Redigerer Biosfære (avsnitt)

==== Karbonsyklusen ====
[[File:Carbon cycle-cute diagram-no.svg|mini|Karbon utveksles i store mengder mellom atmosfæren og biosfæren, i en del av et større kretsløp kalt [[karbonkretsløpet]]. {{byline|Kevin Saff|Illustrasjon}}]]
{{hoved|Karbonkretsløpet}}

Karbon inngår i fotosyntesen der næringsstoffer blir til organisk materiale. Karbon finnes i alt levende og dødt materiale. Det finnes i store mengder opplagret i kull, olje og gass, i tillegg til at et stort reservoar også finnes i atmosfæren og i vann. Fotosyntesen tar altså opp karbon fra atmosfæren, og dette tilbakeføres ved respirasjon både fra levende og døde planter via [[nedbryter]]e. Karbon i form av karbondioksid utveksles således i store mengder mellom atmosfæren og biosfæren.{{sfn|Fimreite|1997|p=37–39}}

Den globale produksjonen av karbon i fotosyntesen er 170 Pg per år (170 billiarder kg), der 50 Pg skjer i havet og 120 Pg på landjorden. Denne strømmen av karbon fra atmosfæren er praktisk talt eksakt balansert av en strøm tilbake, blant annet ved respirasjon fra planter i form av karbondioksid. Av dette er det en mengde på 0,2 Pg karbon per år som akkumuleres, kjent som karbonsluk. Vulkaner gir et bidrag på rundt 0,1 Pg karbon per år, en nesten like stor strøm frigjøres ved oksidasjon av organisk karbon i berggrunnen. Bidraget fra forbrenning av fossile energikilder er på 5 Pg per år. I tillegg bidrar avskoging med 1–2 Pg karbon per år.{{sfn|Jørgensen|2000|p=146–158}}

På grunn av forbrenning av fossile energikilder er karbonsyklusen modifisert, noe som blant annet gir [[global oppvarming]] og [[havforsuring]].<ref>Mamen, Jostein:{{snl|global oppvarming|Global oppvarming }}</ref><ref>Lauvset, Siv:{{snl|havforsuring|Havforsuring}}</ref> En konsekvens av dette er at mange organismer som er tilpasset et gitt klima får behov for å migrere, for eksempel bevege seg nordover mot regioner med mer passende temperaturer. Dette har skjedd i tidligere tiders klimaendringer, men utfordringene med dagens endringer er at økningen skjer hurtig og at leveområdene i utgangspunktet er fragmenterte.{{sfn|Fimreite|1997|p=37–39}}