så videre. Dette er den viktigste grunnen til at penbergensk i stor grad ''høres ut'' som annen bergensk og at standard østnorsk i stor grad ''høres ut'' som annen østlandsk. Et unntak for standard østnorsk og ''fintrønder'' er fremmedord som ''latin'', ''militær'', ''sivil'' og ''prosti''. Her skiller de seg fra østnorske dialekter ved at de har trykket på siste staving. Dialektene har tradisjonelt hatt trykket på første staving.

===Fonologi===
[[Fonologi]]en eller lydsystemet følger også dialektene i stor grad, men tradisjonelt har det vært større forskjeller, særlig i østnorsk. Knud Knudsen slo i 1856 fast at «den tykke ''l'' [...] regnes for 'simpel' Udtale». Dette gjelder til en viss grad ennå, men i dagens standard østnorsk er tykk ''l'' likevel akseptert der skriftspråket har ''l''. Dialektene har også tradisjonelt tykk ''l'' der skriftspråket har ''rd'', men dette høres sjelden i bokmålsnært talemål.

===Morfologi===
I [[morfologi (lingvistikk)|morfologi]] eller bøyingsverket skiller bokmål seg fra dialektene særlig med bøyingsendelsen ''-et'' i preteritum og perfektum partisipp av svake verb og ved helt eller delvis sammenfall mellom hankjønn og hunkjønn ([[felleskjønn]]). Disse trekkene finnes ikke i norske dialekter med unntak av bergensk bymål.

I verbbøyingen var endelsen ''-a'' i sjelden i den dannede dagligtalen, om formen i det hele fantes.<ref name="Vinje 1984"/> I dag er endelsen ''-a'' formelt sidestilt med ''-et'', men har fremdeles mindre utbredelse.

I substantivbøyingen er a-endelser vanlig i en del hunkjønnsord, men bokmål følger likevel ikke alltid systemet i dialektene. For eksempel er ''jenta'' vanligere enn ''kvinna'', selv om begge er hunkjønn og har a-endelser i dialektene. A-endelsene står sterkest i ord som har tilknytning til natur og folkeliv, for eksempel ''elva'', ''gata'', ''hytta'' og ''bygda'', men brukes også mye i noen frekvente ord som ''boka''. Denne bøyingsformen innebærer imidlertid i seg selv ikke noe egentlig hunkjønn, siden kjennetegnet på grammatisk kjønn er at andre ord [[samsvarsbøying|samsvarsbøyes]] med substantivet.<ref name="Hockett 1958">{{Kilde bok
| forfatter=Charles Hockett
| utgivelsesår=1958
| tittel=A Course in Modern Linguistics
| forlag=Macmillan
| side=231
| isbn=
}}</ref> Formelt sett har skriftlig bokmål tre kjønn i denne forstanden, men hankjønnsformene av [[adjektiv]]er og [[determinativ]]er er tillatt i hunkjønn slik at det i praksis kan skrives med to kjønn: felleskjønn og [[intetkjønn]]. I tokjønnssystemet, som altså tillater a-endelser, heter det både '''''en''' lit'''en''' roman, '''den''' lille romanen'' og '''''en''' lit'''en''' bok, '''den''' lille boka'' i motsetning til '''''et''' lit'''e''' eventyr, '''det''' lille eventyret''. Dette til forskjell fra radikalt bokmål, nynorsk og de fleste dialekter der et hunkjønnsord styrer bøyingen av andre ord slik: '''''ei''' lit'''a''' bok''. Det eneste marginale tilfellet av trekjønnssystem a-endelsene konsekvent fører med seg, er når determinativet ''min'', ''din'' eller ''sin'' kommer etter substantivet: det heter ''kua '''mi''''', ikke ''*kua '''min''''', selv om det kan hete '''''min''' ku'' eller ''se kua, den er '''min'''''.<ref name="Hegge 2011">{{Kilde www
 |url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4367
 |tittel=Boka din og mora min
 |besøksdato=2013-05-15
 |forfatter=Per Egil Hegge
 |arkiv-dato=2015-12-08
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208081138/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=4367
 |url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Kirke- og undervisningsdepartementet
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1959
  | artikkel=Regler for artikkelen -a i hunkjønnsord
  | tittel= Ny læreboknormal 1959
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Olaf Norlis Forlag
  | side=22
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://www.sprakradet.no/upload/9338/nl23a.jpg
 }}</ref>

===Syntaks===
[[Syntaks|Syntaktisk]] samsvarer bokmål stort sett med dialektene, ikke dansk. Det heter for eksempel normalt ''den beste måten'' og ''midt på lyse dagen'' med overbestemt substantiv, ''båten min'' med etterstilt [[determinativ]], og ''de tok stolene sine'' (dansk: deres).<ref name="Vinje 1984"/>

===Forskjeller fra oslodialekten===

Den tradisjonelle [[oslodialekt]]en, også kalt ''oslomål'', ''vikamål'', ''[[Østkant og vestkant i Oslo|Oslo Øst]]-mål'', ''folkelig oslomål'' eller ''Oslo bymål'' klassifiseres i norsk dialektforsking som en dialekt på grensen mellom vikværsk i sør og midtøstlandsk i nord.<ref name="Wiggen 1990">{{Kilde bok
| forfatter=Geirr Wiggen
| redaktør=Ernst Håkon Jahr
| utgivelsesår=1990
| artikkel=Oslo bymål
| tittel=Den store dialektboka
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=
| forlag=Novus
| side=
| isbn=978-82-7099-167-9
| id=
| kommentar=
| url=
}}</ref> Fra midtøstlandsk har den blant annet bundne flertallsformer som ''gutta'' og ''båta'' der vikværsk har ''guttane'' og ''båtane'', fra vikværsk har den fortidsformer som ''kasta'' og ''hoppa'' der midtøstlandsk har ''kaste'' og ''hoppe''. Standard østnorsk skiller seg fra østlandsdialektene på disse områdene med former som ''guttene'', ''båtene'', ''kastet'' og ''hoppet''.

