Redigerer Alzheimers sykdom (avsnitt)

==Behandling==
Det finnes ingen helbredende behandling for Alzheimers sykdom. De behandlinger som er tilgjengelige, lindrer symptomene i beskjeden grad. Dagens behandlinger kan deles inn i medikamenter, psykososiale tiltak og omsorgstiltak.

===Medikamentell behandling===
[[Fil:Donepezil 1EVE.png‎|thumb|Tre-dimensjonal molekylær modell av donepezil, en acetylkolinesterase-hemmer som benyttes i behandlingen av symptomer ved Alzheimers sykdom|14x14pk]]Lovende preklinisk forskning, publisert desember 2016, viste at benfotiamine forbedret den kognitive evnen til personer med Alzheimers sykdom. Benfotiamine forbedret den kognitive evnen til pasienter med mild til moderat Alzheimers sykdom, uavhengig av amyloid akkumulert i hjernen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Long-Term Cognitive Improvement after Benfotiamine Administration in Patients with Alzheimer's Disease.|publikasjon=Neuroscience Bulletin|url=|dato=Desember 2016|forfattere=X. Pan, Z. Chen et al|via=|bind=Volume 32|hefte=Issue 6|sider=591-596|sitat=}}</ref> En klinisk studie på virkningen av benfotiamine på pasienter med Alzheimers sykdom er underveis pr oktober 2017.<ref>Klinisk studie ved Burke Rehabilitation and Research Hospital, White Plains, NY.</ref> [[File:Memantine.svg|right|thumb|upright|Molekylstrukturen til memantin, et medikament benyttet ved langt fremskreden Alzheimers sykdom]]
Fire medisiner er nå godkjent av offentlige instanser som for eksempel den amerikanske [[Food and Drug Administration]] (FDA) og [[Det europeiske legemiddelbyrået|European Medicines Agency]] (EMA). Alle behandler kognitive uttrykk for Alzheimers sykdom. Tre er acetylkolinesterase-hemmere og den siste er memantin, en NMDA-reseptor antagonist. Ingen medikamenter ser ut til å utsette eller stanse utviklingen av sykdommen.

