Redigerer Afghanistan (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{trenger oppdatering}}
=== Politisk system ===
{{Hovedartikkel|Afghanistans politiske system}}
[[Fil:Afghan parliament in 2006.jpg|thumb|Det afghanske parlamentet i 2006]]
Historisk sett har den afghanske politikken bestått av maktkamper, blodige statskupp og ustabile maktoverføringer. Med unntak av en militærjunta har landet blitt styrt med så å si alle styreformer, blant annet som et [[monarki]], en [[republikk]], et [[teokrati]] og en [[Kommunisme|kommuniststat]]. I perioden 1978-87 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster, og fra 1992 var det en islamsk republikk. Denne republikken ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen fra 1996 til 2001. Siden den sovjetiske invasjonen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet.

Etter regimeskiftet ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling, [[Loya jirga]], og en grunnlovskommisjon, som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov. Forslaget ble vedtatt av Loya jirga i januar 2004. Grunnloven som erstattet den gamle fra 1964 og som ble ratifisert av Loya jirga i 2004, omstrukturerte staten som en [[islamsk republikk]] bestående av tre grener; [[utøvende makt|utøvende]], [[lovgivende makt|lovgivende]] og [[dømmende makt]]. Den tidligere grunnloven hadde i praksis vært ute av kraft siden monarkiets fall 1973. [[Afghanistans grunnlov|Landets grunnlov]] anses som en av de mest demokratiske i den islamske verden og sørger for likestilling av folk tilhørende alle religioner og etniske grupper, samt mellom kjønn.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Ahmed Rashid
  | utgivelsesår= 2008
  | tittel= Descent into Chaos: the United States and the Failure of Nation Building in Afghanistan
  | utgivelsessted= New York
  | forlag=Viking
  | side=s.&nbsp;217
  | isbn=978-0-670-01970-0
  | språk=engelsk
 }}</ref>

Den nye grunnloven fastslår at den utøvende presidenten og de to visepresidentene skal velges direkte av folket for en periode på fem år. Etter to perioder kan ikke presidenten og visepresidentene stille til valg igjen. En presidentkandidat må være en muslim, afghansk statsborger og minst 40 år gammel. Presidentkandidaten nominerer to kandidater til stillingen som visepresident. Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode, samt øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Han har også makt til å bestemme over sin regjering, samt tildeling av stillinger i militæret, politiet og provinsielle regjeringer med samtykke fra parlamentet. Presidenten er ansvarlig for å utpeke de 25 ministrene som må godkjennes av nasjonalforsamlingen, ''Meli Shura''. Forsamlingen består av to kamre: Senatet (''[[Meshrano Jirga]]'') og folkekammeret (''[[Wolesi Jirga]]''). Wolesi Jirga velges i direkte valg for fem år og har (etter valget i 2005) 249 medlemmer; 68 av plassene er reservert for kvinner og ti plasser er reservert for minoriteten av nomadiske [[Kuchi-folket|kuchi-folk]]. Meshrano Jirga har 102 medlemmer, hvorav en tredjedel er representanter for provinsene (med en funksjonstid på fire år), en tredjedel for distriktene (for tre år) og en tredjedel er utpekt av presidenten (for fem år). Halvparten av de sistnevnte skal være kvinner.

Sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen utgjør provins- og distriktsguvernørene Loya jirga, som kan sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerer også som riksrett.

Den dømmende myndighet består av ''[[Stera Mahkama]]'' (høyesterett), lagmannsretten og domstoler på lavere nivå. Høyesteretten består av ni dommere som presidenten utnevner for en periode på fem år og som godkjennes av parlamentet. Dommerne må være minst 40 år gamle før tjenestegjøring, ikke tilhøre noe politisk parti og må ha en grad i rettsvitenskap eller islamsk lovgivning. Stera Mahkama har også [[prøvelsesrett]].

