Redigerer Augustus (avsnitt)

=== Finansielle reformer ===
[[Fil:AugustusCoinPudukottaiHoardIndia.jpg|miniatyr|Mynt av Augustus funnet ved Pudukottai, østlige India. [[British Museum]]]]

Augustus' offentlige finansielle reformer fikk stor innflytelse på rikets positive utvikling. Augustus innførte konsekvent direkte [[skatt]] til Roma for hele det utvidede riket til erstatning for de varierende, uregelmessige tributtene som kom fra provinsene under hans forgjengere.<ref name="eck 83 84"/> Denne reformen økte i stor grad Romas inntekter, stabiliserte pengebruken og fastsatte regler for de finansielle forholdene mellom Roma og provinsene.<ref name="eck 83 84">Eck (2003), ss. 83–84.</ref> Skattetrykket under Augustus ble avgjort etter folketellinger med fastsatte kvoter for hver provins.<ref name="bunson 404">Bunson (1994), s. 404.</ref> Borgere i Roma og Italia betalte indirekte skatter mens direkte skatter ble tatt fra provinsene.<ref name="bunson 404"/> Indirekte skatter inkluderte en 4 % skatt på priser på slaver, 1 % skatt på varer som ble solgt på auksjon og 5 % skatt på arvet eiendom som oversteg en verdi på 100 000 sestertier per person, den nærmeste pårørende unntatt.<ref name="bunson 404"/>

[[Fil:AugustusIndianImitation1stCenturyCE.jpg|miniatyr|venstre|Indisk etterligning av en mynt av Augustus. 100-tallet e.Kr. [[British Museum]]]]

En annen viktig reform var avskaffelsen av privat skatteinnkreving som ble erstattet av betalte offentlige ansatte skatteinnkrevere. Private kontraktører som samlet inn skatt hadde vært normen i den republikanske tiden, og en del av disse hadde vokst seg sterke nok til faktisk også å få innflytelse på stemmegivningen til politikere i Roma.<ref name="eck 83 84"/> Private skatteinnkrevere hadde skaffet seg dårlig rykte gjennom sine brutale framgangsmåter og deres store rikdom som ble oppnådd ved retten til å skattelegge.<ref name="eck 83 84"/> Mangelen på effektiv overvåkning, kombinert med skatteinnkrevernes begjær etter å øke sin egen profitt, hadde ført til et system av egenrådighet og urettferdighet som ofte var ren plyndring av skattebetalerne, foruten at det også var skadelig for samfunnets investeringer og økonomien som helhet.

[[Fil:HymiariteKingdomAugustusImitation1stCenturyCE.jpg|miniatyr| Mynt fra kongeriket [[Himyar]], sørkysten av Den arabiske halvøy. Dette var også en imitasjon av en mynt av Augustus. 100-tallet e.Kr.]]

Å kunne anvende inntektene fra [[Egypt]]s forpaktning av enorme landområder til å finansiere Romerrikets operasjoner var et resultat av Augustus' erobring av Egypt og endringen til et romersk styre i landet.<ref name="bunson 144">Bunson (1994), s. 144.</ref> Ettersom Egypt snarere ble betraktet som Augustus' private eiendom framfor å være en romersk provins, ble det en del av de etterfølgende keisernes ''patrimonium'' (fedrearv).<ref name="bunson 144 145">Bunson (1994), ss. 144–145.</ref> Istedenfor en legat eller en prokonsul installerte Augustus en prefekt fra samfunnsklassen ''[[Ridder (romersk)|equites]]'' (ridderne) til å administrere Egypt og opprettholde landets lukrative havner. Denne posisjonen ble den høyeste politiske gjerning til noen fra ''equites'' foruten å bli prefekt for [[pretorianergarden]].<ref name="bunson 145">Bunson (1994), s. 145.</ref> Det meget produktive jordbrukslandet Egypt skaffet enorme inntekter som var tilgjengelig for Augustus og hans etterfølgere, og som ble benyttet til å betale for offentlige arbeider og militære ekspedisjoner,<ref name="bunson 144"/> foruten også for [[brød og sirkus]] for befolkningen i Roma.