Redusert aktivitet i kolinerge nevroner er et velkjent trekk ved Alzheimers sykdom.<ref name="pmid8534419"/> Acetylkolinesterase-hemmere reduserer hastigheten på nedbrytningen av [[acetylkolin]] (ACH). Dermed øker konsentrasjonen av ACH i hjernen.<ref name="pmid11105732"/> Kolinesterasehemmere godkjent for behandling av Alzheimers symptomer er donepezil (preparatnavn ''Aricept'' ).<ref>{{cite web
|url=http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/druginfo/meds/a697032.html
|title=Donepezil
|accessdate=2010-02-03
|date=2007-01-08
|publisher=[[US National Library of Medicine]] 
|work=[[Medline Plus]]
}}</ref> galantamin (''Razadyne'')<ref>{{cite web
|url=http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/druginfo/meds/a699058.html
|title=Galantamine
|accessdate=2010-02-03
|date=2007-01-08
|publisher=[[US National Library of Medicine]] 
|work=[[Medline Plus]]
}}</ref> og rivastigmin (preparat ''Exelon''<ref>{{cite web
|url=http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/druginfo/meds/a602009.html
|title=Rivastigmine
|accessdate=2010-02-03
|date=2007-01-08
|publisher=[[US National Library of Medicine]] 
|work=[[Medline Plus]]
}}</ref> og ''Exelon Patch''<ref>{{cite web
|url=http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/druginfo/meds/a607078.html
|title=Rivastigmine Transdermal
|accessdate=2010-02-03
|date=2007-01-08
|publisher=[[US National Library of Medicine]] 
|work=[[Medline Plus]]
}}</ref> ) Det fins dokumentasjon for at medikamentene har effekt ved mild til moderat Alzheimers sykdom,<ref name="pmid16437532"/><ref name="pmid19370562"/> og noe dokumentasjon for effekt når sykdommen er langt fremskreden. Bare donepezil er godkjent for behandling av fremskreden Alzheimers demens.<ref name="pmid16437430"/> Bruken av legemidlene ved mild kognitiv svikt er ikke vist å forsinke utvikling av Alzheimers sykdom.<ref name="pmid18044984"/> De vanligste bivirkningene er [[Kvalme og brekninger|kvalme]] og [[oppkast]] som begge er knyttet til kolinergt overskudd. Bivirkningene oppstår hos omkring 10–20 % av pasientene og er milde til moderat alvorlige. Mindre vanlige bivirkninger er muskelkramper, [[Puls|nedsatt hjerterytme]] (bradykardi), redusert appetitt og vekt, og økt [[Magesaft|magesyre]]produksjon.<ref>Acetylcholinesterase inhibitors prescribing information:
* {{cite web
 |url         = http://www.aricept.com/images/AriceptComboFullPINovember02006.pdf
 |form        = pdf
 |title       = Aricept Prescribing information
 |accessdate  = 2008-08-18
 |format      = PDF
 |publisher   = Eisai and [[Pfizer]]
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080910154231/http://www.aricept.com/images/AriceptComboFullPINovember02006.pdf
 |archivedate = 2008-09-10
 |url-status  = død
}} (primary source)
* {{cite web
 |url         = http://razadyneer.com/razadyneer/pages/pdf/razadyne_er.pdf
 |title       = Razadyne ER U.S. Full Prescribing Information
 |accessdate  = 2008-02-19
 |format      = PDF
 |publisher   = [[Ortho-McNeil Neurologics]]
 |url-status  = dead
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080528195504/http://razadyneer.com/razadyneer/pages/pdf/razadyne_er.pdf
 |archivedate = 2008-05-28
}} (primary source)
* {{cite web
 |url         = http://www.pharma.us.novartis.com/product/pi/pdf/exelonpatch.pdf
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20070728014715/http://www.pharma.us.novartis.com/product/pi/pdf/exelonpatch.pdf
 |archivedate = 2007-07-28
 |title       = Exelon ER U.S. Prescribing Information
 |accessdate  = 2008-02-19
 |format      = PDF
 |publisher   = [[Novartis Pharmaceuticals]]
 |url-status  = død
}} (primary source)
* {{cite web
 |url         = http://www.accessdata.fda.gov/drugsatfda_docs/label/2006/020823s016,021025s008lbl.pdf
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20070710074347/http://www.fda.gov/cder/foi/label/2006/020823s016%2C021025s008lbl.pdf
 |archivedate = 2007-07-10
 |title       = Exelon U.S. Prescribing Information
 |date        = juni 2006
 |accessdate  = 2009-07-30
 |format      = PDF
 |publisher   = [[Novartis Pharmaceuticals]]
 |url-status  = død
}} (primary source)
* {{cite web
 |url        = http://www.fda.gov/downloads/Drugs/GuidanceComplianceRegulatoryInformation/EnforcementActivitiesbyFDA/WarningLettersandNoticeofViolationLetterstoPharmaceuticalCompanies/ucm054180.pdf
 |format     = PDF
 |title      = Exelon Warning Letter
 |date       = august 2007
 |accessdate = 2009-07-30
 |publisher  = [[US Food and Drug Administration]]
}}</ref>

Glutamat er en nyttig eksitatorisk [[nevrotransmitter]] i [[nervesystem]]et, men store mengder av transmitteren i [[hjerne]]n kan gi [[celle]]død. Prosessen bak kalles eksitotoksisitet og inkluderer en overstimulering av glutamatreseptorene. Eksitotoksisitet forekommer ikke bare ved Alzheimers sykdom, men også ved andre nevrologiske sykdommer som [[Parkinsons sykdom]] og [[multippel sklerose]].<ref name="pmid16424917"/> Memantin (preparatnavn ''Akatinol, Axura, Ebixa'' / ''Abixa, Memox'' og ''Namenda'' ),<ref name="nlm6040"/> er en nonkompetitiv NMDA-reseptor-antagonist først benyttet mot [[influensa]]. Memantin virker på det glutamaterge systemet ved å blokkere NMDA-reseptorer og hemme overstimulering av glutamat.<ref name="pmid16424917" /><ref name="nlm6040" /> Memantin har vist seg å være moderat effektiv i behandling av moderat til alvorlig Alzheimers sykdom. Effekten i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom er ukjent.<ref name="pmid15495043"/> Rapporterte bivirkninger av memantin er sjeldne og milde, inkludert [[hallusinasjon]]er, forvirring, [[svimmelhet]], [[hodepine]] og tretthet.<ref>{{cite web
 |url         = http://www.frx.com/pi/namenda_pi.pdf
 |title       = Namenda Prescribing Information
 |accessdate  = 2008-02-19
 |format      = PDF
 |publisher   = [[Forest Pharmaceuticals]]
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080227161413/http://www.frx.com/pi/namenda_pi.pdf
 |archivedate = 2008-02-27
}} (primærkilden)</ref> Kombinasjonen av memantin og donepezil har vist seg å ha «[[Statistisk signifikans|statistisk signifikant]], men klinisk marginal effekt».<ref name="pmid18316756"/>