=== Statsoverhode og regjering ===
{{Se også|Liste over Afghanistans ledere}}
[[Fil:Inauguration of President Hamid Karzai in December 2004.jpg|right|thumb|Hamid Karzai ble tatt i ed 7. desember 2004 etter at han hadde vunnet presidentvalget.]]
[[Presidenten i Afghanistan|Presidenten]] er som nevnt statsoverhode i Afghanistan. Landet ble i tiden 2001-2014 ledet av Karzai-administrasjonen med [[Hamid Karzai]] som president og leder. Karzai ble håndplukket av [[George W. Bush|Bush]]-administrasjonen å lede et interimsstyre etter Talibans fall. Fra 2014 styres landet av president [[Ashraf Ghani Ahmadzai]]. Blant de valgte representantene i 2005 var det tidligere mujahedin, Taliban-medlemmer, kommunister, reformister og islamske fundamentalister. 28 % av representantene som ble valgt var kvinner, tre prosent mer enn kravet på minst 25 % kvinner fastsatt i grunnloven. Dette plasserte Afghanistan, lenge kjent under Taliban for dets undertrykkelse av kvinner, på 30.-plass med hensyn til prosentandel kvinnerepresentasjon i regjeringen. Karzais nåværende regjering består av medlemmer av [[Nordalliansen]] og en blanding av andre regionale og etniske grupper fra overgangsregjeringen som ble dannet av Loya jirga. Den tidligere [[monark]]en [[Mohammed Zahir Shah]] reiste tilbake til landet etter eksil i Roma, men ble ikke gjeninnsatt som konge og var til stede kun ved seremonier.

=== Politiske partier ===
{{Hovedartikkel|Liste over politiske partier i Afghanistan}}
Afghanistan har et [[flerpartisystem]] med flere politiske partier i utvikling,{{Omstridt}} der ofte ingen parti har en mulighet til å ha all makt alene og partiene må samarbeide med hverandre for å danne [[koalisjonsregjering]]er.{{Trenger referanse}}

De viktigste partiene i landet er [[Hizb ut-Tahrir]] («Frihetspartiet»),{{Trenger referanse}} [[Hezb-i-Islami]] («Det islamske partiet»){{Trenger referanse}}, [[Harakat-e Islami-yi Afghanistan]] («Afghanistans islamske bevegelse»){{Trenger referanse}} og [[Hizb-i-wahdat]] («Afghanistans islamske enhetsparti»){{Trenger referanse}}. Ingen av disse partiene har imidlertid stor innflytelse siden de er små og må gå sammen for å danne koalisjoner.{{Trenger referanse}} Blant disse er [[United National Front (Afghanistan)|United National Front]] en av de største.{{Trenger referanse}}

Et fåtall politiske partier er forbudt,{{Hvilke}}{{Trenger referanse}} enten på grunn av deres ideologi eller tidligere historie. [[Communist (Maoist) Party of Afghanistan]] («Det afghanske kommunist(maoist)partiet»){{Trenger referanse}}, [[Taliban]] («De som søker kunnskap») og [[Sazman-i Rihayi Afghanistan]] («Afghanistans frigjøringsorganisasjon»){{Trenger referanse}} hører med blant disse.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Afghanistans provinser|Distrikter i Afghanistan}}
Afghanistan er administrativt inndelt i 34 [[provins]]er (''velayat''), som hver har en hovedstad. Hver provins er delt inn i mange provinsielle [[distrikt]]er, og hvert distrikt dekker vanligvis en by eller flere [[bydel]]er. Landet har i dag 398 distrikter, men dette tallet er ventet å øke med fremtidig omorganisering av den administrative inndelingen.

I hver provins er det en [[guvernør]] (''waali'') som blir utnevnt av det afghanske innenriksdepartementet, mens [[prefekt]]er for distriktene i provinsen utnevnes av provinsguvernøren. Guvernøren er representant for den sentrale regjeringen i Kabul, og er ansvarlig for alle administrative og formelle saker. Regjeringen i Kabul har imidlertid ikke kontroll over hele landet. Den provinsielle [[politimester]]en utnevnes også av innenriksdepartementet, og arbeider sammen med guvernøren i alle politirelaterte saker for alle byene eller distriktene i den bestemte provinsen.

Det er et unntak i hovedstaden (Kabul) der [[ordfører]]en velges av den [[Presidenten i Afghanistan|afghanske presidenten]], og er helt uavhengig av prefekturet [[Kabul (provins)|Kabul]].

