Redigerer «Kronan» (avsnitt)

== Gjenoppdagelse ==
[[Fil:Diving bell.jpg|mini|upright|En rekonstruksjon av en dykkerklokke av samme type som den som brukes for å berge kanoner fra «Vasa» og «Kronan» på slutten på 1600-tallet. Utstilling på Marinmuseum i Karlskrona.]]
Marineteknikeren og amatørhistorikeren [[Anders Franzén]] forsøkte på 1950-tallet å finne eldre vrak i Østersjøen; han ble kjent da han i 1954 fant regalskipet «Vasa» som sank i 1628. På en liste over kjente vrak, utarbeidet av Franzén, var «Kronan» med. I nærmere 30 år undersøkte han og andre havbunnen ved Ölands østkyst. I 1950- og 1960-årene undersøkte man utenfor Hulterstad, først med slepetau og senere med ekkolodd. I 1971 fant man noen planker som man trodde kunne tilhøre «Kronan». Senere i 1970-årene klarte man å begrense søkeområdet med hjelp av en [[sonar|sidescan-sonar]] og et [[magnetometer]], et instrument som leste av forekomster av jern. Ved hjelp av undervannskameraer fikk man i august 1980 se de første bildene av vraket.<ref>Ahlberg, Börjesson, Franzén & Grisell. "Kronan hittas" i Johansson (1985), s. 192-205</ref>

Restene av «Kronan» ligger på 26 meters dyp om lag seks kilometer øst for byen Hulterstad på sørøstre Öland. Siden oppdagelsen i 1980 har man hver sommer dykket på vrakplassen og berget og registrert mer enn 30&nbsp;000 gjenstander. Vilkårene for [[Marinarkeologi|marinarkeologisk arbeid]] er gunstige ettersom vraket ligger langt fra land, utenfor de vanlige [[Skipsled|seilingledene]]. Vraket har heller ikke blitt skitnet til av landbasert forurensing eller vegetasjon. Sikten, spesielt på forsommeren, er god og kan være på over 20 meter. Bunnen består av lys, ren sand som reflekterer sollyset fra overflaten; dette gjør arbeidet med kartlegging og videodokumentasjon enklere. Per 2008 var 85 % av området kartlagt og «Kronan» har utviklet seg til et av de best dokumenterte marinarkeologiske prosjekter i Østersjøen.<ref name="KP08">Kronanprosjektet (2008)</ref>

=== Kanonene ===
«Kronan» var i sin samtid verdsatt til cirka 326&nbsp;000 daler i sølvmynt. Kanonene alene var verdt 166&nbsp;000 daler, litt mer enn halvparten av fartøyets totale verdi. Tidlig i 1660-årene hadde svenske myndigheter hentet opp nesten alle kanonene fra «Vasa». Kommandør Paul Rumpf og admiral [[Hans Wachtmeister]] hadde ansvaret for bergingsoperasjonen utenfor Hulsterstad. Med hjelp av spesialbygde [[dykkerklokke]]r hentet man i årene 1679–86 opp 60 kanoner til en verdi på 67&nbsp;000 daler. I 1960-årene utførte Bo Cassel prøvedykk med en dykkerklokke av samme type som den de brukte på 1600-tallet ved vrakplassen for «Vasa». Sommeren 1986 gjenopptok man forsøket på «Kronan». Prosessen krevde både erfaring og gode værforhold.<ref>Johansson (1993), s. 129-133</ref> Selv om arbeidsforholdene kunne være vanskelige, med kaldt vann og ustadig vær, ga operasjonen gode resultater. Historikeren Björn Axel Johanssom mener at de samlede lønnsutgiftene for samtidige dykkersesonger var mindre enn 2000 daler, noe som tilsvarte verdien av en eneste av de store 36-punds kanonene.<ref>Johansson (1993), s. 156-158</ref>

=== Gjenstander fra vraket ===
[[Fil:MS Calmare Nyckel.jpg|mini|M/S «Calmare Nyckel» har vært dykkernes base under utgravningene av «Kronan» siden 1991 og er et av mange fartøyene som brukes av prosjektet.<ref>Kronanprojektet (1991)</ref>]]
Siden oppdagelsen av «Kronan» i 1980 er over 30&nbsp;000 gjenstander berget og katalogisert av arkeologene. Funnene varierer fra bronsekanoner på fire tonn til fragmenter av eggeskall.<ref name="KP08" /> Under utgravningene har man jevnlig funnet verdifulle og unike objekter. Ett av de første funnene var et lite kabinettskap med ni skuffer som inneholdt navigasjonsinstrumenter, pipeverktøy, mynter, bestikk og skrivesaker, gjenstander som trolig tilhørte en av offiserene.<ref>Einarsson (2001), s. 30</ref>

Ettersom «Kronan» var et admiralskip var det store pengesummer om bord. Foruten lønn til mannskapet hadde man behov for en krigskasse til uforutsette utgifter. I 1982 ble det funnet 255 gullmynter, det største enkeltfunn av gullmynter noensinne i Sverige, de fleste av dem [[dukat]]er. Myntene kommer fra ulike steder, noen er fra Kairo, Reval (Tallinn) og Sevilla. Ytterlig 46 dukater ble funnet sommeren 2000.<ref>Einarsson (2001), s. 33-34</ref> Myntsamlingen utgjør trolig den største gullskatten som noensinne har blitt funnet i Sverige. Funnet er likevel for lite for å rekke til større utgifter; man har derfor antatt at det var fra Lorentz Creutz' personlige kasse. På restene av [[banjer]]en ble over 900 sølvmynter funnet i 1989. Det var den største marine sølvmyntsamlingen som var funnet i Sverige til den tid. En betydelig større sølvskatt på nesten 6300 mynter ble funnet i 2005, deretter en enda større med cirka 7000 mynter det neste året.<ref>Gainsford & Jonsson (2008)</ref> Sølvskatten fra 2005 består nesten helt og holdent av 4-øresmynter preget i 1675, totalt mer enn 1 % av den totale produksjonen av årets 4-øringer.<ref>Einarsson (2005), s. 15</ref>

Flere musikkinstrumenter er blitt funnet, blant andre en [[trompet]], tre [[fiolin]]er og en [[viola da gamba]]. Disse må ha vært kostbare og kan ha tilhørt offiserene eller en av adminralens musikere.<ref>Einarsson (2001), s. 31</ref> I 1997 fant man en flettet kurv som var fylt med tobakk og finere matvarer og krydder: ingefær, plommer, druer og kanelstenger.<ref>Einarsson (2001), s. 36</ref>

Omtrent 7 % av funnmaterialet er tekstiler. Mange av plaggene, spesielt de som tilhørte offiserene, er godt bevart og har gitt ny kunnskap om hvordan man tilvirket plagg på siste del av 1600-tallet.<ref>Pousette (2009)</ref>