Den følgende tabellen viser noen viktige tilfeller hvor tradisjonelt bokmål og standard østnorsk har fulgt dansk heller enn de eldre østlandsdialektene. Det er også ført opp radikale bokmålsformer, men former som er lite brukt står i parentes.

{| class="wikitable"
|+ Forskjeller mellom bokmål og den tradisjonelle oslodialekten
|-
! rowspan=2 |
! rowspan=2 | Dansk
! colspan=2 | Bokmål/standard østnorsk
! rowspan=2 | Oslodialekt
|-
! tradisjonell
! radikal
|-
| Opposisjon mellom hannkjønn og hunkjønn
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />'''en''' lill'''e''' mand<br />'''en''' lill'''e''' kvinde
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />'''en''' lit'''en''' mann<br />'''en''' lit'''en''' kvinne
| ''ja''<br />'''en''' lit'''en''' mann<br />'''ei''' lit'''a''' kvinne
| ''ja''<br />'''en''' lit'''en''' mann<br />'''ei''' lit'''a''' kvinne
|-
| Opposition mellom hankjønn og hunkjønn i bestemt flertall
| style="background: #f9f9c0" |  ''nei''<br />båd'''ene'''<br />vogn'''ene'''
| colspan=2 style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />båt'''ene'''<br />vogn'''ene'''
| ''ja''<br />båt'''a'''<br />vogn'''ene'''
|-
| Endelse i bestemt flertall, intetkjønn
| style="background: #f9f9c0" | ''-ene/erne''<br />hus'''ene'''
| style="background: #f9f9c0" | ''-ene''<br />hus'''ene'''
| ''-a''<br />hus'''a'''
| ''-a''<br />hus'''a'''
|-
| Perfektum partisipp-endelse, svake verb, klasse 1
| style="background: #f9f9c0" | ''-et''<br />cykl'''et'''
| style="background: #f9f9c0" | ''-et''<br />sykl'''et'''
| ''-a''<br />sykl'''a'''
| ''-a''<br />sykl'''a'''
|-
| Preteritumsendelse, svake verb, klasse 1
| style="background: #f9f9c0" | ''-ede''<br />cykl'''ede'''
| style="background: #f9f9c0" | ''-et''<br />sykl'''et'''
| ''-a''<br />sykl'''a'''
| ''-a''<br />sykl'''a'''
|-
| Perfektum partisipp-endelse, sterke verb
| style="background: #f9f9c0" |  ''-et''<br />skrev'''et'''
| colspan=2 style="background: #f9f9c0" | ''-et''<br />skrev'''et'''
| ''-i''<br />skriv'''i'''
|-
| [[Kløyvd infinitiv]]
| style="background: #f9f9c0" |  ''nei''<br />komm'''e'''<br />ligg'''e'''
| colspan=2 style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />komm'''e'''<br />ligg'''e'''
| ''ja''<br />komm'''a'''<br />ligg'''e'''
|-
| Kløyvd svakt hankjønn
| style="background: #f9f9c0" |  ''nei''<br />stig'''e'''<br />rund'''e'''
| colspan=2 style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />stig'''e'''<br />rund'''e'''
| ''ja''<br />steg'''a'''<br />rund'''e'''
|-
| Vestnordiske diftonger
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />b'''e'''n<br />r'''ø'''g<br />bl'''ø'''d
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />b'''e'''n<br />r'''ø'''k<br />bl'''ø'''t
| ''ja''<br />b'''ei'''n<br />r'''øy'''k<br />bl'''au'''t
| ''ja''<br />b'''ei'''n<br />r'''øy'''k<br />bl'''au'''t
|-
| Vestnordisk ''u'' for ''o''
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />br'''o'''
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />br'''o'''
| ''ja''<br />br'''u'''
| ''ja''<br />br'''u'''
|-
| Vestnordisk a-omlyd
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />g'''u'''lv<br />
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />g'''u'''lv<br />
| ''ja''<br />g'''o'''lv
| ''ja''<br />g'''ø'''lv
|-
| Trykk på første stavelse i lånord
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />/ba''''na:n'''/
| colspan=2 style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />/ba''''na:n'''/
| ''ja''<br />/''''ban'''an/
|-
| ''Tykk l'' /ɽ/ for gammelnorsk /rð/
| style="background: #f9f9c0" |  ''nei''<br />/bo:'''r'''/
| colspan=2 style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />/bu:'''r'''/
| ''ja''<br />/bu:'''ɽ'''/
|-
| ''Tykk l'' /ɽ/ for gammelnorsk /l/
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />/so:'''l'''/
| style="background: #f9f9c0" | ''nei''<br />/su:'''l'''/
| ''ja''<br />/su:'''ɽ'''/
| ''ja''<br />/su:'''ɽ'''/
|-
| Dansk ordforråd (enkeltord)
| style="background: #f9f9c0" | ''ja''<br />spise<br />hvorfor
| colspan=2 style="background: #f9f9c0" | ''ja''<br />spise<br />hvorfor
| ''nei''<br />eta<br />åffer
|-
| Dansk ordforråd (enkeltord)
| style="background: #f9f9c0" | ''ja''<br />pige<br />hvordan
| style="background: #f9f9c0" | ''ja''<br />pike<br />hvordan
| ''nei''<br />jente<br />åssen
| ''nei''<br />jente<br />åssen
|}