{|
|
* <small>1</small> [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]]
* <small>2</small> [[Badghis (provins)|Badghis]]
* <small>3</small> [[Baghlan (provins)|Baghlan]]
* <small>4</small> [[Balkh (provins)|Balkh]]
* <small>5</small> [[Bamiyan (provins)|Bamiyan]]
* <small>6</small> [[Daikondi (provins)|Daikondi]]
* <small>7</small> [[Farah (provins)|Farah]]
* <small>8</small> [[Faryab (provins)|Faryab]]
* <small>9</small> [[Ghazni (provins)|Ghazni]]
* <small>10</small> [[Ghowr (provins)|Ghowr]]
* <small>11</small> [[Helmand (provins)|Helmand]]
* <small>12</small> [[Herat (provins)|Herat]]
* <small>13</small> [[Jowzjan (provins)|Jowzjan]]
* <small>14</small> [[Kabul (provins)|Kabul]]
* <small>15</small> [[Kandahar (provins)|Kandahar]]
* <small>16</small> [[Kapisa (provins)|Kapisa]]
* <small>17</small> [[Khost (provins)|Khost]]
|
* <small>18</small> [[Konar (provins)|Konar]]
* <small>19</small> [[Kunduz (provins)|Kunduz]]
* <small>20</small> [[Laghman (provins)|Laghman]]
* <small>21</small> [[Lowgar (provins)|Lowgar]]
* <small>22</small> [[Nangarhar (provins)|Nangarhar]]
* <small>23</small> [[Nimruz (provins)|Nimruz]]
* <small>24</small> [[Nurestan (provins)|Nurestan]]
* <small>25</small> [[Oruzgan (provins)|Oruzgan]]
* <small>26</small> [[Paktia (provins)|Paktia]]
* <small>27</small> [[Paktika (provins)|Paktika]]
* <small>28</small> [[Panjshir (provins)|Panjshir]]
* <small>29</small> [[Parvan (provins)|Parvan]]
* <small>30</small> [[Samangan (provins)|Samangan]]
* <small>31</small> [[Sar-e Pol (provins)|Sar-e Pol]]
* <small>32</small> [[Takhar (provins)|Takhar]]
* <small>33</small> [[Vardak (provins)|Vardak]]
* <small>34</small> [[Zabol (provins)|Zabol]] 
|
[[Fil:Afghanistan provinces numbered.png|300px|Kart som viser provinsene i Afghanistan.]]
|}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:GI_shows_an_Afghan_officer_an_M16.jpg|thumb|En amerikansk soldat viser sin afghanske motpart hvordan [[M16|M16-geværet]] skal brukes. Afghanistan og USA arbeider tett sammen med å bekjempe [[Taliban]]-opprørerne i landet.]]
Det afghanske forsvarsbudsjettet for 2008 hadde en total ramme på ca. 172 millioner amerikanske dollar, og forsvarsutgiftene utgjorde dermed 2,2 % av [[BNP]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://milexdata.sipri.org/result.php4 
 |tittel=The SIPRI Military Expenditure Database 
 |besøksdato=2010-05-19 
 |utgiver=Stockholm International Peace Research Institute 
 |språk=engelsk 
 |dato=2009 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120503052200/http://milexdata.sipri.org/result.php4 
 |arkivdato=2012-05-03 
}}</ref> Det afghanske forsvaret består av de to våpengrenene [[Afghanistans nasjonalhær|Nasjonalhæren]] og [[Den afghanske nasjonalhærens luftkorps|Luftkorpset]]. I tillegg eksisterer [[Afghanistans nasjonalpoliti]] og [[Afghanistans grensepoliti|grensepoliti]], samt autoriserte militser rundt om i landet. Siden Afghanistan er en innlandsstat har den ingen marine. Det er allmenn verneplikt for menn og kvinner i en fireårsperiode fra fylte 22 år.

