Redigerer Øvre Eiker (avsnitt)

=== Industri ===

==== Treforedlingsindustri ====
Det ble anlagt en rekke sager som utnyttet kraften fra elvene, da spesielt ved bielvene. Bare under herregårdene [[Sem (setegård)|Sem]] og [[Fossesholm]] var det ti vannsager. [[Tømmerfløting|Fløtingen]] og [[Sagbruk|sagene]] var viktige for utviklingen ikke bare i Eiker men for hele [[Drammensregionen]].

Med all sagbruksvirksomheten ble det også etablert [[Treforedling|treforedlingsindustri]] i Eiker. [[Haugianisme|Haugianerne]] anla Ekers Papirfabrik allerede i 1801, det var den tredje papirfabrikken som ble satt i drift i Norge. I [[Vestfossen]] ble også Vestfossen Træmassefabrik og Borchs Træsliberi, senere Ekers Træsliberi, startet i perioden 1868-70. Treforedlingen skjøt for alvor fart ved etableringen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i 1886, som var Norges første produsent av sulfittcellulose, dette var en bedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet [[Skotselv Cellulosefabrik]] og i 1889 [[Holmen Hellefoss|Hellefos Træsliberi]].

Dampsagene tok etter hvert over for vannsagene, Eker Dampsag & Høvleri, fra 1899 og Loe Brug var eksempler på det. Når elektrisitet var kommet til Eiker ble firmaer som Haugsund Elektriske Sag & Høvleri etablert. Denne bedriften ble startet opp i 1912, gikk konkurs i 1931 og startet opp igjen som Haugsund Sag & Høvleri i 1932, med drift frem til 1954. Også trevarebedrifter ble etablert, her kan nevnes Vestfossen Trævarefabrik, som ble startet i 1914 og var i drift fram til 1970-tallet, og Hokksund Trevarefabrikk.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/?s=Glimt+fra+industrien+p%C3%A5+Eiker|tittel=Søkeresultater for "Glimt fra industrien på Eiker" {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-5-1|tittel=Før den industrielle revolusjon|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

==== Meierier og møller ====
Det var en rekke mindre [[Meieri|meierier]] på Øvre Eiker, tre av de større var Vestfossen Meieri (etablert i 1884), Fiskum Meieri (etablert i 1887), og Haugsund Meieri som ble etablert i 1891; alle tre meieriene fortsatte fram til sammenslåingen i Eiker Meieri i 1958. Da flyttet de til nye lokaler på Langebru i Hokksund.

Det lå en rekke møller langs elvene, da spesielt ved bielvene. Hoens nedre mølle, som nå har navnet [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] Agri SA Region 4 avd Eiker Mølle, ble etablert ved [[Hoenselva]] i 1897 og overtatt av Øvre Eiker kommune i 1914.<ref name=":2" />

==== Tekstilindustrien ====
Utenfor Vestfossen ble også [[Fredfoss Uldvarefabrik|Fredfoss Uldvarefabrikk]] satt i drift i 1895, det var den største bedriften som ble etablert i Eiker på denne tiden. Den ble en del av de fem bedriftene i [[De Forenede Ullvarefabrikker|De Forenede Uldvarefabrikker]] i 1916.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fredfoss_Uldvarefabrikk#:~:text=Fredfoss%20Uldvarefabrikk%20etter%20utvidelsene%20i%201912.%20Fredfoss%20Uldvarefabrikk,R%C3%B8kebergtjern%20f%C3%A5r%20god%20fart%20ned%20den%20bratte%20lia.|tittel=Fredfoss Uldvarefabrikk – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-03|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Et spinneri ble anlagt i Vestfossen på 1840-tallet og siden utvidet med veveri, bedriften het Nøsted Dampvæveri.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/N%C3%B8sted_Dampv%C3%A6veri|tittel=Nøsted Dampvæveri – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-03|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

[[Eiker Trikotagefabrikk]] ble etablert i Hokksund i 1923 og var i virksomhet til 1975.<ref name=":2" />

==== Glassverk ====
Det berømte glassverket [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]] ble startet i Hokksund i 1741 og var i drift fram til 1776.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://buskerudmuseet.com/nostetangen-norsk-glassmuseum/|tittel=Nøstetangen Norsk glassmuseum – Buskerudmuseet|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO|arkiv-dato=2021-07-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210711061605/https://buskerudmuseet.com/nostetangen-norsk-glassmuseum/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/nostetangen-norsk-glassindustris-vugge/|tittel=Nøstetangen – norsk glassindustris vugge {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref>

==== Jernverk og støperi ====
[[Hassel Jernværk|Hassel jernverk]] startet produksjon av støpte ovnsplater og andre ulike typer jerngods i 1649, og driften her varte i over 200 år.