[[Antipsykotika|Antipsykotiske]] legemidler er i beskjeden grad nyttige for å redusere [[aggresjon]] og [[psykose]] hos pasienter med Alzheimers sykdom og atferdsproblemer, men er forbundet med alvorlige bivirkninger, for eksempel cerebrovaskulære hendelser og bevegelsesvansker. Midlene skal derfor ikke benyttes rutinemessig.<ref>Antipsychotics use:
* {{cite journal
|author=Ballard C, Waite J
|title=The effectiveness of atypical antipsychotics for the treatment of aggression and psychosis in Alzheimer's disease
|journal=[[Cochrane Database Syst Rev]]
|issue=1
|pages=CD003476
|year=2006
|pmid=16437455
|doi=10.1002/14651858.CD003476.pub2}}
* {{cite journal
|author=Ballard C, Lana MM, Theodoulou M, ''et al.''
|title=A randomised, blinded, placebo-controlled trial in dementia patients continuing or stopping neuroleptics (The DART-AD trial)
|journal=[[PLoS Med]]
|volume=5
|issue=4
|pages=e76
|year=2008
|pmid=18384230
|doi=10.1371/journal.pmed.0050076
|pmc=2276521
}}
* {{cite journal
|author=Sink KM, Holden KF, Yaffe K
|title=Pharmacological treatment of neuropsychiatric symptoms of dementia: a review of the evidence
|journal=[[J Am Med Assoc]]
|volume=293
|issue=5
|pages=596–608
|year=2005
|pmid=15687315
|doi=10.1001/jama.293.5.596
}}</ref><ref name="pmid19138567"/> Når de brukes på lang sikt, har de vist seg å være assosiert med økt dødelighet.<ref name="pmid19138567" />

Medisinsk [[marihuana]] synes å være effektiv i å forsinke Alzheimers sykdom. Den aktive ingrediensen i marihuana, [[Tetrahydrocannabinol|THC]], hindrer avleiringer i hjernen som assosiert med Alzheimers sykdom. THC ble funnet å hemme acetylcholinesterase mer effektivt enn kommersielt markedsførte legemidler. THC ble også funnet å forsinke amylogenese.<ref>{{Cite journal|author=Eubanks LM, Rogers CJ, Beuscher AE, ''et al.'' |title=A molecular link between the active component of marijuana and Alzheimer's disease pathology |journal=Molecular Pharmaceutics |volume=3 |issue=6 |pages=773–7 |year=2006 |pmid=17140265 |pmc=2562334 |doi=10.1021/mp060066m |month= november|issn=1543-8384 |format=Free full text}}</ref><ref>{{cite journal |journal=[[Br J Pharmacol]] |volume=152 |issue=5 |pages=655–62 |date=november 2007 |doi=10.1038/sj.bjp.0707446 |pmc=2190031 |pmid=17828287 |title=Alzheimer's disease; taking the edge off with cannabinoids? |author=Campbell VA, Gowran A}}</ref>

===Psykososiale tiltak===
[[File:Snoezelruimte.JPG|thumb|upright|Et rom som er spesielt utformet for sensorisk integreringsterapi, også kalt snoezelen, er en følelsesorientert, psykososial intervensjon for personer med demens.]]
Psykososiale tiltak brukes som et supplement til medikamentell behandling og kan inndeles i atferds-, følelses-, kognisjons- eller stimulerings-orienterte tilnærminger. Lite forskning om effekten er publisert, og er sjelden spesifikk for Alzheimers sykdom, men handler i stedet om demens generelt.<ref name="pracGuideAPA"/>