Nasjonalhæren har for tiden (per januar 2010) ca. 108&nbsp;000 soldater, men det er planer om å øke styrken til 260&nbsp;000 innen 2014.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.washingtonexaminer.com/politics/Afghan-army-and-police-forces-must-grow-much-larger-8117910-53504267.html 
 |tittel=Afghan army and police forces must grow much larger 
 |besøksdato=2010-05-19 
 |dato=18. august 2009 
 |verk=Washington Examiner 
 |språk=engelsk 
 |forfatter=Kagan, Kimberly 
}}{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De afghanske styrkene trenes i hovedsak av ISAF og [[USAs forsvar|det amerikanske forsvaret]]. Luftkorpset har en mannskapsstyrke på ca. 8000 og råder over 40 fly og helikoptre, de fleste fra [[Sovjetunionen|sovjettiden]]. På grunn av det foreldede utstyret er luftvåpenet i stor grad ubrukelig. Grensevakten har en styrke på ca. 12&nbsp;000 og paramilitære styrker/politi på ca. 70&nbsp;000. Det nasjonale forsvaret plages av ineffektivitet og endemisk korrupsjon.<ref>{{Cite web|author=4:39 p.m. ET |url=http://www.msnbc.msn.com/id/34290420 |title=U.S. surge is big, Afghan army is crucial - Afghanistan- msnbc.com |publisher=MSNBC |date=5. desember 2009 |accessdate=29. desember 2009}}</ref> [[Desertering]] er et annet betydelig problem i den afghanske hæren. Frem til september 2009 sluttet en av fire soldater i aktiv tjeneste i den afghanske hæren i løpet av tolv måneders perioden, ifølge data fra det amerikanske forsvarsdepartementet og generalinspektøren for rekonstruksjon i Afghanistan.<ref>{{Kilde www
 |url=http://ipsnews.net/index.asp
 |tittel=As Threat of Eviction Looms, Artists Face Uncertain Future
 |besøksdato=2010-05-19
 |verk=Inter Press Service News Agency
 |språk=engelsk
 |forfatter=Moxley, Mitch
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100520070156/http://www.ipsnews.net/index.asp
 |arkivdato=2010-05-20
 }}</ref>

Helt siden Taliban-regimet ble fjernet har Afghanistans nye regjering opprettholdt tette bånd til USA og andre medlemmer av [[NATO]]. Mer enn 22 NATO-land har sendt tusenvis av soldater til Afghanistan som en del av [[International Security Assistance Force]] (ISAF). Utenom nære militære forbindelser har Afghanistan også sterke økonomiske forbindelser med NATO-medlemmer og andre allierte. USA er den største bidragsyteren til Afghanistan, fulgt av Japan, Storbritannia, Tyskland og India.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.usaid.gov/policy/budget/cbj2007/ane/af.html
 |tittel=USAID Budget: Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=7. juni 2006
 |utgiver=USAID
 |språk=engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101106142147/http://www.usaid.gov/policy/budget/cbj2007/ane/af.html
 |arkivdato=2010-11-06
 }}</ref>

Forholdet mellom Afghanistan og nabolandet [[Pakistan]] svinger ofte. Pakistan hadde stor innflytelse i Afghanistan på grunn av nære forbindelser med de fleste Taliban-lederne.<ref>{{Kilde www
 |url=http://edition.cnn.com/TRANSCRIPTS/0109/20/se.17.html
 |tittel=Hotline: America's New War, Pakistan's Influence
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=20. september 2001
 |utgiver=CNN
 |språk=engelsk
}}</ref> Denne innflytelsen har imidlertid gradvis gått nedover siden Talibans fall. Likevel er det tette sikkerhetsmessige og økonomiske bånd mellom nabolandene i dag. Afghanistan har også sterke historiske og kulturelle forbindelser med nabolandet [[Iran]], ettersom begge landene var en del av [[Stor-Iran]]. I tillegg har landet gode relasjoner til en rekke tidligere sovjetstater, særlig [[Russland]], [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og [[Turkmenistan]].

Afghanistan ble medlem av [[FN]] i 1946 og er med i de fleste av FNs særorganisasjoner, som for eksempel [[Verdensbanken]]. Landet har [[Organisasjoner med observatørstatus i FN|observatørstatus]] i [[WTO]] og er med i [[Den internasjonale straffedomstolen|ICC]].<ref>{{Kilde bok
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= Der Fischer Weltalmanach 2008
  | utgivelsessted=Frankfurt
  | forlag= Fischer Taschenbuch-Verlag
  | isbn=978-3-596-72008-8
  | språk=tysk
 }}</ref> Afghanistan er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som [[Den islamske konferanse]], [[Den islamske utviklingsbank]] (IDB), [[Colombo-planen]] og [[Economic Cooperation Organization|ECO]].