Norsk Elektrisk Stålstøperi ble anlagt i Hokksund i 1916, men gikk konkurs allerede i 1922.<ref name=":2" />

==== Bergverksindustri ====
[[Eiker Kobberverk|Bergsgruvene]] med kobberholdige forekomster har blitt utnyttet i flere perioder fra 1620, blant annet av [[Kongsberg Sølvverk]] på 1700-tallet. Ekers Kobberværk drev i årene 1848-1878, Haugsunds Kobberværk i årene 1874-1880, Ekers Kobberværk i årene 1885-1889, og i 1993 prøvde A/S Mermine å benytte ny teknologi for å utvinne metaller og mineraler, men denne virksomheten ble innstilt etter kort tid.

I 1727 satte Kongsberg Sølvverk i gang drift i nordenden av [[Kjennerudvannet]], og her var det aktivitet helt fram til 1782, om enn ikke sammenhengende. [[Skarragruvene]] var i drift under Kongsberg Sølvverk i årene 1769-1798 og ble drevet på sølv og til dels gull.

I Christianus VI og Sophie Magdalenas grube ved [[Dørja (Øvre Eiker)|Dørja]] ble det forsøkt drift på 1730-tallet.

Et annet viktig gruveområde på 1800-tallet var Krambudalen øst for Ekeren.

Rundt 1900 ble det en oppsving i gruvedriften igjen, særlig i området rundt [[Fiskum]]. Firmaer som britiske The Royalberg Copper Mines Ltd og The Fiskum Syndicate limited.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kulturminner-pa-ovre-eiker-skarragruvene/|tittel=Kulturminner på Øvre Eiker Skarragruvene {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/bergsgruvene-ekers-kobberverk/|tittel=Bergsgruvene – Ekers Kobberverk {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/skjelbreddalsgruvene/|tittel=Skjelbreddalsgruvene {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO}}</ref>

==== Annen industri ====
Det var også mye annen industri på Øvre Eiker, for eksempel Braathens [[Garving|garveri]] i Hokksund på 1800-tallet. På 1800-tallet lå det også en [[Treolje|treoljefabrikk]] ved Gunhildrud på Fiskum, som ble drevet av gårdens eiere. Treolje ble brukt til belysning, men ble snart utkonkurrert av jordolje.

Clausen, Kaldager & Co startet i [[Skotselv]] i 1903 med produksjon av måleutstyr, blant annet manometre og ble derfor på folkemunne kalt «Manometer'n», bedriften eksisterer fortsatt under navnet Hypteck AS.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/hypteck-og-teamtrade-fusjonerer/194307|tittel=Hypteck og Teamtrade fusjonerer|besøksdato=2021-08-03|dato=2015-09-04|fornavn=Joachim|etternavn=Seehusen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://hytech.no/|tittel=Home|besøksdato=2021-08-03|språk=en-US|verk=Hytech}}</ref>

Eker Cementvarefabrik ble etablert på Losmoen i 1913, med produksjon av takstein og sementrør frem til 1995. Loe Betong ligger også på Losmoen og har eksistert siden 1933.

I 1951 etablerte A/S [[Lettbetong|Norsk Ytong]] seg ved Sem mellom Hokksund og Vestfossen, med produksjon av [[lettbetong]], bedriften fortsatte produksjonen til 2000.

[[OSO Hotwater]] som produserer [[Varmtvannsbereder|varmtvannsberedere]] flyttet fra Oslo på slutten av 1950-tallet og etablerte seg på Loesmoen, hvor de fremdeles holder til.<ref name=":2" />
[[Fil:Haugsund Middelskole i Øvre Eiker fra 1902.jpg|miniatyr|300x300pk|Haugsund Middelskole i Øvre Eiker fra 1902.]]