Ved atferdsmessige tiltak er målet å identifisere og redusere utløsende hendelser for, og konsekvenser av, problematferd. Denne tilnærmingen har ikke hjulpet pasienten til å fungere bedre generelt,<ref name="pmid16323385"/>
men kan bidra til å redusere spesifikk problematferd, som for eksempel inkontinens.<ref name="pmid11342679"/> Det mangler data av høy kvalitet om effektiviteten av disse teknikkene for andre atferdsproblemer, som vandring.<ref name="pmid17253573"/><ref name="pmid17096455"/>

Emosjonelt orienterte tiltak omfatter erindringsterapi, valideringsterapi, støttende [[psykoterapi]], sensorisk integrasjon (snoezelen) og simulert tilstedeværelsesterapi. Støttende psykoterapi har vært gjenstand for få eller ingen formelle vitenskapelige studier, men noen leger finner tiltaket nyttig for å hjelpe mildt rammede pasienter med å tilpasse seg sykdommen.<ref name="pracGuideAPA"/> Erindringsterapi (RT) innebærer å drøfte tidligere erfaringer individuelt eller i gruppe, ofte ved hjelp av fotografier, husholdningsartikler, musikk og lydopptak, eller andre kjente elementer fra fortiden. Selv om det fins få kvalitetsstudier av effekten av RT, kan tiltaket være gunstig for [[kognisjon]] og [[humør]].<ref name="pmid15846613"/>

Simulert tilstedeværelsesterapi (SPT) er basert på tilknytningsteorier og innebærer å spille av et opptak med stemmene til de nærmeste slektningene til pasienten. Det finnes delvis dokumentasjon som tyder på at SPT kan redusere problematferd.<ref name="pmid19023729"/>
Valideringsterapi tar utgangspunkt i betydningen det har å akseptere virkeligheten og å erkjenne det som er sant for et annet menneske, mens sensorisk integrasjon benytter øvelser som har som mål å stimulere sansene. Det fins dokumentasjon som viser nytte av disse terapiene.<ref name="pmid12917907"/><ref name="pmid12519587"/>

Målet med kognisjons-orienterte behandlinger, som inkluderer virkelighetsorientering og kognitiv gjenlæring, er å redusere kognitiv svikt. Virkelighetsorientering består i å presentere informasjon om tid, sted eller person for å lette pasientens forståelse av sine omgivelser og hvor vedkommende hører hjemme i omgivelsene. Kognitiv gjenlæring tar sikte på å forbedre nedsatt kapasitet ved å øve opp mentale evner. Begge tiltakene har vist noe effekt i å bedre kognitiv kapasitet,<ref name="pmid17636652"/><ref name="pmid12948999"/> men i enkelte studier var effektene forbigående, og negative effekter, som frustrasjon, har også blitt rapportert.<ref name="pracGuideAPA"/>

Stimuleringsorienterte behandlinger inkluderer kunst, [[Musikkterapi|musikk]] og [[Dyreassistert terapi|kjæledyr]]terapi, [[Fysioterapi|mosjon]] og alle andre typer fritidsaktiviteter. Stimulering som et middel for å bedre atferd, humør, og, i mindre grad, funksjon, har i beskjeden grad støtte i forskning. Selv om effektene er viktige, er den viktigste begrunnelsen for å benytte stimuleringsterapi å endre pasientens rutiner.<ref name="pracGuideAPA"/>

===Omsorg===
Ettersom Alzheimers sykdom ikke kan helbredes, og lidelsen gradvis gjør folk ute av stand til å klare seg selv, er omsorgtiltak den viktigste behandlingen. Gjennom hele forløpet av sykdommen må pasienten ivaretas på en god måte.