=== Flagg, symboler og ordener ===
Det [[Afghanistans flagg|afghanske nasjonalflagget]] har blitt skiftet mer enn 20 ganger siden 1900. De fleste flaggene hadde tre horisontale eller vertikale striper i grønt, hvitt (eller rødt) og svart, noen med islamske inskripsjoner, andre med statens våpen i midten. Dagens flagg ble godkjent av interimregjeringen og innført 26. januar 2002. Det er stort sett identisk med flagget som ble benyttet under kongedømmet fra 1930 til 1973. Flagget er en vertikal [[trikolor]] i svart, rødt og grønt (regnet fra stangen), med det hvite riksvåpenet i midten.

I likhet med nasjonalflagget har også riksvåpenet til Afghanistan blitt endret flere ganger. [[Afghanistans riksvåpen|Afghanistans nåværende riksvåpen]] ble tatt i bruk i 2002 og modifisert i 2004. Det består av en stilisert moské med en bønnenisje og alter, flankert på begge sider av flagg på flaggstenger. Over moskeen står det «Allahu Akbar», arabisk for «Gud er stor». Moskeen er omkranset av et ombundet hveteaks, der det nederst er skrevet «Afghanistan». Øverst, der aksene møtes, er det en inskripsjon av [[shahadah]] på arabisk. Under moskeen står årstallet 1298, som i den [[Islamsk kalender|islamske solkalender]] tilsvarer 1919, da landet oppnådde uavhengighet fra Storbritannia.

=== Forholdet til Norge ===
Norge har ikke hatt noen direkte politiske og/eller kulturelle forhold til Afghanistan, men har gjennom bidrag til krigen i Afghanistan skapt gode bilaterale forbindelser mellom landene. Disse forbindelsene er skapt gjennom blant annet [[De forente nasjoner|FN]] og [[NATO]]. [[Afghanistankomiteen|Afghanistankomiteen i Norge]] (AiN) er et eksempel på en norsk hjelpeorganisasjon som driver diverse nødhjelpsprosjekter i landet. Norge har hatt tilstedeværelse i Afghanistan i form av uavhengige hjelpeorganisasjoner i mer enn 30 år.<ref name="landsider" /> I de senere år har den norske tilstedeværelsen i Afghanistan vært ekstra sterk, med omfattende sivilt og militært nærvær. Rundt 500 menn og kvinner deltar for tiden i den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISAF).<ref name="landsider"/>
[[Fil:Norwegian ISAF soldiers.jpg|right|thumb|Norske [[ISAF]]-soldater]]
Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære operasjoner i utlandet var 1&nbsp;315 millioner kroner i 2008. I Afghanistan var det norske bidraget en stabiliseringsstyrke i Meymaneh i Faryab-provinsen, en utrykningsstyrke basert i Mazar-e-Sharif og en spesialstyrke i Kabul-området.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.regjeringen.no/pages/2251058/PDFS/PRP200920100001_FDDDDPDFS.pdf
 |tittel=Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2009-2010)
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=2. oktober 2009
 |utgiver=Det Kongelige Forsvarsdepartement
 |språk=norsk
}}</ref> Det norske forsvaret bidro dessuten med støtte til utvikling av [[Anestesiologi|anestesimiljøet]] ved Balkh sykehus<ref>{{Kilde avis|tittel = Bærekraftig afghansk anestesikompetanse|dato = 01.07.2013|url = http://tidsskriftet.no/article/3211102|utgivelsessted = |byrå = Tidsskrift for Den norske legeforening|år = 2013|etternavn = Haga}}</ref> og [[sanitet]]sutdanning av den lokale politistyrken i Mazar-e Sharif<ref>{{Kilde avis|tittel = Afghanistan - politiopprustning for den avgjørende timen|dato = 01.07.2014|byrå = Tidsskrift for Den norske legeforening|år = 2014|url = http://tidsskriftet.no/article/3210997|etternavn = Haga}}</ref>. Den norske bistanden har tre hovedsatsinger: Landsbyutvikling, skole og et godt styresett. Afghanistans betydning i [[Utenriksdepartementet (Norge)|norsk utenrikspolitikk]] fører til hyppige og høytstående besøk til landet, både fra militær og sivil side.

Afghanistan er representert i Norge med ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Afghanistan gjennom ambassade i Kabul. Den sistnevnte ambassaden ble opprettet i 2001, og er én av Norges største ambassader.<ref name="landsider" />