Redigerer Apollon (avsnitt)

== Romerriket videreførte Apollon-dyrkelsen ==
Den [[Romerriket|romerske]] dyrkelsen av Apollon ble arvet og overtatt fra grekerne. Som en hovedsakelig gresk gud hadde Apollon ingen direkte romersk tilsvarighet, skjønt senere romerske poeter refererer ofte til ham som [[Phoebus]]. Det var en tradisjon at det delfiske orakelet ble konsultert så tidlig som i perioden med [[det romerske kongedømme]] under regimet til [[Lucius Tarquinius Superbus]].<ref>[[Titus Livius]]: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Liv.+1.56 1.56].</ref> Ved en pestfarsott på 480-tallet f.Kr. ble det første tempelet for Apollon etablert i [[Roma]] ved området som tilsvarer [[Circus Flaminius]], og erstattet en eldre kult der kjent som «Apollinare».<ref>Titus Livius: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0026:book=3:chapter=63 3.63.7], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0145:book=4:chapter=25 4.25.3].</ref>

I løpet av [[andre punerkrig]] i år [[212 f.Kr.]] ble ''Ludi Apollinares'' («Apollonianske leker») opprettet til hans ære; etter instruksjoner fra et profeti tilskrevet til en Marcius.<ref>Titus Livius [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.02.0147:book=25:chapter=12 25.12].</ref> Keiser [[Augustus]] betraktet seg som under Apollons særlige beskyttelse og lot det bli sagt at keiseren var gudens sønn. I og med dette ble dyrkelsen av Apollon utviklet og han ble av de mest betydningsfulle gudene i Roma.<ref>Liebeschuetz, J. H. W. G. (1979): ''Continuity and Change in Roman Religion''. Oxford: Oxford University Press. ss. 82–85. ISBN 0-19-814822-4.</ref>

Etter [[slaget ved Actium]], som ble utkjempet i nærheten av et Apollontempel, lot Augustus hans helligdom utvides, dediserte en del av seiersbyttet til ham, og instituerte femårige leker til hans ære.<ref>[[Sveton|Suetonius]]: ''De tolv keisernes liv'' (''De vita Caesarum'') [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#18.2 18.2]; [[Dio Cassius]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/51*.html#1 51.1.1&ndash;3].</ref> Han reiste også et nytt tempel for guden på [[Palatinerhøyden]].<ref>Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/53*.html#1.3 53.1.3]</ref> Ofringer og bønner på Palatinerhøyden til Apollon og [[Diana]] dannet kulminasjonen i lekene ''Ludi Saeculares'' («Sekulære leker») som ble holdt i år 17 f.Kr. for å feire begynnelsen av en tidsalder.<ref>''Inscriptiones Latinae Selectae 5050'', oversatt av Mary Beard; John North & Simon Price (1998): ''Religions of Rome'': Bind 2: A Sourcebook. Cambridge: Cambridge University Press. s. 5.7b. ISBN 0-521-45015-2 (hbk.); ISBN 0-521-45646-0 (pbk.).</ref>

=== Keltiske tilnavn og kulttitler ===
Apollon ble dyrket over hele [[Romerriket]]. I de tradisjonelle [[Keltiske språk|keltisk]]talende landområdene ble han som regel sett på som en solgud og en gud for helbredelse. Han ble ofte gjort lik gamle keltiske guder av samme karakterer og egenskaper.<ref>Green, Miranda J.: ''Dictionary of Celtic Myth and Legend'', Thames and Hudson Ltd, 1997</ref>

* '''Apollon Atepomarus''' («store hestmann» eller «eier av stor hest»). Apollon ble dyrket ved [[Mauvières]] i [[Frankrike]] med dette navnet. [[Hest]]er var i [[Keltere|kelternes]] verden nært knyttet til solen.<ref>''Corpus Inscriptionum Latinarum'' XIII, 1863-1986; se også Ross, A.: ''Pagan Celtic Britain'', 1967; og Green, M. J.: ''The Gods of the Celts'', 1986, London</ref>
* '''Apollon Belenus''' («skinnende» eller «briljant/strålende»). Dette tilnavnet ble gitt til Apollon i deler av [[Gallia]], nordlige [[Italia]] og [[Noricum]] (en del av dagens [[Østerrike]]). Apollon Belenus var gud for helbredelse og solen.<ref>Zwicker, J.: ''Fontes Historiae Religionis Celticae'', 1934-1936, Berlin; se også ''Corpus Inscriptionum Latinarum'' V, XI, XII, XIII; og ''Temoignages du culte de l'Apollon gaulois dans l'Helvetie romaine'', Revue celtique (vol 51), 1934</ref>
* '''Apollon Cunomaglus''' («hundeherren») var en tittel gitt til Apollon ved en helligdom i [[Wiltshire]] i [[England]]. Cunomaglus kan stamme fra en annen, uavhengig helbredelsesgud.<ref>''The Excavation of the Shrine of Apollo at Nettleton'', Whilshire 1956-1971, Society of Antiquaries of London</ref>
* '''Apollon Grannus''' var en forening med en vårgud ved navn Grannus som ble påropt for helbredelse, og som senere ble gjort lik med Apollon.<ref>Szabo, M.: ''The Celtic Heritage in Hungary'', 1971, Budapest; se også Thevonat, E.: ''Divinites et sanctuaires de la Gaule'', 1968, Paris; og Vries, J. de: ''La religion des Celtes'', 1963, Paris</ref>
* '''Apollon Maponus'''. En gud kjent fra inskripsjoner i [[Storbritannia (øy)|Britannia]], som kan ha vært en lokal blanding av Apollon og Maponus.
* '''Apollon Moritasgus''' («massene av sjøvann»). Et epitet for Apollon ved [[Alesia]], hvor han ble dyrket som en gud for helbredelse og muligens av [[lege]]r.<ref>Gall, J. Le: ''Alesia, archeologie et histoire'', 1963, Paris</ref>
* '''Apollon Vindonnus''' («klart lys»). Apollon Vindonnus hadde et tempel ved [[Essarois]], i nærheten av [[Chatillon-sur-Seine]] i [[Bourgogne]]. Han var en helbredelsesgud, spesielt for øynene og synet.<ref>Thevonat, E.: ''Divinites et sanctuaires de la Gaule'', 1968, Paris</ref>
* '''Apollon Virotutis''' (muligens «velgjører av menneskeheten»). Han ble dyrket blant annet ved Fins d'Annecy ([[Haute-Savoie]]) og ved Jublains ([[Maine-et-Loire]]).<ref>Vries, J. de: ''La religion des Celtes'', 1963, Paris; se også ''Corpus Inscriptionum Latinarum'' XIII</ref>