I tidlige og moderate stadier vil tilpasninger av bomiljøet og pasientens livsstil kunne øke pasientsikkerheten og redusere belastningen på omsorgspersonene.<ref name="pmid11220813"/><ref name="pmid15860476"/> Eksempler på slike tilpasninger er å hjelpe pasienten til å følge forenklede rutiner, bruk av sikkerhetslåser, og merking av husholdninggjenstander, for å hjelpe pasienten til å bruke vanlige hjelpemidler i hverdagslivet.<ref name="pracGuideAPA"/><ref>{{cite web
 |url         = http://www.alz.org/Health/Treating/agitation.asp
 |title       = Treating behavioral and psychiatric symptoms
 |year        = 2006
 |accessdate  = 2006-09-25
 |publisher   = Alzheimer's Association
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20060925112503/http://www.alz.org/Health/Treating/agitation.asp
 |archivedate = 2006-09-25
 |url-status = død
}}</ref><ref name="pmid15297089"/> Pasientene kan bli ute av stand til å spise selv, og trenger da å få maten i mindre biter, eller most.<ref>{{cite book
|author=Dudek, Susan G.
|title=Nutrition essentials for nursing practice
|publisher=Lippincott Williams & Wilkins
|location=Hagerstown, Maryland
|year=2007
|page=360
|isbn=0-7817-6651-6
|oclc=
|doi=
|url= http://books.google.com/?id=01zo6yf0IUEC&pg=PA360&dq=alzheimer%27s+chew
|accessdate=2008-08-19
}}</ref> Når svelgvansker oppstår, kan bruk av materør være nødvendig. I slike tilfeller er det viktige at omsorgspersoner og pårørende vurderer både den medisinske effekten og den etiske siden av tiltaket.<ref name="pmid16415742"/><ref name="pmid16556924"/> Bruk av fysisk tvang kan i sjeldne tilfeller være nødvendig for å hindre skade på pasientene eller deres omsorgspersoner.<ref name="pracGuideAPA"/>

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan pasienten få forskjellige medisinske problemer, slik som sykdommer i munnhulen, og tannsykdomer, [[trykksår]], [[Underernæring|feilernæring]], [[hygiene]]problemer eller [[Åndedrettssystemet|luftveis]]- [[hud]]- eller [[øye]][[infeksjon]]er. Oppmerksom pleie kan forhindre problemene, men behandling ved fagpersonell er nødvendig når plagene oppstår.<ref name="pmid10369823"/><ref>Medical issues:
* {{cite journal
|author=Head B
|title=Palliative care for persons with dementia
|journal=Home Healthc Nurse
|volume=21
|issue=1
|pages=53–60; quiz 61
|year=2003
|month=januar
|pmid=12544465
|doi=10.1097/00004045-200301000-00012
}}
* {{cite journal
|author=Friedlander AH, Norman DC, Mahler ME, Norman KM, Yagiela JA
|title=Alzheimer's disease: psychopathology, medical management and dental implications
|journal=J Am Dent Assoc
|volume=137
|issue=9
|pages=1240–51
|year=2006
|month=september
|pmid=16946428
}}
* {{cite journal
|author=Belmin J
|title=Practical guidelines for the diagnosis and management of weight loss in Alzheimer's disease: a consensus from appropriateness ratings of a large expert panel
|journal=J Nutr Health Aging
|volume=11
|issue=1
|pages=33–7
|year=2007
|pmid=17315078
|author2=Expert Panel and Organisation Committee
}}
* {{cite journal
|author=McCurry SM, Gibbons LE, Logsdon RG, Vitiello M, Teri L
|title=Training caregivers to change the sleep hygiene practices of patients with dementia: the NITE-AD project
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-the-american-geriatrics-society_2003-10_51_10/page/1455
|journal=J Am Geriatr Soc
|volume=51
|issue=10
|pages=1455–60
|year=2003
|month=oktober
|pmid=14511168
|doi=10.1046/j.1532-5415.2003.51466.x
}}
* {{cite journal
|author=Perls TT, Herget M
|title=Higher respiratory infection rates on an Alzheimer's special care unit and successful intervention
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-the-american-geriatrics-society_1995-12_43_12/page/1341
|journal=J Am Geriatr Soc
|volume=43
|issue=12
|pages=1341–4
|year=1995
|month=desember
|pmid=7490383
}}</ref> I de siste fasene av sykdommen, hos den etter hvert døende pasienten, er behandlingen sentrert om å lindre ubehag.<ref name="pmid12854952"/>

En liten studie konkluderer med at når omsorgspersonene til en pasient hadde en realistisk forståelse av prognosen og de kliniske komplikasjonene ved sen demens, så var sannsynligheten for å overbehandle døende pasienter, lavere.
<ref>{{cite journal
|author=Mitchell SL, Teno JM, Kiely DK, ''et al.''
|title=The clinical course of advanced dementia
|url=https://archive.org/details/sim_new-england-journal-of-medicine_2009-10-15_361_16/page/1528
|journal=N Engl J Med
|volume=361
|issue=16
|pages=1529–38
|year=2009
|month=oktober
|pmid=19828530
|doi=10.1056/NEJMoa0902234
|pmc=2778850}}</ref>