Redigerer Belarus (avsnitt)

====Andre verdenskrig====
Med [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] og delingen av Polen mellom Sovjetunionen og Tyskland i 1939 ble det belarusiske territoriet og befolkningen uvidet med 45&nbsp;%. Rundt {{formatnum:500000}} belarusere ble deportert til [[Sibir]]. Belarus ble invadert av tyske styrker ved [[invasjonen av Sovjetunionen]] i juni 1941. Flere millioner omkom under [[andre verdenskrig]] og i 1951 var folketallet 12&nbsp;% lavere enn i 1939.{{Sfn|FFI|1997|s=8}}<ref name="Olsen2005" /> Anslagsvis 25&nbsp;% av befolkningen døde under andre verdenskrig.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}} Under [[holocaust]] i regi av den tyske okkupanten ble en stor del av den jødiske befolkningen utryddet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Før krigen var det anslagsvis {{formatnum:375000}} jødiske innbyggere i landet og av disse ble minst {{formatnum:250000}} drept.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sveen, Asle | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verdenshistorie etter 1850 | isbn = 8202144027 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009083100043 | side = }}</ref> I de østlige områdene klarte 64&nbsp;% av jødene å unnslippe mot bare 11&nbsp;% i vest. Fra Moskva kom det ingen ordre om å hjelpe jødene. Partisanene spilte en viktig rolle for å hjelpe jødene, blant annet rømte mange jøder fra småbyer til skogs og sluttet seg til partisangrupper (enkelte partisangrupper besto av 10–15&nbsp;% jøder).<ref name="dictionary" />{{rp|9–10}}

Tyske styrker krysset delelinjen mellom den tyskokkuperte og den sovjetiskokkuperte delen av Polen 22. juni 1941. Fra Brest via Minsk og Smolensk på nordsiden av [[Pripjatmyrene]] gikk en god hovedvei til Moskva. Hitler konsentrerte sin største styrke i form av [[Armégruppe sentrum]] (støttet av Luftwaffe med 1000 fly) langs denne korridoren.{{Sfn|Salisbury|1979|s=28}} Minsk ble inntatt 28. juni. Hele landet ble okkupert innen 2 måneder. Belaruserne etablerte straks partisanvirksomhet til kamp mot okkupanten og partisanene var virksomme til 1944. I 1941 var det anslagsvis {{formatnum:12000}} partisaner og i 1944 hadde partisanenhetene et mannskap på {{formatnum:374000}}. Partisanene virket til dels bak frontlinjen. Tett skog og vidstrakte myrområder gjorde det vanskelig for Wehrmacht å bekjempe partisanene. Flere hundre tusen tyske soldater og lokale medhjelpere ble drept av partisanene. Etter den tyske tilbaketrekningen sluttet {{formatnum:180000}} partisaner seg til den røde arme. Etter frigjøringen av Minsk sommeren 1944 paraderte {{formatnum:30000}} partisaner.<ref name="dictionary" />{{rp|7-8}}
[[File:Bundesarchiv Bild 102-15607A, Wilhelm Kube.jpg|thumb|[[Wilhelm Kube]], leder for ''[[Generalbezirk Weissruthenien]]'', ble drept av partisanen Jelena Masanik i 1943.]]
Under andre verdenskrig ble rundt over 2 millioner belarusere drept eller omkom.<ref name="McDowell" /> Ved begynnelsen av krigen hadde landet en befolkning på 9,2 millioner og i 1945 ble folketallet anslått til 6,3 millioner.<ref name="dictionary" />{{rp|7}} Tyske innsatskommandoer (''[[Einsatzgruppen]]'') utryddet befolkningen i en rekke landsbyer og gjorde seg skyld i brutale overgrep mot sivilbefolkningen. I flere tilfeller ble landsbyboere sperret inne i landsbykirken og brent levende av nazistene. Den sovjetiske krigsfilmen ''[[Gå og se!]]'' handler blant annet om en slik episode og beskriver på en usminket måte nazistenes herjinger i Belarus under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rogerebert.com/reviews/great-movie-come-and-see-1985|tittel=Come and See movie review &amp; film summary (1985) {{!}} Roger Ebert|besøksdato=2022-06-01|fornavn=Roger|etternavn=Ebert|språk=en|verk=https://www.rogerebert.com/}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vanityfair.com/hollywood/2020/03/come-and-see-war-film-restoration|tittel=There’s No Other War Movie as Horrifying, or Vital, as Come and See|besøksdato=2022-06-01|dato=2020-03-02|fornavn=Condé|etternavn=Nast|språk=en-US|verk=Vanity Fair|sitat=No one who has watched Come and See, Elem Klimov’s legendary 1985 anti-war film, can forget the horrors at its climax. The entire movie is memorable: a nightmare manifested into reality, or rather, history reemerging into the present as the nightmare that it always was.}}</ref> 

Den røde arme intok Minsk 3. juli 1944 og frigjorde byen fra tyske styrker. Datoen blir regnet som landets uavhengighetsdag.<ref name="dictionary" /> Det store menneskelige tap (blant annet var mange lokale administrasjoner utslettet) førte til at partisanene dannet en sentral del av den politiske eliten ved gjenreisingen etter krigen. Belarus som en «partisan-republikk» ble en viktig del av selvbildet.<ref name="dictionary" />{{rp|9}}

De materielle ødeleggelsene under andre verdenskrig var omfattende: 209 byer og tettsteder (av 270) samt flere tusen landsbyer ble lagt i ruiner, i storbyene Minsk og Vitebsk var 80–95&nbsp;% bygningene ødelagt. Gjenreisingen etter katastrofen ble gjort med støttet av «det russisk broderfolket» noe som ble utnyttet i propagandaen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=216}}<ref name="McDowell" /> Tiden etter andre verdenskrig var preget av modernisering og russisk dominans særlig i byene som var overveiende russiskspråklige. Belarusisk språk var stort sett begrenset til landsbygda og hadde lav status. Landet ble mer industrialisert og knyttet til den sovjetiske økonomien. Belarus og Ukraina ble begge medlemmer av [[FN]] i 1945.{{Sfn|FFI|1997|s=8}} Fra 1951 var det ikke lenger krav om belarusisk i grunnskolene som i stor grad gikk over til å undervise på russisk.<ref name="dictionary" />

Den belarusiske folkefronten, med [[Zianon Paznjak]] i spissen, etablert i juni 1989 var særlig opptatt av tre saker: redde belarusisk språk, avsløre Stalin-tidens forbrytelser mot belaruserne, og [[Tsjernobyl-ulykken]]. Sinnet over Tsjernobyl (omkring 70&nbsp;% av det radioaktive nedfallet havnet i Belarus) rettet seg særlig mot myndighetene i Moskva som hadde bygget det usikre kraftverket og som ikke hjalp ofrene etter ulykken. Paznjak ledet organisasjonen Martyrolog som ville minnes ofrene for tvangskollektiviseringen i 1930-årene. I januar 1990 bestemte nasjonalforsamlingen at belarusisk skulle være statsspråk i republikken. Folkefronten fikk 27 av 345 seter i nasjonalforsamlingen, mens folkefronten og sammen med andre alternative partier fikk flertall i blant annet Latvia og Litauen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=217–218}}