Redigerer Alkibiades (avsnitt)

===Politisk karriere===
Alkibiades var en polariserende figur i [[antikkens Hellas]]. Thukydid finner feil ved den athenske statsmannen for sin politiske fremferd og motiver. Ifølge historikeren var Alkbiades «overdrevent ambisiøs» da han foreslo ekspedisjonen i Sicilia for «å skaffe seg velstand og rykte gjennom sine suksesser». Alkibiades holdes ansvarlig av Thukydid for ødeleggelsen av Athen, siden «hans vaner fornærmet alle og fikk dem til å binde seg til andre saker, derfor gikk det ikke lenge å ruinere byen.» Plutark regner ham som «den minst skruppelløse og med mest totale mangel av respekt for andre mennesker.» På den andre siden hevder Diodorus at han var «briljant i ånd og ment for store foretak». Sharon Press ved [[Brown University]] påpeker at [[Xenofon]] legger vekt på Alkibiades' tjeneste for staten, fremfor skaden han ble anklagd for å ha påført den.<ref>S. Press, [http://www.brown.edu/Departments/Classics/bcj/07-03.html Was Alcibiades a Good General?]</ref> 

[[Demosthenes (taler)|Demosthenes]] forsvarer Alkibiades' bedrifter når han sier at hadde tatt til våpen i forsvar for demokratiet, utviste sin patriotisme, ikke gjennom pengegaver eller taler, men gjennom personlig tjeneste. For Demosthenes og andre talere, var Alkibiades en figur som representerte den store mannen under de strålende dagene til [[demokrati|athensk demokrati]] og ble et retorisk symbol.<ref name= "Gribble32">D. Gribble, ''Alcibiades and Athens'', 32–3.</ref> En av [[Isokrates]]' taler, levert av sønnen til Alkibiades, hevder at statsmannen fortjente athenernes takknemlighet for tjenesten han hadde gitt dem. På den andre siden hevder [[Lysias]] i en av sine taler at athenerne burde regne Alkibiades som en fiende på grunn av at «han betaler tilbake med skade den åpne hjelpen til hans venner.» 

I ''Athenernes konstitusjon'' inkluderer ikke [[Aristoteles]] Alkibiades i listen over de beste athenske politikerne, men i ''Senere analyser'' hevder han at trekkene til en stolt mann som Alkibiades er «sinnsro i livets forandringer og utålmodigheten til vanæren.» Alkibiades skapte hos hans samtidige en frykt for sikkerheten til den politiske orden.<ref name= "Gribble41">D. Gribble, ''Alcibiades and Athens'', 41.</ref> Derfor sa [[Andokides]] om ham at «i stedet for å hevde at han selv burde tilpasse seg lovene til statene, forventet han at du skulle tilpasse deg hans egen livsform.» [[Cornelius Nepos]]' berømte frase om Alkibiades er sentral i avbildingen av den athenske statsmannen: 
«overgikk alle athenere i storslagenhet og levevis.»

Selv i dag er forskere delte i synet på Alkibiades. For Malcolm F. McGregor, tidligere leder for avdelingen for klassisk tid ved [[University of British Columbia]], var Alkibiades mer en slu gambler enn kun en som benyttet mulighetene som bød seg.<ref>M.F. McGregor, ''The Genius of Alkibiades'', 27–50.</ref> Evangelos P. Fotiadis, en fremtredende kapasitet innen klassisk gresk [[filologi]], legger vekt på at Alkibiades var «en førsteklasses diplomat» og hadde «enorm dyktighet». Men hans åndelige krefter ble ikke balansert av hans skarpe sinn og han hadde den tvilsomme æren i å lede et folk som lett underla seg demagoger. 

[[Konstantine Paparrigopoulos|Konstantine Paparregopoulos]], en betydelig gresk moderne historiker, understreker hans «åndelige evner» og sammenligner ham med [[Themistokles]], men han trekker så frem at alle disse gavene skapte en «forræder, en dristig og uren mann».<ref>Κ. Paparrigopoulos, ''History of the Greek Nation'', Αβ, 264–8.</ref> Walter Ellis mener at hans handlinger var opprørende, men at de ble utført med tankeløst mot.<ref>W. Ellis, ''Alcibiades'', 18.</ref> David Gribble hevder at Alkibiades' handlinger mot sin by ble misforstått og tror at «spenningen som førte til Alkibiades' splittelse med byen var mellom hans rent personlige og samfunnets verdier.»<ref name="Gribble55">D. Gribble, ''Alcibiades and Athens'', 55 &c.</ref> 

[[Russell Meiggs]], en britisk historiker med antikken som spesialfelt, sier at den athenske statsmannen var absolutt skruppelløs til tross for hans store sjarm og briljante evner. Ifølge Meiggs ble hans handlinger diktert av egoistiske motiver og hans feide med [[Kleon]] og hans etterfølgere. Den samme forskeren understreker det faktum at «hans eksempel av rastløst og udisiplinert ambisjon styrket anklagen som ble ført frem mot Sokrates.» Athanasios G. Platias og Konstantinos Koliopoulos, professorer i strategiske studier og [[internasjonal politikk]], sier enda mer kritisk at Alkibiades' egne argumenter «burde være nok til å fjerne tanken om at Alkibiades var en stor statsmann, slik noen mennesker fremdeles tror.»<ref>A.G. Platias and C. Koliopoulos, ''Thucydides on Strategy'', 240.</ref>